Annonse
Gjennom reindriftsloven og praksis som får passere, opparbeider en utvalgt næringsgruppe seg, særlige former for rettigheter som jeg ikke kan skjønne, hører hjemme i et rettssamfunn, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

Hvorfor kan ikke gresset være grønt for alle, Jåma og Spillum?

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) Ellinor Marita Jåma og rådgiver i «Adferd på jobb og hjemme» Siri Spillum, orienterer på Nordnorsk Debatt 16. juli om «Fortidens gufs».

Leserinnlegget til Jåma og Spillum er et dårlig skjult forsøk på avsporing og på å legge lokk på debatten om følgene av Regjeringens reindriftspolitikk; et bidrag til å skape berøringsangst der ute.

Deres utgangspunkt er det meget omtalte grunneiermøtet i Selbu 6. juni hvor «ledere i Etnisk og Demokratisk Likeverd skulle ha innlegg». De opplyser at «i samfunnet forøvrig ytres meninger med snert av rasistisk retorikk, om ikke så avskyelig som på grunneiermøtet».

For å forstå forfatternes vinkling er det viktig å ha med seg at NRL og Norske Samers Riksforbund (NSR) - norske nøkkelspillere i den politiske samelandsbevegelsen Samerådet - etter Alta-aksjonen, ble enige om å dele på myndighetspåvirkning fremover. Samarbeidet var tuftet på avtalt forståelse om at selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift, skulle være NRLs hjertesaker. Selvbestemmelse og særrettigheter skulle være hjertesakene til NSR.

Det var som kjent, lovforslaget om konsultasjonsplikt for staten, fylker og kommuner med konsekvenser for kommunalt selvstyre og naturbasert næringsvirksomhet, som var temaet på møtet. At NRL sammen med NSR ble sint og gikk sur da Sortingets kommunal- og forvaltningskomite besluttet å sende lovproposisjonen tilbake til regjeringen, har leserne på Nordnorsk Debatt fått med seg.

Det er verdt å merke seg at hverken NRL eller NSR har kommentert innholdet i lovproposisjonen. Ene og alene fordi de ikke vil ha noen debatt om saken. NRL og NSR hadde jo deltatt i arbeidet med lovteksten og Sametinget hadde i plenum godkjent at Regjeringen kunne fremme lovproposisjonen for Stortinget! Men der møtte NRL, NSR og Regjeringen på kvist.

Leserinnlegget til Jåma og Spillum er et dårlig skjult forsøk på avsporing og på å legge lokk på debatten om følgene av Regjeringens reindriftspolitikk; et bidrag til å skape berøringsangst der ute. For NRL er «urfolk» en statsmyte, og for å slippe unna en saksorientert debatt som truer myten, bruker også de to, som vaktbikkjer, hersketeknikker som «fortidens gufs», skumlifisering, «fake news» om EDL og anklager om motiver uten grunn i virkeligheten.

åma og Spillum (og NSR-leder Runar Myrnes Balto) har ikke noe å klage over. Etter Alta-aksjonen har det i politisk henseende i hovedsak gått den veien NRL og NSR staket ut. I 2005 ga Kjell Magne Bondevik og Erna Solberg samelandsbevegelsen Finnmarksloven og konsultasjonsavtalen med lovfestet hemmelighold av forhandlinger mellom
Sametinget og regjeringsapparatet. Viktig redskap for NRL er også reindriftsloven, en ættelov - en moderne form for adelskap - som diskriminerer majoritetsbefolkningen, finner, kvener og samer som ikke driver reindrift.

Etter 2013 har avstamningspolitiske føringer for politikkutvikling fra Hedmark til Finnmark strømmet på. I boken «Fra ide til faktura - fra samepolitikk til politikk for Sametinget» har jeg dokumentert utviklingen frem til 2017. Ordningen med konsultasjoner fører til at ferske statsråder nærmest synes å være kortreist etnopolitisk mat for NSR og NRL. Fra 2013 har Jan Tore Sanner stått på menyen, i 2018-2019 Monica Mæland, Trine Skei Grande og Odlaug Bollestad; - for å si det sånn.

Her nøyer jeg meg med å trekke frem ett relevant eksempel fra inneværende år på god uttelling av smart, målrettet jobbing, etter boka, av NRL og NSR. Det dreier seg om fremtidig bruk og forvaltning av utmark og allmenninger, forhandlinger som har skjedd under radaren, - i kjent stil.

Etter konsultasjoner med sametingsrådet/NSR og NRL 22. og 28. mars utsetter Landbruks- og matdepartementet (LMD) endringer i reindriftsloven. LMD bøyer av for NRL og NSR. Statsråd Odlaug Bollestad (KrF) har kommet til at hun vil avvente forslaget fra Sametingets lovutvalget om ny reindriftslov. Av mandatet til lovutvalget fremgår det at utvalget bl.a skal utrede selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift!

Når statsministeren og en fagstatsråd i et parlamentarisk system er blitt enige i en sak, ja da blir det slik. Om to år vil vi vite hva det endelige resultatet av konsultasjonene om bestemmelsene i reindriftsloven og dermed hva de politiske rammebetingelsene for nærings- og samfunnsutvikling, folks tilværelse, blir i årene fremover i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark».

Formålet med konsultasjoner er at partene skal oppnå enighet! Det dreier seg altså om forhandlinger, hvilket innebærer at utsiktene for at NRL og NSR får flyttet grenser også i denne saken i den forestående lovprosessen, er åpenbart til stede.

I spørsmålet om lovendring har vi på den ene siden en reindriftsnæring som hittil har vist seg ikke istand til å regulere næringen på et bærekraftig og lønnsomt vis. På den annen side en statsråd som bøyde av for en næringsgruppe og en statsminister som leder av et parti som under valgkampen i 2017, publiserte budskapet om at «Naturen tilhører reindriftssamen» og som har forpliktet seg til å «videreutvikle Sametingets virksomhet».

Avslutningsvis kort om rettigheter: Etterkommere av reindriftssamer som innvandret fra Finland og Sverige har opparbeidede historiske rettigheter til beitearealer gjennom alders tids bruk. Det står selvsagt fast! Samfunnsutviklingen med nedlagte gårdsbruk har gjennom reindriftsloven skaffet reineierne nye beitearealer som de ikke punger ut til eierne, for bruken av. Det samme gjelder arealer som gjennom tidene har vært vernet for reinbeite av hensyn til den opprinnelige befolkningen. Planer som eiere har om næringsutvikling på disse arealene, blir motarbeidet. Den private eiendomsretten presses. Gjennom reindriftsloven og praksis som får passere, opparbeider en utvalgt næringsgruppe seg, særlige former for rettigheter som jeg ikke kan skjønne, hører hjemme i et rettssamfunn.

I fremtiden vil gresset kunne bli grønt for alle, Jåma og Spillum., - hvis partiorganisasjonene og politikerne nordenfjells tar ansvar og setter ned foten for statlig videreføring og utbygging av privilegier til den utvalgte næringsgruppen av reindriftssamisk ætt, som dere løfter frem.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse