Annonse
Det ligger i kortene at turistene fra utlandet svikter oss. Vi må derfor raskest mulig varsle at «søringkarantenen» skal opphøre i god tid før sommersesongen, skriver Ronni Møller Pettersen bl.a. om situasjonen for Nord-Norge.

Hvordan vil dette ende?

​​​​​​​De økonomiske scenariene som følge av koronakrisen er dramatiske. Samtidig er det håp om å få rask kontroll og få landet tilbake i arbeid igjen. Vitenskapsmenn over hele verden jobber på spreng for å få opp medisin og vaksine. Det er spørsmål om tid før de lykkes.

Verdens ledende økonomer forventer et økonomisk sjokk som er mer brutalt og omfattende enn man noensinne har opplevd.

De økonomiske scenariene som følge av koronakrisen er dramatiske. Samtidig er det håp om å få rask kontroll og få landet tilbake i arbeid igjen. Vitenskapsmenn over hele verden jobber på spreng for å få opp medisin og vaksine. Det er spørsmål om tid før de lykkes.

Først litt om hvor vi står nå. For tre måneder siden var det ingen som visste at SARS-CoV-2 eksisterte (koronaviruset). Nå har viruset spredd seg til nesten alle land, og smittet over en million mennesker som vi vet om, og mange flere som vi ikke vet om. Viruset har krasjet økonomier, fylt opp sykehus og tømt det offentlige rom. Det har skilt folk fra arbeidsplassene og vennene sine, og det har forstyrret det moderne samfunnet i en skala som de færreste noensinne har vært vitne til. Alle kriser oppleves som spesielle når de står på. Slik er det definitivt også med Korona-krisen.

Dette er i høyeste grad en flerdimensjonal krise i økonomisk forstand. Normal aktivitet forbys og det gjør at den normale flyt av varer, handel og betalinger brått og brutalt stopper opp.

Bedrifter får verken produsert eller solgt sine varer og tjenester. Folk får ikke inntekt. Finansmarkedene stivner og kapitalen flykter til såkalte trygge havner (for eksempel amerikanske dollar). For Norge blir alt dette ekstra krevende siden prisen på vår største eksportvare, oljen, nå kollapser, og verdien av vår valuta svekker seg kraftig. Så lenge trenden fortsetter, betyr det at vi får mindre å rutte med som følge av dyrere importvarer og et forventet moderat lønnsoppgjør.

Per i dag er faktisk arbeidsledigheten betydelig over det vi så under tiåret før andre verdenskrig, uvirkelige 15 prosent. Koronaviruset har dermed ført til lammelse av deler av produksjon, etterspørsel og finansmarkedene. I verste fall settes både langsiktig verdiskapning og velferd i fare. Bak konsekvensene, både de helsemessige og de økonomiske, er det både barn og familier. Og personlige tragedier. Det gjør at situasjonen føles ekstra håpløs. Samtidig har vi ikke noe valg. Alt henger sammen med alt – og alle må gjøre sitt. Derfor får den økonomiske utviklingen så stor oppmerksomhet mens epidemien herjer.

Uten økonomi, har vi verken helsevesen, velferd eller utdanning, slik vi kjenner institusjonene i dag. Skatt genereres som kjent av inntekt.

Dessverre er det for tidlig å si at det verste er over. Rett og slett fordi ingen vet hvordan virus, myndigheters tiltak for å begrense smitte, og omfanget av økonomiske stimulanser vil forløpe i tiden som kommer.

De økonomiske konsekvensene vil bli store. Verdens ledende økonomer forventer et økonomisk sjokk som er mer brutalt og omfattende enn man noensinne har opplevd. Selv med de mest ekstreme tiltakene fra sentralbanker og regjeringer noensinne, er det ingen selvfølge at man unngår en langvarig økonomisk krise. Et av skrekkscenariene er at et land havner i såkalt deflasjon. Vel og merke, en situasjon som er svært usannsynlig for Norge. Hva er deflasjon, og hvordan kan det utarte seg?

Deflasjon er det motsatte av inflasjon (prisstigning). Det er en generell prisnedgang i et land, enten som følge av redusert pengetilbud, eller som følge av nedgang i forbruk eller offentlige investeringer. Deflasjon kan skape en negativ spiral med fallende lønnsomhet, nedstengning av produksjon, redusert sysselsetting og svekket evne til å overholde låneforpliktelser.

Deflasjon starter gjerne med fallende etterspørsel, eller et negativt sjokk i etterspørselen – slik som vi opplever nå. Det fører videre til at noen forbrukere utsetter kjøp av varer og tjenester (eksempelvis bolig, fritidsutstyr), siden det kan bli billigere å kjøpe dem senere. Deflasjonen oppmuntrer dessuten befolkningen isolert sett til å spare, da den reelle verdien av bankinnskudd øker. Fallende etterspørsel og lavere priser fører til at bedriftenes inntekter avtar (som nå). Etterspørselen etter arbeidskraft blir som følge av det mindre (som nå), og lønningene faller fordi det ikke lenger er konkurranse om arbeidskraften..

Både bedrifter og husholdninger utsetter å låne penger til investeringer og boliger, ettersom gjeld blir tyngre å bære for hver dag som går. Med deflasjon faller også den økonomiske veksten og arbeidsledigheten stiger. Spiralen er selvforsterkende, og derfor vanskelig å snu. Selv om prisene faller, reduseres ikke gjelden din. Gjelden blir tyngre å betjene når lønningene faller (selv om rentebelastningen reduseres). Som igjen fører til at du handler mindre. Det blir med andre ord større forskjeller mellom fattig og rik.

Dette er ikke bare skrivebordsteori. Etter børskrakket i 1929 begynte prisene å falle. Fra 1930-1932 falt konsumprisene i USA med 10 prosent i året. Dette bidro til at industriproduksjonen i landet falt med 50 prosent, og BNP med nesten 30 prosent. Etter 1990 har også Japan opplevd dette. Fra 1995 til 2003 falt prisene i Japan med 1-2 prosent i året.

Deflasjon blir farlig når myndighetene ikke lenger har virkemidler tilgjengelige som kan hindre at deflasjonsspiraler settes i gang når prisene begynner å falle. Heldigvis er myndighetene i alle land klare over kostnadene ved vedvarende deflasjon og er opptatt av å hindre at deflasjonsforventninger får feste i befolkningen. I så måte er det verdt å huske at deflasjons- og resesjonsfrykten er en viktig årsak til at mange land i verden har holdt renter på, eller nær null. Og til og med operert med negative styringsrenter. I Norge er renten nå nær null, og staten er heldigvis i en meget solid finansiell posisjon, og kan øke utgiftene og redusere skattene, dersom vi skulle komme i en situasjon som tilsier det.

Hvordan vil dette ende? At myndighetstiltakene som settes inn hjelper, er det ingen tvil om, men dersom viruset fortsetter å herje kan myndighetene umulig erstatte all etterspørsel fra husholdninger og næringsliv i uoverskuelig fremtid.

Samtidig er det håp. Legemiddelfirmaer over hele verden jobber på høygir for å utvikle vaksine mot viruset og teste om eksisterende legemidler kan hjelpe. Hva lærdommen vil være når verden har lyktes med å bekjempe COVID-19, vil tiden vise. Det som er helt sikkert er at folkehelse vil få økt oppmerksomhet – både her hjemme og globalt. Når SARS-CoV-3 slår inn over oss fra intet en gang i fremtiden – da er vi garantert bedre forberedt enn vi var nå. Så blir det interessant å se hvordan den nye normalen i samfunns- og næringsliv vil utvikle seg fremover. Vil sosiale ritualer som dans, klemmer og handtrykk bli gjeninnført på samme måte som før korona? Hvordan vil den økte teknologiadopsjonen påvirke hverdagen vår? Er hjemmekontoret kommet for å bli? Hvordan vil handelen endre seg? Vil globaliseringen få et tilbakeslag?

Nå handler det imidlertid om å minimere kortsiktige og mer dramatiske langsiktige konsekvenser. Regjeringen har tatt ansvar og handler raskt. Oljefondet brukes nå for det det er verdt. Det vil vare så lenge det kreves. Så får vi ta konsekvensene av et oljefond som blir mindre og lavere fremtidige oljeinntekter når den tid kommer. Det handler nemlig om overlevelse – både for bedrifter og mennesker. Og at vi så raskt som mulig kan få landet i arbeid og komme i gang med idrett og frivillighet.

Hva med Nord-Norge? Det ligger i kortene at turistene fra utlandet svikter oss. Vi må derfor raskest mulig varsle at «søringkarantenen» skal opphøre i god tid før sommersesongen. Så får vi heller finne en trygg måte å skjerme de sårbare og eldre innen den tid. Kan UIT og Nord-Norge ta sin plass i den nye globale milliardindustrien som forventes å vokse frem post-korona? Dessuten må vi få frem at selvforsyning av mat må handle om mer enn korn. Heldigvis har vi nok fisk i havet.

Med ønske om god og smittefri påske. Ikke mist troen!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse