Annonse
Dersom vi nå skulle la være å betale ut utbytte til våre private eiere ville heller ikke det nordnorske samfunnet fått sin andel, skriver finansdirektør Bengt Olsen i Sparebank 1 Nord-Norge. (Foto: Yngve Olsen)

Hvorfor betales egentlig utbytte, og hva er konsekvensene av å la være?

Å skape noen som helst tvil om bankens soliditet og evne til å takle en tøff, men dog forbigående, krise i samfunnet - vil være direkte uansvarlig i dagens situasjon, og tjene mot sin hensikt.

I en artikkel i Nordlys 19. mars skriver avisa om SpareBank 1 Nord-Norge og om foreslått utbytte for regnskapsåret 2019. Saken blir siden fulgt opp i avisas leder samme dag, og på nytt 20. mars, i en sak der stortingsrepresentant Cecilie Myrseth mener det er uhørt å overhode snakke om utbytte mens koronakrisen pågår. Jeg finner det derfor riktig å redegjøre for både SpareBank 1 Nord-Norges utbyttepolitikk og for sammenhengen mellom driften, utbyttet og eiernes rettigheter når de investerer i SpareBank 1 Nord-Norge.

SpareBank 1 Nord-Norges er en solid bank med god likviditet og god lønnsomhet. Verdien for Nord-Norge av å ha en sterk finansinstitusjon med hovedsete i landsdelen skal ikke undervurderes, spesielt ikke når tidene blir vanskelige slik som nå. En bank lever i et skjebnefellesskap med sine kunder, og SpareBank 1 Nord-Norge har 900 ansatte som nå står på for å bistå kunder i den vanskelige situasjonen samfunnet nå står i. SpareBank 1 Nord-Norge har finansielle muskler som gjør dette mulig, og det er bare ved å opprettholde disse musklene vi vil være i stand til å bistå også i fremtiden. Sunn drift er med andre ord like fornuftig som det er nødvendig.

Konkurransen er knallhard i det nordnorske bankmarkedet. SpareBank 1 Nord-Norges vilkår er fullt på høyde med våre konkurrenter, selv om Nordlys i sin leder hevder det motsatte. Et stort flertall av både bedriftskunder og personkunder i Nord-Norge har valgt oss. Det tar vi som både en tillitserklæring og som et tegn på at vi har konkurransedyktige betingelser. I krisetider som dette er det viktigere enn noensinne å drive bank på en sunn måte, og selvsagt å være der for kundene våre når de trenger oss. Det har vi vært i 184 år, og skal vi klare å være det også fremover må vi ha fokus på nettopp dette.

Hva med utbytte?

Utbyttet et selskap betaler til sine eiere kommer som en konsekvens av overskuddet året før det deles ut. Alle eierne har krav på sin del av overskuddet, og det er utbytte og verdiutviklingen av selskapet som bestemmer hvor investorene ønsker å investere. Mange investerer i SpareBank 1 Nord-Norge nettopp fordi vår utbyttepolitikk er at investorene skal kunne forvente avkastning på sine investeringer. Betaler vi ikke utbytte velger de gjerne å investere pengene sine andre steder. Sparebanken Nord-Norges eiere har ved flere anledninger bidratt med kapital når vi har hatt behov, og de har til gjengjeld fått god avkastning på sine investeringer. Å skulle fjerne utbyttet når det røyner på vil være nærmest som et avtalebrudd å regne, og det vil være spesielt vanskelig all den tid at vi faktisk har et stort overskudd etter 2019. I en situasjon der banken stod i fare for å gå over ende kunne det vært nødvendig å holde tilbake utbytte, men det er ikke tilfellet her. Det å kutte utbyttet helt kan også gi markedet et signal om at vi ikke har kontroll og at banken står i fare. Å skape noen som helst tvil om bankens soliditet og evne til å takle en tøff, men dog forbigående, krise i samfunnet - vil være direkte uansvarlig i dagens situasjon, og tjene mot sin hensikt.

Så er det svært viktig å forstå at det ikke er størrelsen på utbyttet for 2019 som avgjør om banken kommer til å låne ut penger eller være i stand til å bistå kundene med andre finansielle tjenester når det nå er krisetider. Disse vurderingene gjøres som alltid basert på sunne økonomiske vurderinger, og vi vil alltid strekke oss langt for å bidra til å holde liv i de bedriftene som har livets rett. Hvor krevende det blir er det vanskelig å forutse, men det er ikke urimelig å anta at noen bedrifter til tross for tiltak og god vilje både fra banken og samfunnet for øvrig vil bukke under. Men dette er altså helt uavhengig av størrelsen på utbyttet fra SpareBank 1 Nord-Norge.

Regnskapsåret 2019 var spesielt godt for SpareBank 1 Nord-Norge, delvis grunnet store finansielle transaksjoner. 80 prosent av hver eneste krone vi tjener i konsernet blir igjen i Nord-Norge, mens 54 prosent av utbyttet hvert år blir brukt på samfunnsnyttige formål i landsdelen, blant annet gjennom Samfunnsløftet. Dersom vi nå skulle la være å betale ut utbytte til våre private eiere ville heller ikke det nordnorske samfunnet fått sin andel. Da ville ingen lag og foreninger, festivaler, ungdomsprosjekter eller dugnader fått støtte. Det forkommer oss underlig at noen ønsker dette. I situasjonen vi er i nå er disse midlene trolig mer kjærkommen enn noensinne.

Når styret og representantskapet i SpareBank 1 Nord-Norge den 25. og 26. mars skal ta stilling til utbyttet for 2019, så vil vi ha med oss alle aspekter i denne vurderingen, også forventningene fra samfunnet og signaleffekten endelig utbytte har. Det ligger nok an til en reduksjon av utbyttet, men hvor mye det blir vil vi bruke tiden frem til 25. mars til å vurdere. Som en seriøs og langsiktig bank vil vi ta vår beslutning med et kaldt hode og varmt hjerte – For Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse