Da PCI-saken var på sitt verste, framstod det som om helseminister Bent Høie forholdt seg passiv. Nå er det på tide at han viser handlekraft, skriver Kari-Anne Opsahl.

Hvorfor så musestille, Bent Høie?

Knusende kritikk

Medio september ble granskningsrapporten om lederskiftet ved UNN framlagt. 40 sider hvor innholdet  tidvis fremstår som smått utrolig og nesten like spennende som en kriminalroman. Her finnes de fleste ingredienser; mye som står på spill, høy temperatur, høyt tempo, aktører med både åpne og skjulte motiv, og sist men ikke minst kulminerer det hele i ett eller kanskje to karakterdrap.

Rapporten avdekker brudd på lovverk, eksempelvis taushetsplikt og inhabilitet, at det fattes beslutninger i informasjonsmøter som etter loven skal settes som formelle styremøter, og at noen styrebeslutninger ikke dokumenteres. Videre at Helse Nord RHF ved direktør har brutt prinsipper for god ledelse og utøvd press direkte overfor UNN-direktøren for å få han til å si opp. De skulle ha gått veien om arbeidsgiveren, styret ved UNN. Kritikken må kunne karakteriseres som svært alvorlig. Likevel kan de se ut som om Helse Nord-styret og ledelsen ikke tar dette inn over seg  med tilstrekkelig alvor.

Det vil komme nye «PCI-saker»

Det triste med dette er at «PCI-saken og ledelsesskiftet er uttrykk for en dypere konflikt; Hva skal det innebære at UNN er Universitetssykehus, og hva får det å si for fordeling av ressurser mellom dem og øvrige helseforetak.  Forholdet mellom administrasjonene i Helse Nord og Unn preges av manglende tillit, splittelse og konflikt. Utad fremstår det som en bykamp mellom Bodø og Tromsø. Nylig går kom statsbudsjettet, og den økonomiske situasjonen for sykehusene betegnes som «svært stram» og «kronisk underbudsjettert». Med et strammere budsjett vil de vanskelige prioriteringene og konfliktsakene komme oftere. De er der allerede, eksempelvis strategisk langstidsplan og flytting av helikopterbase på Evenes.

Veien videre

Nå- og framtidas utfordringer må løses etter gode og inkluderende prosesser som er egnet til å skape tillit i de ulike fagmiljøene og hos befolkningen. Gitt dagens situasjon, er det grunn til bekymring for om det vil skje. Man har ikke fått på plass ny styreleder i Helse Nord etter at den forrige gikk av i mai, og direktøren i Helse Nord har sagt at han vil gå av, men ikke når. Man er i et slags vakum. Nå må det  tas tak og ryddes opp fort. Styrene i Helse Nord og UNN kan selv ta affære, men hvis de ikke evner det, er ansvaret til syvende og sist helseministerens. Han kan oppnevne og avsette styret i helseforetaket, og instruere gjennom vedtak i foretaksmøter.

Befolkningen i nord fortjener gode helsetjenester, og ikke en organisasjon som bruker krefter på intern konflikt.

Da PCI-saken var på sitt verste, framstod det som om helseministeren forholdt seg passiv. Nå er det på tide at han viser handlekraft. Som møtende stortingsrepresentant for Troms stilte jeg i dag følgende spørsmål til Bent Høie;

  • Rapporten om lederskifte ved UNN dokumenter flere lovbrudd og brudd på god ledelsespraksis i Helse Nord RHF. Vil dette få konsekvenser for styret og ledelsen i foretaket, hvordan vil ministeren sikre seg at praksisen opphører, og hvordan vil ministeren framover sikre en enhetlig og medisinsk faglig ledelse i Helse Nord?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse