Annonse
Forskere fra Arven etter Nansen er i gang med å undersøke det arktiske klima- og økosystemet gjennom blant annet omfattende feltarbeid i våre arktiske havområder. Foto: Pål Ellingsen, UNIS/ Arven etter Nansen.

Hvorfor skal vi bry oss om arktiske hav?

Barentshavet og arktiske havområder er viktig for oss som matfat, og som en viktig økonomisk bærebjelke som har gitt grunnlag for norsk bosetting og kultur i over 1000 år.

Det er lett å tenke at Arktiske havområder er langt borte; et mål for ekspedisjoner og for spesielt interesserte - som forskerne i det store nye prosjektet Arven etter Nansen, som drar ut med den nye isbryteren Kronprins Haakon.

Det kan være vanskelig å se at Arktiske hav har betydning for våre liv i Tromsø- og at våre liv her har betydning for Arktiske hav. Men sånn er det faktisk.

For å vise hvordan vil jeg fortelle om torsken, og la den være guide. Den er et godt eksempel på hvordan våre områder og Arktis henger sammen og påvirker hverandre. Til gjensidig glede, som også fører med seg et ansvar.

Den norsk-arktiske torsken gyter i Lofoten og langs kysten vår om vinteren. Rogn som ikke havner på middagsbordet vårt, klekkes og slipper løs enorme mengder små torskelarver. Torskelarvene blir med havstrømmene nordover; Golfstrømmen – eller Atlanterhavsstrømmen som den egentlig heter. Strømmen tar med seg torskelarver, men også næringsstoffer, plankton og varme nordover til Barentshavet, der torskelarvene skal vokse seg store. Næring og varme transporteres nordover og gir grunnlag for de store fiskeriene i Barentshavet. Vi har forvaltet dem godt – etter at vi gikk på en smell på 1980-tallet. Da høstet vi mer enn det var grunnlag for, og bestanden ble mindre og mindre.

En stor forskningsdugnad den gangen ga kunnskap om økosystemet og havstrømmene i den isfrie delen av Barentshavet. Gjennom gode og systematiske observasjoner og godt samarbeid med russerne kan vi i dag høste forsvarlig av rikdommen år etter år. Ikke bare i Barentshavet, men også langs kysten vår når torsken svømmer sørover for å gyte på gamle trakter. Da kommer den tilbake, stor og rik på lever og rogn. Et resultat av næring den har samlet i løpet av årene i Barentshavet.

Barentshavet og arktiske havområder er viktig for oss som matfat, og som en viktig økonomisk bærebjelke som har gitt grunnlag for norsk bosetting og kultur i over 1000 år.

Nå er de nordlige delene av Barentshavet i stor endring. Det er en endring vi ser over hele Arktis, men den er ekstra stor nord i den delen av Barentshavet som kan være dekket av havis om vinteren. Havisen kommer seinere om høsten og brytes opp tidligere om våren, den er tynnere, og den dekker et mindre område.

Endringer i det fysiske miljøet gir endringer i økosystemet. Nye arter klarer seg lenger nord. Torsken vår har tatt i bruk nesten hele Barentshavet, og forsyner seg nå av blant annet polartorsk fra matfatet til sel og sjøfugler i området rundt iskanten. Der har de mer arktiske artene holdt årlig kalas når oppblomstring av alger gir perioder med overskudd av mat etterhvert som isen smelter og brytes opp, og lyset slipper til.

Det er ikke bare havisen og økosystemet som er i endring. Miljøgifter blir med hav- og luftstrømmer nordover. Økt CO2 i atmosfæren påvirker havet og gjør det surere. Endringer i havtemperatur og isdekke i Arktis er antatt å påvirke værsystemene våre selv om ikke sammenhengene er helt klare enda; ikke bare været i Barentshavet, men også i Nord-Norge og lenger sør.

Arktiske temperatur og havisforhold kan påvirke været vårt.

For å forstå hvordan klima- og økosystem henger sammen, hvordan Arktis og områdene lenger sør henger sammen, må vi etablere helt nye samarbeid i forskningen, på tvers av fagdisipliner og tradisjoner. Det har vi gjort i forskningsprosjektet Arven etter Nansen, der mer enn 150 meteorologer, klimaforskere, kjemikere, biologer, fysikere og geologer fra 10 ulike forskningsinstitusjoner i Norge skal jobbe sammen i 6 år for å forstå sammenhengene. På denne måten vil vi blant annet kunne gi et grunnlag for å beregne hvor mye torsk vi kan fiske i Barentshavet i framtida. Vi på UiT Norges arktiske universitet har fått tilliten og ansvaret for å lede dette arbeidet. Tilliten er basert på kunnskap forskerne har bygd opp om havområdene i nord de siste ti-årene gjennom forskning, og tokt med FF Helmer Hanssen som er universitetet sitt isgående forskningsfartøy.

Forskerne i Arven etter Nansen har nå fått et nytt og sterkere isbrytende forskningsfartøy, Kronprins Haakon, akkurat som Nansen bygde og seilte ut med Fram for 125 år siden for å studere Polhavet.  Nansen sitt Arktiske Polhav er i endring, og vi må samle nye data for å forstå sammenhenger som kan gjøre oss til kloke forvaltere av dette store havområdet som blir tilgjengelig når isen forsvinner.

Norge har et ansvar for å skaffe kunnskap om og ta vare på havområdene våre i Arktis, slik at vi kan forvalte dem godt.

Nansen skjønte for over 100 år siden at torskefiskeriene i Lofoten hang sammen med temperaturen på Atlanterhavsstrømmen. I dag må vi må forstå hvordan våre handlinger, klimaet og økosystemene i nord og langs kysten henger sammen. Slik at vi kan nyte godt av torsken og vandringene den gjør, og rikdommen i Barentshavet også de neste hundreårene.

  • Du kan høre mer om forskningen til Marit Reigstad og i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse