Annonse
Hanne Stenvaag kommenterer problemene som har oppstått rundt skolekretsdelinga i Tromsø, etter at nye Sommerlyst skole (bildet) har viste seg å ha for liten kapasitet. Foto: Nordlys arkiv

Hvordan skal vi løse utfordringene med at Sommerlyst skole er blitt bygget for liten?

Jeg mener at når premissene er så totalt endret fra høringsforslaget fram til forslag til vedtak som nå foreligger til kommunestyret, burde man hatt en ny høringsrunde, slik at stemmene til de som i størst grad rammes av det foreliggende forslaget også kunne høres.

Med bakgrunn i det enstemmige vedtaket i Utdannings- og oppvekstkomiteen om å splitte både Gyllenborg og Prestvannet skolekretser, ser jeg meg nødt til å peke på noen sider ved prosessen, og noen viktige argumenter som jeg ikke kan se har kommet godt nok fram i den offentlige debatten.

I det opprinnelige høringsforslaget var det lagt til grunn at hele klasser og barnekull fra en barneskole skulle overføres til samme ungdomsskole, slik at venner slipper å bli skilt. En av grunnene til at dette prinsippet nå er lagt til side, er ifølge avdelingsdirektør Kari Henriksen at foreldrene ikke syntes dette var viktig, noe kommuneadministrasjonen har lyttet til. Problemet med denne uttalelsen, er at det synes som administrasjon og politikere ikke har tatt inn over seg at høringsforslaget la til grunn at barnekull ikke skulle splittes, og at alle som i dag rammes av og/eller har meninger om spørsmålet om å splitte barneskoler i mindre grad hadde grunn til å sende inn høringssvar FORDI SPØRSMÅLET IKKE VAR STILT.

Jeg har lest gjennom alle høringssvarene, og ser at et stort flertall av de som har sendt inn høringssvar som argumenterer for å dele barneskolekull etter adresse bor i Gyllenborg, sør for skillelinja som nå er trukket. Jeg har forståelse for at dette er en vanskelig sak, og at det er en sak som betyr mye for alle det gjelder. Dette inkluderer meg sjøl, som har et barn som går i 7. klasse på Gyllenborg, og som, i likhet med alle 7. klasseelever både på Gyllenborg og Prestvannet, er preget av denne prosessen. Jeg mener at når premissene er så totalt endret fra høringsforslaget fram til forslag til vedtak som nå foreligger til kommunestyret, burde man hatt en ny høringsrunde, slik at stemmene til de som i størst grad rammes av det foreliggende forslaget også kunne høres.

Min 7. klassing var selvfølgelig ikke fornøyd med å måtte bytte ungdomsskole fra Sommerlyst, hvor alle storesøsken har gått, men jeg hadde forståelse for det opprinnelige forslaget, og holdt fram positive sider ved Grønnåsen. For min del stiller saken seg annerledes når det nå ser ut til å bli vedtatt at barneskolekretsene skal deles. For det første er det en mye tyngre byrde å bære for 7. klassingen, som havner på en annen skole enn bestevennen i klassen som bor på andre siden av Kirkegårdsvegen. Fordi forslaget om å dele opp to barneskolekretser i overgang til ungdomsskolen ikke var tatt opp i høringsforslaget, har vi ikke fått en god nok debatt om ulempene og omkostningene ved å trekke nye geografisk baserte skillelinjer, som går på tvers av sosiale relasjoner som er bygget opp gjennom hele barneskolealderen. Selv om det settes sammen nye klasser på ungdomsskolen, er det stor forskjell på å bli fordelt på ulike skoler. Overgangen mellom barne- og ungdomsskole er en særlig sårbar overgang. En undersøkelse blant 7. klassinger (LNU 2017) viste at det barna var mest opptatt av var relasjonen til venner, og det å bli likt.

Jeg ønsker også å trekke fram et moment jeg ikke har hørt drøftet hittil i diskusjonen, nemlig hvordan en slik oppsplitting av to barneskoler vil få konsekvenser for hvordan elevgruppene settes sammen på barneskolen. Når det gjelder Gyllenborg skole, går den foreslåtte linja mellom de som skal til Sommerlyst og Grønnåsen forholdsvis parallelt med en av de tydeligste, om ikke DET TYDELIGSTE SOSIOØKONOMISKE SKILLET i Tromsø. Eller skal vi kalle det klasseskille? I levekårsundersøkelsen fra 2012 kom Sentrum aller dårligst ut i hele Tromsø. Gyllenborg skolekrets ble fremhevet som en skolekrets med elevgrunnlag fra områder som er svært ulike, ut fra de registrerte levekårsutfordringene.

Tidligere delte Gyllenborg skole elevgruppene geografisk. Mitt eldste barn gikk på Gyllenborg da klassene var delt slik. I hennes kull innebar det enormt stor forskjell på de to parallellklassene. Hennes klasse var preget av mye støy, store atferdsutfordringer, og ikke minst stor utskiftning av elever fra år til år, og dermed lite stabilitet. Parallellklassen hadde ingen av disse utfordringene. Slik jeg har forstått det, var blant annet erfaringene fra denne årgangen medvirkende til at man etterpå har satt sammen klassene på andre måter, noe erfaringen fra to andre elever på Gyllenborg har vist at var klokt. Det er sikkert for tidlig å si sikkert hvordan Gyllenborg skole vil velge å sette sammen klassene framover, hvis splitting av barneskolene blir vedtatt. Men utfordrende vil det bli uansett: enten går man tilbake til å dele opp klassene etter nord/sør for skolen, eller så vil hvert årskull måtte stå overfor den samme utfordrende situasjonen med sosiale relasjoner som bygges opp på barneskolen og som blir brutt etter det som for elevene oppleves som skillelinjer som gir helt tilfeldige utslag på deres sosiale relasjoner.

Jeg vil også peke på et viktig moment, som heller ikke har kommet fram i debatten, og som jeg ble gjort oppmerksom på fra foreldre på Prestvannet som har barn med samisk som andrespråk. Elevene med samisk som førstespråk er foreslått å overføres til Sommerlyst uavhengig av bosted. På Prestvannet går det også mange elever med samisk som andrespråk, som inngår i et samisk språkmiljø sammen med de som har samisk som førstespråk. Det er avgjørende for samisk språkutvikling å være sammen med venner som også lærer og bruker samisk til daglig, noe som vil forsvinne for de elevene som havner på nordsiden av skillelinja.

Jeg har snakket med foreldre til ungdommer som ble flyttet til Grønnåsen under bygginga av Sommerlyst skole. De hadde gode erfaringer med Grønnåsen, men la også vekt på at det da var et viktig moment at alle ble flytta, sånn at ungdommene ikke opplevde prosessen som at noen ble «tapere» og andre «vinnere».

Forslaget som foreligger vil sannsynligvis øke klasseskillene i Tromsø, det vil være svært negativt for samisk språkmiljø for mange ungdommer i Tromsø, mange som blir rammet av alternativet om å dele to skolekretser har ikke fått anledning til å bli hørt, og mange vennskap blant barn havner på hver sin side av en for dem vilkårlig satt grense. Selv om Rødt var blant de i komiteen som stemte for å dele to skolekretser, kommer jeg ikke til å kunne stemme for dette forslaget i kommunestyret på onsdag.

Hanne Stenvaag, mor til 7. klassing på Gyllenborg og vararepresentant i kommunestyret for Rødt

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse