Annonse
Hvis Tove Karoline Knutsen mener at produktivitetsvekst er uinteressant eller umulig, skal det bli interessant å høre hvordan hun vil finansiere fremtidens velferdsstat, skriver Kristin Clemet i sitt svar til Ap-politikeren. (Foto fra Kristin Clemets blogg)

Hvordan vil venstresiden finansiere fremtidens velferdsstat?

At ressursene brukes smartere og mer effektivt, kan umulig være til skade hverken for klimaet, barn eller demente – eller for dem som vil prioritere økt fritid uten å kutte i velstand og velferd.

Tove Karoline Knutsen (Ap) gjentar påstanden om at høyresiden ikke forstår at det foregår verdiskaping i offentlig sektor. Men i likhet med andre som påstår det samme, greier hun ikke å dokumentere det. At det finnes partier som i sine programmer skriver positivt om privat sektor, beviser ingenting annet enn at de mener at privat sektor er viktig. Og som Knutsen selv skriver: Det er «selvsagt ikke noe galt i det».

For å forsøke å forklare hva diskusjonen dreier seg om, prøvde jeg å øke presisjonsnivået og forklare betydningen av at vi har høy produktivitet og produktivitetsvekst. Men det mener tydeligvis Knutsen er et slags sidespor, som gjør at jeg pådrar meg «alvorlige forklaringsproblemer».

Knutsen skriver:

«Hva slags «produksjon» sikter hun til? Trenger vi uten videre høyere produktivitet overalt, av alle slags tenkelige varer og tjenester - uten unntak? Finnes det ingen begrensinger for «vekst» i en tid der klodens ressurser ser ut til å være presset til det ytterste? Og hva betyr det at vi må ha «produktivitetsvekst» i offentlig sektor? Produktivitetsvekst i demensomsorgen eller i barnevernet?»

Dette er oppsiktsvekkende. I den Perspektivmeldingen som Stoltenberg II-regjeringen fremmet i 2013, er behovet for høy produktivitet og produktivitetsvekst svært grundig behandlet. De to ordene er nevnt over 150 ganger, og budskapet er klart. Her er noen smakebiter:

«Velstandsutviklingen avhenger av hvor godt vi bruker ressursene våre. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge er særlig drevet av vekst i produktiviteten.»

«… mer effektiv bruk av ressursene arbeidskraft og kapital (er) den viktigste kilden til velstandsvekst over tid. Slik produktivitetsvekst er gjerne knyttet til teknologisk framgang, økt kvalitet på arbeidskraften og endret organisering både internt i og mellom virksomheter.»

«Økt produktivitet i næringslivet gir høyere samlet velstand og styrker grunnlaget for å finansiere offentlige velferdsordninger. I seg selv løser det likevel ikke utfordringene for offentlige finanser. Riktignok gir økt produktivitet høyere lønnsnivå og høyere inntjening i bedriftene og dermed også høyere skatteinntekter. Samtidig øker imidlertid utgiftene til lønn, pensjoner og andre overføringer i offentlig forvaltning. Høyere produktivitet i offentlig sektor vil derimot kunne gi større handlingsrom i finanspolitikken.»

«Hvis vi lykkes med å effektivisere ressursbruken i offentlig sektor med ¼ pst. per år, vil det redusere finansieringsbehovet (for velferdsstaten – min anm.) tilsvarende om lag 3¾ pst. av Fastlands-Norges BNP i 2060. Det er imidlertid vanskelig å måle produktiviteten i offentlig virksomhet, og dermed også mer krevende å styre den.»

Tove Karoline Knutsen harselerer med slagordet «Mer igjen for pengene», som Høyre brukte for noen år siden, og som hun og mange andre anser som mislykket. Det er nok riktig at det var mislykket i et land der de fleste tror at statsbudsjettet er en slags Sareptas krukke. I virkeligheten var det en ganske presis beskrivelse av hva som er utfordringen for offentlige finanser nå, dersom vi vil opprettholde en stor og sjenerøs velferdsstat.

Produktivitetsvekst betyr at vi får «mer igjen for pengene», altså jobber smartere. Det er selvsagt ikke like lett å få til overalt hele tiden, men det er sjelden umulig. At ressursene brukes smartere og mer effektivt, kan umulig være til skade hverken for klimaet, barn eller demente – eller for dem som vil prioritere økt fritid uten å kutte i velstand og velferd.

Og for å gjenta mitt poeng i denne debatten: Det er viktig å ha en tilstrekkelig stor, lønnsom og konkurransedyktig privat sektor, fordi det i private bedrifter som regel er lettere å presse frem produktivitetsvekst, blant annet fordi alternativet kan være konkurs. Men som Stoltenberg II-regjeringen presiserte: Det er samtidig enormt viktig, særlig for finansieringen av velferdsstaten, at også offentlig sektor bidrar til produktivitetsveksten.

Hvis Knutsen mener at produktivitetsvekst er uinteressant eller umulig, skal det bli interessant å høre hvordan hun vil finansiere fremtidens velferdsstat. Hvis hun, som representant for Arbeiderpartiet, tror at Pikettys svært radikale forslag kan løse problemet, vil det være interessant å vite. Det er det nemlig svært få andre som tror.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse