Annonse
I Indre-Finnmark er formuleringen «samisk samfunnsliv» relevant, - jeg vil tro, enn så lenge. Men er det ikke slik at ved flyttingen til urbane områder vil begrepet «samisk samfunnsliv» etter hvert miste enhver vettug begrunnelse? skriver Karl-Wilhelm Sirkka i sitt svar på innlegg fra Roy-Arne Varsi. Bildet er fra samenes jubileumsfeiring i Trondheim i 2017. Foto: Sametinget

Hvorfor desinformerer og tåkelegger du, Roy-Arne Varsi?

Å bevare de samiske språkene er viktig, men det må skje på en måte som ikke betyr at det i lukket rom gis mer politisk makt til Sametinget.

I en oppsummert kommentar av Roy-Arne Varsi til mine ytringer på Nordnorsk Debatt, er det mange åpenbare misforståelser, for å si det sånn, å gripe fatt i. Det vil jeg også gjøre, men starter med å stille ham spørsmålet om vi her i landet skal holde fast ved prinsippet om likeverd; en av bærebjelkene i den demokratiske idé slik den ble formulert for 2300 år siden av filosofen Aristoteles: ” Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til alle borgere, men ikke deres art».

Skal vi i Norge holde fast ved eller skal vi fravike denne bærebjelken, noe Varsi synes å gå inn for, siden han mener at norske statsborgere skal ha forskjellige politiske rettigheter etter hvilken etnisk definisjon, identitet og tilhørighet, de velger. Hva blir det neste?

Mitt utgangspunkt for å stille spørsmål med dagens samepolitikk er ønsket om et nasjonalt fellesskap uten etniske særrettigheter, og hvor alle er like for loven. I «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (i Monica Mælands reiselivsmelding 2017) bor og virker det mennesker med blandet opphav. Det er forskjellsbehandling som minner om adelskap, når personer i et felleskap blir tildelt særskilte politiske, økonomiske, nedarvelige særrettigheter ut fra påviselig eller antatt avstamning. Forøvrig; - når formålet med tildelte særskilte rettigheter er oppnådd, pålegger folkeretten statene å avvikle disse straks. Jeg minner om «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» som forbyr enhver form for permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning. Vår Grunnloven er også klinkende klar i så henseende: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling» (§98 i Grunnloven).

Så var det alle åpenbare misforståelser som Varsi dessverre gjør seg skyldig i, og som han så legger til grunn for sine meninger om meg og EDL. Varsi mener å vite at jeg f.eks «neppe (er) fortrolig med begrepsbruken i samfunnsvitenskapen» og at jeg derfor må ha misforstått professor UiT Ivar Bjørklunds analyse av det Bjørklund omtaler som essensialisme og konstruksjonisme, når jeg «aktiv bruker begrepene for å skille den samiske befolkningen i to kategorier; de ekte og de uekte samer». Noe jeg ikke gjør. Så, «fake news», Varsi.

Ekte og uekte samer er Varsis tolkning av Bjørklunds begrepsbruk. Odd Mathis Hættas drøftelse av temaet «todeling av samemanntallsførte» i sin bok utgitt i 2017 «Samer og samiske forhold i navn og tall», er klargjørende. De essensielle samer er et «sterkt mindretall i forhold til de konstruerte samene» og «som har sin identitet knyttet kun til bestemmelsene i sameloven om at en av deres oldeforeldre kan ha behersket samisk. Da er det ikke lenger kulturen og språket som er bærebjelken i samemanntallet, men rase og blod», side 188. (Odd Mathis Hætta er cand. philol 1984 med samisk kulturvidenskap som hovedfag, mellomfag i samisk og arkeologi, forskningsleder i Norges forskningsråd 1991-1993 (kulturminnevern). Hætta var leder i NSR i en periode på 70-tallet. Han forlot NSR da samisk språk og kultur ble skiftet ut med politisk makterobring som satsingsområde i partiet).

Varsi spør: «hvem er det som skal representere bysamer når de lever i en minoritetssituasjon». Bysamene; norske statsborgere, fullt integrerte som de er, gjør sikkert som oss alle andre, finner et parti som de kan stemme på. Eller i saker som opptar dem spesielt, slår av en prat med et kommunestyre- eller fylkestingsmedlem som er innmeldt i Sametingets valgmanntall og som kanskje også er sametingsrepresentant. Noen her i landet er jo utstyrt med dobbeltstemme.

Om lovproposisjonen om konsultasjonsplikt for staten, fylker og kommuner opplyser Varsi at den er «helt uproblematisk»: Den dreier seg om «konsultasjonsmøter på kommunalteknisk nivå for å diskutere ulike utfordringer som angår bysamer», skriver Varsi. Ordføreren i Kautokeino, tidligere sametingsrepresentant Johan Vasara (Ap) ser det annerledes: «Å påføre kommunene konsultasjonsplikt med alt det innebærer av prosedyrer ihht. FPIC-prinsipp (innhenting av forhåndsinformert samtykke i alle saker som kan berøre samiske interesser) så ville både kommunene og Sametinget drukne i byråkratiet det ville medført, når alt av enkeltsaker skal bli konsultasjonsmat for Sametinget. Det byråkratiet ville spist av det kommunene primært skal holde på med, tilby tjenester til innbyggerne sine» (Vasara på Facebook 18.11.17).

EDL «er mot at samisk språk og kultur skal overleve». Å bevare de samiske språkene er viktig, men det må skje på en måte som ikke betyr at det i lukket rom gis mer politisk makt til Sametinget. Samisk språkutvalgs NOU 2016 18: «Hjertespråket» følges nu opp av bl.a Kulturdepartementet. Ved å google «Hjertespråket» kan leserne selv orientere seg om hvordan språkutvalgets anbefalinger som, hvis bare noe av disse blir gjennomført, vil bety større politisk handlingsrom for samelandsbevegelsen.

Varsi hevder videre at EDL vil «forhindre at det blir ført en politikk som kan utvikle samisk samfunnsliv». Hva er samisk samfunnsliv? Hvis “samisk samfunnsliv” skal gis et meningsfylt innhold, kreves en såkalt kritisk masse som er selvforsterkende. Den samiske folkegruppe er i så henseende for liten og er forøvrig en integrert del av det norske samfunnet med blandet etnisitet. (SSB: I 1875 var 65% av samene gift med ikke-samer). I Indre-Finnmark er formuleringen «samisk samfunnsliv» relevant, - jeg vil tro, enn så lenge. Men er det ikke slik at ved flyttingen til urbane områder vil begrepet «samisk samfunnsliv» etter hvert miste enhver vettug begrunnelse? Det er viktig at Varsi klargjør hva han legger i begrepet «samisk samfunnsliv» også fordi han hevder at «statlige støtteordninger for å bevare og utvikle samisk samfunnsliv, uteblir».

Min referanse til samelandsbevegelsen er ikke eksempel på stempling, slik Varsi mener. Værkartet på NRK Sapmi’s Oddasat viser samelandsbevegelsens geografiske virkeområde. Virksomheten til samelandsbevegelsen kan en orientere seg om ved å lese Samerådets deklarasjoner, f. eks den hittil siste, - Tråante-deklarasjonen 2017

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse