Annonse
NORDNORSK GIGANT: Sparebanken Nord-Norge har sitt hovedkontor her i Rødbanken i Storgata i Tromsø. Innfelt:Den nyansatte konsernsjefen Liv Ulriksen. Foto: Yngve Olsen/Nordlys

Er banken i ferd med å miste Tromsø?

Forholdet mellom en nordnorsk gigant og Tromsø ser ut til å være i endring.

Sparebank 1 Nord-Norge har mistet Nord-Norges største by som kunde. Tromsø kommune, med sine nesten 80.000 innbyggere, valgte nylig en annen bankforbindelse, DNB.

Det kan være en viss symbolikk i dette. Spørsmålet er nemlig om det kan betraktes som et tegn på at bankens forhold til Tromsø er i endring. La oss se litt på historien, for dette har skjedd gradvis, og det handler om hvor institusjonen har sin oppmerksomhet rettet.

Siden 2013 har banken satt inn store ressurser på å vinne person- og bedriftsmarkedet i Nordland. Til en viss grad er det sammenfallende med bankens storsatsing Agenda Nord-Norge. Et arrangement som har handlet om egen merkevarebygging med landsdelen som kulisse. De aller fleste konferansene har funnet sted i Nordland.

Gradvis har man også sett hvordan leveransene av innhold til bankens kunnskapsressurs – Konjunkturbarometer Nord-Norge – har blitt forskjøvet. Her er det ikke lengre kunnskapsmiljøene i Tromsø som er premissleverandører.

I dag er det Kunnskapsparken i Bodø som sørger for det tyngste og viktigste materialet til SNN sin “Kunnskapsbank” og til “Konjunkturbarometeret.” Bankens hårete ambisjon er å levere “oppdatert viten om økonomisk og samfunnsrelatert utvikling for og om Nord-Norge.”

Men hvorfor blir ikke de suverent største vitenskapelige miljøene i Nord-Norge – instituttene ved UiT Norges arktiske universitet – spurt om å bidra? Ville ikke det gitt en større bredde og økt kvaliteten på bankens produkt betydelig? Nylig ble UiT rost opp i skyene av Utenriksdepartementet for sitt solide fagmiljø og brede kunnskap om nordområdene og landsdelen. Det er ikke Tromsø, men Nord-Norge, som ville tjent mest på at også Sparebanken løftet frem UiT som kunnskapsmotoren i nord.

Banken bruker i mellomtiden mye ressurser på å «brande» seg i Bodø. Og her sitter pengene løst, gjennom «Samfunnsløftet», der Sparebanken Nord-Norge deler ut penger til ulike formål.

Derfra kom det også nylig 50 millioner kroner til Bodø som europeisk kulturhovedstad. Tilsvarende summer er man foreløpig ikke nærheten av å bruke på kulturlivet i Tromsø. Det står fremdeles Tromsø Sparebank på murveggen også etter oppussingen i bankkvartalet. Spørsmålet er om denne historiske forbindelsen har noen sentral betydning i de mentale tankekartene hos bankens ledelse.

For den omfattende strategiske prioriteringen av markedet i Nordland, ser ikke overraskende ut til å prege måten fortellingen om landsdelen rammes inn på i bankens profil og satsinger.

Det behøver naturligvis ikke å være noen motsetning mellom å satse på Bodø og Nordland, og fortsatt ha en tung tilstedeværelse i Tromsø og resten av det historiske kjernemarkedet.

Det store spørsmålet er derimot om den mektigste institusjonen i nord har begynt å ta Tromsø for gitt. Når Tromsø kommune sier opp sin avtale burde det gi grunnlag for refleksjon. Og hvis man i redsel for å støte noen heller ikke våger å trekke frem Tromsø som et nasjonalt kraftsenter i nord, kan man stå i fare for å gå seg vill.

Den neste tiden skal det bli intereressant å se hvordan den nye konsernsjefen Liv Ulriksen staker ut kursen i tospann med styreleder Karl Erik Schjøtt-Pedersen. Alle institusjoner trenger et fotfeste i egen historie.

 

 

 

 

 

  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse