Annonse
Bardufossen i flom, et vakkert syn og en stor ressurs.

Hvorfor er ferskvann i rør mer verdt enn saltvann i merd?

Det er på høy tid at oppdrettskommuner får lovfestede rettigheter tilsvarende de vannkraftkommunene har.

Ved å opprette en oppdrettsavgift som samordnes med selskapsskatten, vil man kunne omfordele viktige skatteinntekter til lokalsamfunn uten ekstra skattebyrde for oppdretterne.

Jeg vet at det kan virke umodent å bruke ord som urettferdig. Denne uken har dette ordet likevel stadig dukket opp i hodet mitt. Jeg har nemlig tenkt en del på hvorfor noen naturressurser gir mer penger i kommunekassen enn andre. Regnestykkene som plager meg er som følger: I 2012 mottok vertskommunene for vannkraftproduksjon til sammen 5,4 mrd. NOK i inntekter. I 2012 høstet man 1,3 mill. tonn fisk og skalldyr med en førstehåndsverdi på 31 mrd. NOK fra norske oppdrettsanlegg. Mindre enn 1 prosent av denne enorme verdiskapingen tilfalt vertskommuner for oppdrett (anslagsvis 10-23 mill. NOK årlig). Hvorfor er det slik at ferskvann i rør gir betydelig større kommunale inntekter enn saltvann i merd?

Paradoks

For å finne forklaringen på dette åpenbare paradokset, måtte jeg begi meg inn i en juridisk verden av lange ord og paragrafer. Guiden var en av landets fremste eksperter på jus knyttet til verdifordeling ved utnyttelse av naturressurser, advokat Caroline Lund. Under Lunds foredrag på konferansen Kystens energi lærte jeg at man ikke blir rik av naturressursen i seg selv. Man sikrer seg sin rettmessige andel av verdiskapingen gjennom demokratiske prosesser og verktøyene eierskap, konsesjon og skatter.

De 5,4 mrd. NOK vannkraftkommunene tjente i 2012, hentes fra en kombinasjon av lovfestede rettigheter knyttet til konsesjonskraft, konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt. Til sammenlikning, henter oppdrettskommunene kun inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonsavgift (engangsavgift). Og, til alt overmål, beregnes ikke eiendomsskatten likt for vannkraft og oppdrettslokaliteter. Eiendomsskatt for ferskvann i rør beregnes ut fra såkalt avkastningsverdi, som sier noe om verdien av selve ressursen i framtiden. Oppdrettslokaliteter skattes bare i forhold til verdien av eiendelene i selskapet (substansverdivurdering) – en ordning som selvsagt ikke fanger opp verdien av selve naturressursen. Jeg vet det kan virke umodent, men er ikke dette rett og slett urettferdig?

Distriktsressurser

Hovedandelen av Norges naturressurser befinner seg i distriktene. Der hardtarbeidende mennesker investerer tid, kunnskap og kapital i å utvinne ressursene for fellesskapet. Siden naturressurser som regel er geografisk stedbundne, er man altså avhengig av at kompetente mennesker velger å leve og arbeide utenfor sentrum. Distriktskommuner med levende lokalsamfunn er slik sentrale i norsk økonomi. Attraktive tettsteder må kunne tilby gode tilbud innenfor velferd og kultur, infrastruktur og boliger. Her spiller kommuneøkonomien en ikke ubetydelig rolle. Og derfor er det svært viktig at lokalsamfunnene og kommunen der naturressurser omgjøres til faktiske verdier, får sin rettmessige andel av verdiskapingen. Slik fungerer ikke systemet i dag. Hvor stor andel av verdiskapingen knyttet til en naturressurs som tilfaller vertskommunen, kommer an på hvilken naturressurs vi snakker om. Dette blir særlig tydelig når man sammenlikner inntektene til vertskommuner for vannkraft med oppdrettskommunenes andel av verdiskapingen. 

Demokratiske prosesser

Jeg frir herved til våre demokratiske prosesser og ønsker rettferdighet for alle distriktskommuner som skaper nasjonale verdier fra lokale naturressurser. En rettmessig andel av verdiene som skapes lokalt bør tilfalle vertskommunen. Uavhengig av om det dreier seg om ferskvann i rør eller saltvann i merd. Det er på høy tid at oppdrettskommuner får lovfestede rettigheter tilsvarende de vannkraftkommunene har.

Ved å opprette en oppdrettsavgift som samordnes med selskapsskatten, vil man kunne omfordele viktige skatteinntekter til lokalsamfunn uten ekstra skattebyrde for oppdretterne. Slik vil man sikre levedyktige kystkommuner der oppdrettsfisk og framtidsmuligheter røktes hver bidige dag. Inntil dette skjer, bruker jeg min umodne rett til å tenke ”urettferdig”. Høyt. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse