Annonse
I våre private hjem forbruker vi enorme mengder rent vann når vi skal på do. En familie på fire bruker i snitt toalettet fire ganger om dagen og spyler ned fire liter rent vann eller mer ved hvert besøk - det representerer sløsing med verdifulle ressurser til svimlende 450 liter i uken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Colourbox

På tide å sette vannmangel og kloakk på dagsordenen, også her hjemme?

Når naturen kaller, trenger vi et toalett. Vi tar det for gitt i vår del av verden, men lukker vi øynene for hva som skjer rundt oss? Verdens toalettdag, i dag den 19. november, setter søkelys på et stort globalt behov som vi burde snakke mer om her hjemme.

Det er nærliggende å spørre seg om vi hadde valgt en annen løsning enn vannklosettet, hadde vi visst hvilke utfordringer vi ville stå overfor.

FNs Verdens toalettdag feires årlig den 19. november og setter søkelys på behovet for trygge toaletter, i tråd med FNs Bærekraftsmål nr. 6: Rent vann og sanitetsforhold for alle innen 2030. Det å ha tilgang til et toalett er en menneskerett. 

4,2 milliarder mennesker, nesten to tredjedeler av verdens befolkning savner et trygt sted å gå på do. Et sted som er fri for farlige bakterier, som er hygienisk og ikke lukter, som ikke lekker farlig avfall i jordsmonnet, drikkevannet og vår natur, og der kvinner kan unngå å bli overfalt når de er mest sårbare.

Mange av oss har ikke hørt om Verdens toalettdag. De av oss som drar kjensel på dagen, trekker kanskje på smilebåndet mens de fleste av oss tror at dette gjelder utviklingsland og ikke her hjemme.

Men vannmangel er et globalt problem og vannivået synker også her hjemme. Det er på tide å tenke på vannfrie sanitæranlegg. I våre private hjem forbruker vi enorme mengder rent vann når vi skal på do. En familie på fire bruker i snitt toalettet fire ganger om dagen og spyler ned fire liter rent vann eller mer ved hvert besøk - det representerer sløsing med verdifulle ressurser til svimlende 450 liter i uken.

Og hva er det vi spyler ned? Hvor mange av oss kaster ubetenksomt både Q-tips, bomullsdotter og våtservietter i toalettet? Kloakkrørene tetter seg, og passasjen blir trangere.

Foreldede kloakksystemer

Når vi i tillegg vet at de gamle, nedgravde kloakksystemene våre er i ferd med å gå i oppløsning, får omfanget en helt ny dimensjon. Kloakk- og vannrør blir ofte lagt i samme grøft, og når lekkasjer oppstår, kan avfallet renne i drikkevannet og forårsake sykdom. Hvor mange av oss har ikke plutselig opplevd uforklarlig diaré og magetrøbbel?

Bare i Norge, vil dette koste samfunnet over 200 milliarder kroner å utbedre problemet, ifølge en kartlegging gjort av Rådgivende Ingeniørers Forening. Overalt i våre industrialiserte land der kloakken er utbygget, oppleves samme problemet.

London slipper store mengder kloakk ut i Thamesen årlig

39 millioner ton kloakk slippes ut i Thameselven årlig. Kloakksystemet ble bygget i slutten av 1800-tallet, beregnet på 2,5 millioner mennesker. I dag, med over 9 millioner mennesker i storbyen, renner det jevnlig over og trykket som kommer fra regnvannet i tillegg gjør at slusene må åpnes for å løse problemet. Det estimeres at dette skjer hele 50 ganger i året.

Det bygges et nytt anlegg som forventes å stå ferdig i 2023, The Thames Tideway Tunnel. Dette skal bøte på problemet, med nye rør i tunneler som skal føre kloakken til et renseanlegg utenfor hovedstaden til en prislapp på 4,2 milliarder pund. Men selv med dette nye anlegget, mener ekspertene at 2 millioner ton kloakk allikevel vil havne i Thamesen. Anlegget er bare beregnet på å vare i 120 år og flere mener at det samme problemet som oppleves i dag vil gjenta seg. Hva gjør vi da?

Fremtiden er vannfri

Det er nærliggende å spørre seg om vi hadde valgt en annen løsning enn vannklosettet, hadde vi visst hvilke utfordringer vi ville stå overfor.

Neste gang du må, stopp opp og tenk på om det ikke fantes et egnet sted. Hva hadde du gjort? Vi kan komme i en slik situasjon raskere enn vi tror – og sanitæranlegg som sløser med vannet vårt blir ikke et bærekraftig svar i lengden.

  • Verdens toalettdag 19. novemebr er en av FN-dagene, der verdensorganisasjonen ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder.
  • Artikkelforfatter Trude B-J Margel er Chief Communications Officer i Cinderella Eco Group, produsent av vannfrie forbrenningstoaletter som er utviklet av gründere på Furuflaten i Lyngen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse