Annonse
KYSTENS ARBEIDSHEST: Hurtigrutens cruiseskip Roald Amundsen ved kai i Breivika i Tromsø. Flere ansatte på skipet er smittet av Covid-19. Foto Torgrim Rath Olsen/Nordlys

I samme båt?

Hurtigruten har forlatt Kyst-Norge.

«Alle sammen vet at Pesten kommer. Alle sammen vet at den sprer seg kjapt», synger Kari Bremnes i den oversatte Cohenteksten «Everybody knows». Først var det bare Hurtigrutens ledelse, inkludert konserndirektør Daniel Skjeldam, som visste. De holdt kjeft i to døgn, ignorerte Folkehelseinstituttets råd, fraktet smittede i taxi til Universitetssykehuset i Tromsø og gikk bak ryggen på de tillitsvalgte. Der og da havarerte Hurtigruten som symbol. Det kan bli kimen til et veiskille i norsk samferdselspolitikk.  

«Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes (  ) for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, samt godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. (Avtalen) med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019 (forlenget) med ett år. (…) Det bevilges 856,1 millioner kroner til drift av kystruten i opsjonsåret 2020» (Statsbudsjettet 2020-2021). Det er nesten én milliard staten punger ut. På Hurtigrutens «Financial Statements» er «Norwegian Coast» den aller største inntektsposten; tre ganger større enn «Expedition»-konseptet (Hurtugruten.com). Det er Stortinget som vedtar avtalen med Hurtigruten. Det bør hvile på at selskapet har legitimitet på kysten og hos velgerne.

Lenge før dagens krise har Hurtigruten stadig mer undergravd eget omdømme. I 2014 ble selskapet solgt ut av landet. Både Hurtigrutens norske nettside og reisen mellom Bergen og Kirkenes blir stadig mer fremmed for Kyst-Norges hverdag og behov. På nettsiden må du lete lenge før du finner fram til det reelle samferdselstilbudet, skvist mellom isbjørner, nordlys, ekspedisjoner og arktifisering. Det har alltid vært turister på Hurtigruten. Men turist- og cruisekonseptet er nå så dominerende at de få lokale reisende opplever stadig mer å fremmedgjøres til en slags statistrolle.

Det er ikke bare kulturell balanse mellom samferdsel og cruiseturisme som er endret. Det gjelder også Hurtigrutens prioriteringer: I 2019 ble «MS Nord-Norge kraftig forsinket før avgang fra Bergen. For å hente inn tid ble fire faste anløp innstilt [Florø, Måløy, Torvik og Molde], men skipet tok likevel den åtte timer lange avstikkeren til Geiranger», skrev NRK. «Det er ingen tvil om hva rederiet prioriterer», skrev en passasjer på Facebook. «Selskapet er blitt et rent cruiserederi», skrev en annen, (bildeklipp NRK). I 2017 skrev NRK at «Hurtigruten vil lokke kineserne til norskekysten (da) skal guidene snakke kinesisk og maten skal tilpasses de nye gjestene». «Det som er interessant med kinesiske turister er at de legger igjen mest penger», uttalte Hurtigrutens daværende kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten.  

Et annet forhold er gjentatte konflikter mellom Hurtigruten og de ansatte: 1. juli 2019 skrev Sjømannsforbundet i en pressemelding at «Hurtigruten i 2018 brøt loven da de seilte langs norskekysten med passasjerskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). En betydelig del av besetningen var billig utenlandsk arbeidskraft fra Asia. Sjøfartsdirektoratet fastslo den gang at seilasen var brudd på forbudet om frakt av passasjerer utelukkende mellom norske havner med NIS-skip. Året etter prøvde Hurtigruten å gjøre det samme». På nå koronarammede MS Roald Amundsen, ble ikke hovedtillitsvalgte ombord informert om at filippinerne ikke var i karantene:  «Jeg finner ikke ord», sier hovedtillitsvalgt i Hurtigruten, Jørn Lorentzen til VG, 3. august. 6. august uttaler en anonym tilsatt om bord på Roald Amundsen til Klassekampen at «nesten alle sjøfolk er tilsett frå kontrakt til kontrakt og at den kan bli tatt frå oss når som helst». Hele besetningen har fått munnkurv.

Bør cruiseturisme og offentlig samferdsel være i samme båt? Hvor mye buffeer, luksus, nordlys og suvenirer trenger kystbefolkningen for lokal og regional trafikk og frakt? Fra Kirkenes til Bergen anløper Hurtigruten 33 steder. Bare i Nordland er det langt flere steder som er avhengig av daglig sjøverts samferdsel og frakt. Hva kunne effektive og gode hurtigbåttilbud på kysten Bergen-Kirkenes fått forbedret for en milliard, inkludert en nordlig fraktrute tilpasset dagens kystsamfunn og næringsliv? Staten har inngått en ny avtale med Hurtigruten og Havila til 2030. La det bli siste epoke med offentlig finansiert turisme. Cruisenæringen kan seile på egen kjøl.  

Artikkelen er opprinnelig publisert i Klassekampen 11.august.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse