Annonse
Mens fisken vil fortsette å kaste av seg store verdier i tusen år til så sant livet i havet ikke går tapt, vil hele oljeressursen være oppbrukt i løpet av få tiår. Foto: Torgrim Rath Olsen

Hvorfor la et kortvarig oljeeventyr sette fiskens evige pengemaskin i fare?

En evig fiskebestand er mye mer verdt enn et kortvarig oljeeventyr.

I flere år har det pågått en politisk diskusjon om det skal åpnes for oljeutvinning i farvannet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke. Flere partier har slitt med å bli enig med seg selv. Det kan se ut som det for tiden er flertall i Stortinget for at det ikke skal bli olje- og gassvirksomhet i området. Men jeg føler meg utrygg på at siste ord i saken er sagt. Her er mitt bidrag til å forsøke å redusere tvilen.

Torsken skapte Norge

Som Frank A. Jenssen har skrevet bok om, var fisk Norges fremste eksportartikkel i minst tusen år («Torsk – fisken som skapte Norge», Kagge Forlag 2012). For egen del vil jeg legge til at i det hundre år gamle bindsterke verket «Den norske sjøfarts historie» (Steenske forlag, Kristiania 1923) hevder forfatteren av kapittelet om bronsealderen (professor Alexander Bugge) at tørrfisk var oppfunnet før ordet torsk (þorskr = tørket fisk), og at mye tyder på at tørrfiskeksporten fra Nord-Norge så smått hadde begynt allerede i bronsealderen. Altså ikke først på 900-tallet som Jenssen skrev, men kanskje 1500 år tidligere. Uansett, fiskeriene i nord ble hovedfinansieringskilde for fremveksten av byer som Bergen, Ålesund, Kristiansund og Trondheim (inkludert et enormt og bortimot evig byggeprosjekt som Nidarosdomen, Nord-Europas mektigste katedral) – og for utvikling av nasjonen Norge. Alle disse bidragene var tuftet på våre store fiskeressurser, i hovedsak i nord, og for en mer enn tusenårig kontinuerlig utvikling av teknologi for utnyttelse av dem (produksjon av tørrfisk, klippfisk, fiskehermetikk, frossenfisk, langtidsholdbar ferskfisk pakket i modifisert atmosfære, «sous vide»-produkter osv.). Denne utviklingen pågår fortsatt, sammen med stadig utvikling av teknologi i fiskeflåten og i logistikk- og distribusjonskjedene for næringens produkter.

Men så kom oljealderen

Men plutselig kom oljealderen, og bildet forandret seg. Olje overtok lederposisjonen i eksportstatistikken, og eksportinntektene økte enormt. I skyggen av dette vokste samtidig også en annen ny næring frem – havbruksnæringen. Men oljeprisen har sunket og fiskeprisen steget. Verdien av én oppdrettslaks har allerede lenge vært høyere enn verdien av et fat olje. Med dagens lave oljepriser og høye torskepriser har også verdien av en velvoksen torsk passert et oljefats. Og kostnadene med oljeutbygging og -produksjon har steget. Overskuddet av en eksportkrone fra fisk er nå større enn en eksportkrone fra olje.

I rapporten «Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja» (Oljedirektoratet2010) ble en rekke scenarier for verdien av disse ressursene analysert. En oljepris på 80 dollar fatet og en valutakurs på 6 kroner dollaren var basis i Oljedirektoratets beregninger. Forventet brutto salgsverdi for oljen og gassen i området ble beregnet til 600 milliarder kroner. Kostnadene til leting, investering og drift ble anslått til 230 milliarder, og netto nåverdi av utvinningen av olje- og gassressursene til omlag 105 milliarder. Med dagens oljepris på under 20 dollar fatet og dollarkurs nesten 11 kroner vil brutto salgsverdi for det samme scenariet bli ca. 275 milliarder. Hvis kostnadene ikke har steget blir netto nåverdi av utvinningen tilsvarende redusert, sannsynligvis til under 50 milliarder.

Store fiskeressurser gjennom området hvert år

Utenfor Lofoten og Vesterålen er kontinentalsokkelen på sitt smaleste og bratteste. Dette gjør at fisken her har sin trangeste passasje på veien fra gytefeltene i sør til oppvekstområdene lenger nord, og på sin motsatte vei tilbake til gytefeltene noen år senere. Havforskningsinstituttet hevder at ca. 70% av landets fiskeressurser passerer gjennom denne trangeste strekningen av fiskens ferdselsvei i sårbare faser i livet.

Fisken mye mer verdt enn petroleumsressursene i området

Hvis Oljedirektoratets estimater fra 2010 er noenlunde korrekte, og vi anslår at fiskebestandene som passerer gjennom området kaster av seg en årlig eksportinntekt på i størrelsesorden 30 milliarder kroner, betyr det at oljen som ligger der i total brutto salgsverdi bare tilsvarer ca. 20 år av denne fiskeeksportverdien. Med dagens oljepris, fiskepriser og dollarkurs vil tiden det vil ta fisken å produsere like mye eksportinntekter som den totale petroleumsressursen i området bli redusert til under 10 år! Og med dagens priser og kostnader blir netto nåverdi vesentlig større for fisken enn for petroleumsresssursen, for alle tidsperspektiv lenger enn 10 år. Og mens fisken vil fortsette å kaste av seg store verdier i tusen år til så sant livet i havet ikke går tapt, vil hele oljeressursen være oppbrukt i løpet av få tiår.

For meg synes det dessuten rimelig å tro at oljeutvinningens tid vil være over før all oljen er tatt opp - enten fordi verden tar inn over seg at vi (primært av hensyn til klimaet) må redusere våre utslipp av CO2 og andre uhumskheter, eller/og fordi olje som energikilde vil bli utkonkurrert av fornybare og ikke-klimaødeleggende energikilder. Isåfall blir verdien av fisken enda mer overlegen verdien av oljen og gassen i området.

Så lenge det er en risiko tilstede for at oljevirksomheten i uheldig fall kan sette fiskebestandene i fare, må det da være elendig økonomi i å sette en uendelig svær og evigvarende ressurs i spill, for å hente i land et stort, men begrenset antall milliarder i løpet av noen tiår? At det førstnevnte alternativet dessuten gir et betydelig bidrag til verdens matvareforsyning, mens det siste medfører store bidrag til forverring av klodens klima bør gjøre valget enkelt, spør du meg.

Jeg synes det er skremmende at noen vil gamble på at innhenting av et økonomisk usunt stort antall årlige milliarder fra olje i en kort periode ikke vil sette en evigvarende meget mer verdifull ressurs i fare. Jeg har ikke sett at dette økonomiske aspektet har vært tilstrekkelig trukket frem i debatten, og tror at dagens politikere flest har lettere for å forstå alvoret i økonomiske argumenter enn i de argumentene som har dominert debatten. Mange av dem vil trolig være mer opptatt av kortsiktige gevinster enn på sikring av verdier på litt lengre sikt.  Men jeg håper at dette innlegget kan bidra til å åpne øynene for de overordentlig store verdiene fisken representerer, også sett i forhold til olje- og gassressursene i området.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse