Annonse
Slik vi ser det, vil konsultasjonsplikt for kommuner og fylker sammen med politiske bindinger i allerede inngåtte samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner, innebære gradvis nedbygging av lokaldemokratiet og det kommunale selvstyre, bli en bremsekloss for næringsutvikling, føre til byråkrativekst i fylker og kommuner, gi økte offentlige utgifter uten påviselig samfunnsmessig verdiskapning og et Sameting som vokser territorielt, i saksfelt og byråkrati, skriver Karl-Wilhelm Sirkka.

Dette lovforslaget trenger absolutt å bli opplyst og debattert

Å stigmatisere personer de ikke liker og slik forsøke å bringe dem til taushet, synes å være oppskriften.

Regjeringens forslag om lovpålagt plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget og samiske interesser, er nu gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Den 7. juni ytrer Håkon Isak Sarak seg på Nordnorsk Debatt og 11. juni følger Sara Kristine Bransfjell og Hanne Magga opp; ikke om selve lovforslaget, men at en frivillige organisasjon som Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) tillater seg den frekkhet å mene noe om forslaget.  De er rystet.

Sarak, Bransfjell og Magga – og de er ikke de eneste – etterlater inntrykk av at de ikke ønsker en ryddig meningsutveksling om lovforslaget. Men forslaget trenger absolutt å bli opplyst og debattert. Deres bidrag i debatten bygger på en stråmannsargumentasjon som ikles utstrakt hersketekniske triks iblandet en dose udokumenterte påstander om samehets. Å stigmatisere personer de ikke liker og slik forsøke å bringe dem til taushet, synes å være oppskriften.

Overreaksjon og overdreven følsomhet kan kanskje tyde på at de tre nu innser at de har en meget dårlig sak. En gjennomgang av det passerte i lovprosessen, trekker i den retning:

Fem dager før den åpne høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen den 25. oktober om Regjeringens lovforslag i «Prop 116 L (2017-2018) endringer i sameloven – konsultasjoner», opplyser sametingspresident Aili Keskitalo, Norske Samers Riksforbund (NSR) at «Den sjeldent breie politiske konsensusen som ligger bak lovforslaget gir forventninger om en ryddig og rask behandling i Stortinget».

Den 19. desember 2018 opplyser Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø og Egil Olli, tidligere sametingspresidenter, i en kronikk på Nordnorsk debatt i Nordlys at «Stortinget vil innen kort tid vedta regjeringens lovforslag for hvordan statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal forholde seg til det samiske folk».

Har kommunal- og forvaltningskomiteen allerede avgitt innstilling i saken i tråd med lovfor-slaget til Regjeringen og sametingsrådet/NSR og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL)? Slik ble Magga, Nysted og Olli, i alle fall oppfattet. I og for seg ikke uventet. For erfaringene viser at er det først oppnådd enighet under forhandlinger mellom det samelandsbevegelsen oppfatter som representanter for «to folk», så blir det slik. Her dreier det seg nemlig om en «mellomfolkelig relasjon», - intet mindre. Når representanter for staten Norge og nasjonen Sápmi inngår avtaler, så skal de overholdes.   

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité så det annerledes og besluttet å sende hele saken tilbake til regjeringen med anmodning om å sende den ut på allmenn høring. Sametingspresident trodde knapt det hun hørte. Hennes kritikk av saksbehandlingen ble oppfattet som en irettesettelse av Stortinget. Det er ikke noe mer å diskutere: For Sametings-rådet/NSR og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) var jo blitt konsultert under utarbeidelsen av lovproposisjonen. Dessuten hadde Sametinget i plenum gitt sin tilslutning til lovforslaget og etter anmodning fra Regjeringen, samtidig gitt klarsignal for at lovproposi-sjonen kunne fremmes for Stortinget. Ferdig snakka.

EDL deltok under den åpne høringen med organisasjonens leder Jarl T Hellesvik. Organisa-sjoner fra Midt Norge og Østlandet var sterkt representert under høringen på Stortinget. Samtlige av disse anbefalte at lovproposisjonen må sendes ut på åpen høring til de saken angår, nemlig kommuner, fylker og organisasjonslivet. Under høringen var det bare Sametingets delegasjon som talte varmt for Regjeringens lovforslag.

Ovenstående rommer såvel den prinsipielle som den praktisk-politiske delen av bakteppet til møtet i Selbu 6. januar.  Invitasjonen til Hellesvik og meg om å bidra på informasjonsmøtet for grunneiere i regi av Selbu Utmarkslag, antar jeg skyldes det EDL la frem under høringen om konsekvensene av en eventuell konsultasjonsplikt med folkerettslige forpliktelser, som begrunnelse fra Regjeringen. Noe vi i EDL er uenig i. Og vi er ikke alene! 

I et forberedt innlegg i Selbu drøftet jeg konsekvensene av lovproposisjonen og mulige endringer av reindriftsloven.

Slik vi ser det, vil konsultasjonsplikt for kommuner og fylker sammen med politiske bindinger i allerede inngåtte samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner, innebære gradvis nedbygging av lokaldemokratiet og det kommunale selvstyre, bli en bremsekloss for næringsutvikling, føre til byråkrativekst i fylker og kommuner, gi økte offentlige utgifter uten påviselig samfunnsmessig verdiskapning og et Sameting som vokser territorielt, i saksfelt og byråkrati.

Vi har de to siste år hatt fokus på planen om å innføre en konsultasjonslov. I denne perioden har vi mottatt og håndtert forespørsler om temaet fra politikere og informert om lovforslaget i media. Det har nok samelandsbevegelsen med bekymring registrert. Anført av NSR skjønner man nok at lovproposisjonen har politisk sprengkraft. Med bakgrunn i sin egen agenda i saken, er de ute av stand til å debattere og argumentere saklig og faktabasert for lovproposisjonen. Det ble avdekket med all ønskelig tydelighet på plenumsmøtet til Sametinget den 7. juni. Da kritiserer Sametinget under ledelse av NSR, i et vedtak med sterkt sjikanerende ordelag, at EDL var invitert som foredragsholder til møtet i Selbu. Men de nøyer seg ikke med dette. Det ber i tillegg at «statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området» om å ta avstand fra at EDL var blitt invitert til dette møtet.

Hvordan vil tilværelsen til folk og næring i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» utvikle seg, hvis hegemonitenkningen og herskerkulturen til toppene i samelandsbevegelsen – til stede i flere partier – vinner innpass i hele samfunnet?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse