Annonse
Grunnloven § 106 slår fast at enhver norsk borger «kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser». Dette gjør at det kreves en sterk rettslig og faktisk begrunnelse for å innføre ferdselsforbud av denne inngripende og omfattende karakter, skriver Brynjar Østgård.

Hytteforbudet – skumle perspektiver

Det finnes et virus som er langt farligere enn coronaviruset. Det er de autoritære og totalitære tendenser som ethvert samfunn og enhver befolkning dessverre har i seg.

Hytteforbudet er omdiskutert, og det med rette. Det gjelder både de praktiske fordeler og ulemper og de rettslige sider. Regjeringens begrunnelse er faren for overbelastning av lokalt helsevesen. I flere kommuner er man mer opptatt av faren for smittespredning, men jeg holder meg i det følgende til regjeringens formelle begrunnelse. Den er tilstrekkelig til å vise den farlige dynamikk som ligger i dette forbudet. Dessverre er diskusjonen til dels avsporet av polariserte utspill om egoister som er sure fordi de ikke får være på hytta si i påsken, velstående villaeiere på Oslo vest som ikke får besøke luksushytta si i Hemsedal osv. Det er imidlertid helt andre dimensjoner ved forbudet som burde påkalle interesse, og som går langt videre enn påsken 2020.

Tilbake til begrunnelsen, altså overbelastning av lokalt helsevesen. Her er en besnærende tretrinns dynamikk: Det offentlige etablererer en viss beredskap innenfor redning og behandling av syke og skadede. Det offentlige stiller opp et visst nivå som borgerne bør kunne forvente m.h.t. slik beredskap. Det offentlige mener at den beredskap man rent faktisk har ikke når opp til dette nivå, og – voilà – man har en begrunnelse for å innføre et forbud!

Hvor leder det oss? Eksempler: Beredskapen i Jotunheimen og omkringliggende bygder er dårlig i år, og maksimalt 400 personer får gå fottur der i fellesferien på én gang. Turene kan derfor maksimalt vare i tre dager, og man må stille seg i søkerkø. Eller: Helikopterberedskapen er dårlig i Troms, og dessuten er sykehuset plaget av høyt sykefravær på akuttavdelingene. Det er derfor er forbudt å gå på topptur på Kvaløya fra 1. januar til 1. mars. Eller: Redningsselskapets skøyter har motorproblemer. Det er derfor inntil videre forbudt å seile utaskjærs med fritidsfartøyer.  

Bare fantasien setter en stopper for regulerende påfunn. Ja, disse eksemplene er nettopp ren fantasi, vil enkelte mene. Hadde de samme personer for et par måneder siden sett for seg et generelt hytteforbud for hele landet, med til dels bisarre utslag p.g.a. beliggenhet og kommunegrenser? Nei, jeg tror ikke det, og her ligger noe av det farlige: Tar du den, så tar du den. Det er som kjent vanskelig å få tannkremen tilbake i tuben når den først er ute.

Grunnloven § 106 slår fast at enhver norsk borger «kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser». Dette gjør at det kreves en sterk rettslig og faktisk begrunnelse for å innføre ferdselsforbud av denne inngripende og omfattende karakter. Det regjeringen burde gjort, var å gi beskjed om mulig svekket beredskap for hytteturister p.g.a. prioritering av coronaberedskap, og at hver enkelt selv må ta det i betraktning i sine valg av gjøremål.

Det finnes et virus som er langt farligere enn coronaviruset. Det er de autoritære og totalitære tendenser som ethvert samfunn og enhver befolkning dessverre har i seg. Historien viser at det er vanskelig å bygge immunitet mot slikt. Man må derfor hele tiden slåss mot det. Hytteforbudet åpner for skumle perspektiver. Når statlige og – ikke minst – kommunale myndigheter får smaken på maktutøvelse, kan det gi en farlig mersmak. Vegen til helvete er brolagt med gode forsetter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse