Uten jernbane må landsdelen satse massivt på vegtransport, og la det ikke være noen tvil om hva det betyr. Statens Vegvesen ønsker seg en ferjefri E6 stamvei fra Fauske til Tromsø. Prislapp mellom 10 og 20 milliarder kroner. En vei beregnet for modulvogntog, dvs. slepevogn med tilhenger på 25,25 meters lengde og 60 tonn masse. Tør noen tenke seg situasjonen på våre veier med slike gigantbiler i stedet for toget? skriver Einar Sørensen. Foto: NSB

I 2019 må vi slåss for jernbanen i Nord-Norge

Vi må i dette året som ligger foran oss gjøre alt vi kan for å forhindre at vi ved neste årsskifte sitter tilbake med en knust drøm. Derfor er nyttårsønsket glassklart: Stå opp og slåss for  jernbane i Nord-Norge!

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim mener at statsminister Ena Solberg ikke forstår Nord-Norge. Det skal jeg ikke ta standpunkt til. Men en ting er helt sikkert: Hvis hun og andre riks-politikere (f.eks. Jonas Gahr Støre!) ikke forstår oss – så er det vår plikt og vårt ansvar å sørge for at den nødvendige forståelse innfinner seg. Det nytter ikke å sette seg ned i fjæra og i selvmedlidenhet velte ansvaret på andre og ikke på oss selv!

Det gjelder spesielt i landsdelens aller største sak, storstilet satsning på jernbane i nord. Her må vi slåss mot gamle myter og forestillinger. Vår jobb er å rydde disse av veien.

Og 2019 er året som avgjør om vi får jernbane i nord, enten stambane gjennom landsdelen, eller en Tromsbane som første ledd i en fremtidig jernbane Fauske-Kirkenes.

Uten jernbane må landsdelen satse massivt på vegtransport, og la det ikke være noen tvil om hva det betyr. Statens Vegvesen ønsker seg en ferjefri E6 stamvei fra Fauske til Tromsø. Prislapp mellom 10 og 20 milliarder kroner. En vei beregnet for modulvogntog, dvs. slepevogn med tilhenger på 25,25 meters lengde og 60 tonn masse. Tør noen tenke seg situasjonen på våre veier med slike gigantbiler i stedet for toget?

Det er ikke vanskelig å argumentere for tog – men ved dette årsskiftet må vi hamre inn gang på gang at spesielt den alvorlige klimautviklingen krever klimanøytral jernbane i nord. Det er avgjørende for at Norge kan innfri sine internasjonale klimaforpliktelser.  

Norge har allerede bundet seg til innen 2030 å ha på plass de viktigste klimasvar. Det betyr bane fra Narvik til Tromsø og Harstad og dobbeltspor på Ofotbanen. Hva hjelper det med blomstrende sjømatnæringer og all verdens velstand om vi samtidig ødelegger vår verden?

Jernbanedirektoratet (JBD) har fullført sin høringsrunde – og fra nå av er jernbane i nord en kontorøvelse i Oslo.  Her er fremdriftsplanen fra starten i fjor vår og frem til årets slutt 2019:

· Vår 2018: Planlegge utredningsarbeidet, Kartlegge eksisterende materiale

· Høst 2018: Gjennomføring av innspillskonferanser/medvirkningsprosesser

· Vår 2019: Kvalitetssikring av kostnadsestimater, nyttepotensialer (ekstern bistand)

· Ferdig utredning sendes på offentlig høring og ettersyn innen 15.mai 

· Høst 2019: Frist for innsending av høringsmerknader ca 1. september

· Ferdigstilling av endelig rapport til Samferdselsdepartementet innen 1.oktober

Vi vet ikke tidspunktet for når Samferdselsdepartementet oversender jernbane-saken til Stortinget. Den eneste indikasjon vi har er at Jernbanedirektoratet (JBD) antyder at jernbane i nord skal «omtales i den rullerende Nasjonale Transportplan for tidsrommet 2022-2033».

Dette er et kritisk punkt – og faktisk kan det spørres om hva slags dokument som til slutt legges frem.  Oppdraget fra SD til JBD er å utarbeide et «oppdatert kostnadsanslag og en samfunns-økonomisk analyse samt muligheten for trinnvis utbygging».   Det står også at dokumentet «ikke skal være en KVU (konseptutvalgutredning) – men følge KVU-metodikk så langt dette er hensiktsmessig». Hva betyr det egentlig?

Faren er stor for at vi får et dokument som stort sett kun er «informasjonsinnhenting» uten prioriteringer eller praktisk gjennomførbare forslag. Da kan Stortinget kun «ta saken til etterretning» og be om at «utredningsarbeidet» må fortsette.  Og kanskje var det akkurat dette SDs politiske ledelse ønsket da JBD fikk oppdraget?

Nå skal vi selvsagt ikke pr. i dag dømme JBDs dokument nord og ned, fordi vi ganske enkelt ikke kjenner det.  Men referatene fra «innspillsmøtene» i fjor reiser viktige kritiske spørsmål. Hverken klimautviklingen og prosjektets betydning for nasjonen som helhet er gitt noen spesiell plass.  Det vil i så fall svekke dokumentet betydelig.

Derfor må vi be om at Nordland fylke og Troms/Finnmark fylke i fellesskap å sørge for at Stortinget  før stortingsvalget 2021 kan realitetsbehandle jernbanesaken. Vi må unngå utsettelser inn i en fjern fremtid. Våre fremste politikere bør innlede samarbeid med JBD for å sikre et realistisk vedtak om jernbaneutbygging. Noe annet er ikke akseptabelt.

Det kan oppnås ved at JBDs «informasjonsinnhenting» underkastes ekstern kvalitetssikring med formål å fremme et faglig dokument med klare prioriteringer og en reell politisk styring av århundrets viktigste sak for Nord-Norge.  Slik ekstern vurdering hører normalt med til en KVU – men SD anviser KVU-metodikk der dette er «hensiktsmessig» så derfor kan vi fremholde at dette ikke bare er «hensiktsmessig» men nødvendig.

I høst er det kommune- og fylkestingsvalg og høsten 2021 er det stortingsvalg, og det er lov å forvente at partiene ikke lenger hverken kan eller vil neglisjere jernbanesaken.  Det er viktig for banen – men enda viktigere er det om våre fremste folkevalgte  kan fremstå skulder ved skulder med unison støtte til jernbanen. Det vil være et stort bidrag til gjenreisning av respekt og tillit til folkestyret etter en turbulent periode. Så viktig og en så stor betydning har jernbane i nord.

Vi må i dette året som ligger foran oss gjøre alt vi kan for å forhindre at vi ved neste årsskifte sitter tilbake med en knust drøm. Derfor er nyttårsønsket glassklart: Stå opp og slåss for  jernbane i Nord-Norge!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse