Annonse
OLJE-NEI: Representanter for miljøbevegelsen samlet seg på Youngstorget for å feire Arbeiderpartiets nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det gjør vondt i spagaten

Det er stor strekk i Ap-laget, lengre enn før.

Arbeiderpartiets landsmøte denne uken har vist at nesten alle konflikt-akser i det norske samfunn samles i ett og samme parti, i en og samme landsmøtesal.

På en måte er det vakkert, i partiets ånd som bred velgerkoalisjon. Noe av det som skjer på landsmøtet er Arbeiderpartiet på sitt beste som politisk snekkerverksted. Men også på sitt verste, fordi strekken i laget har blitt mye større enn før.

Blant det mest lovende er at partiet i sitt nye distriktspolitiske program går tydelig inn for å flytte makt og statlige arbeidsplasser fra Oslo til resten av landet.  Det blir en seig kamp med forbundene som organiserer de statsansatte i Oslo-byråkratiet, i tilfelle en valgseier i 2021. Men desentralisering av arbeidsplasser er uansett en forpliktelse som kler Ap bedre, enn å luske etter Senterpartiet og lokke med omkamper og reversering.

På samme måte har partiet samlet seg rundt et innvandringspolitisk program som faktisk har potensial til å samle bredt. Samtidig klarer man å vedta å fjerne ordet «streng» fra innvandringsprofilen.

Et sekund etter at man har sjansen til å demme opp for lekkasjer til Frp, serverer man en gavepakke til Helgheim og Listhaug. Som kan utnytte at den asylliberale fløyen i Ap har fått en seier som gir rom for tvil.

De riksdekkende mediene var raskt ute med oppslag om at «Ap ikke lengre skal føre en streng innvandringspolitikk». Det fremstår som et selvskudd i en krisetid for partiet.

Det er mange i Ap som ikke er komfortable med ordet streng, for det likner for mye på Frp. Men var ikke poenget å tette en lekkasje, gjøre som i Danmark, der sosialdemokratene henter arbeiderklassevelgerne tilbake fra Dansk Folkeparti? Da vil jo mange si at noe av poenget er å likne på Frp.

Det inntrykket som fester seg er at en stor innvandringsvennlig lobby i Ap - nok en gang - har klart å sette partiledelsen ut av spill. En diskusjon om forskjellen mellom «streng» og «konsekvent» innvandringspolitikk er mer enn semantikk. Det styrker inntrykket av en veik partiledelse.

Disse politiske motsetningene er i og for seg ikke noe nytt i Ap. Men fløystridene er tydeligere enn før, og det er vanskeligere å holde grupperingene samlet. Industripolitikken er for eksempel preget av en dramatisk spagat. Avstanden mellom AUF i Akershus og Hammerfest Arbeiderparti har blitt mye større enn før, og nesten uoverstigelig.

Hammerfest blir Nord-Norges største industrikommune, med oppdrett, olje og gass, gruvedrift i Repparfjord. Dessuten vil offensive finnmarkinger gi full gass for olje i Barentshavet, mens AUF og kommunepartiene i de store byene ønsker å trekker oljepolitikken i en ganske annen retning.

Når det skal gjøres kompromisser mellom by og land, og fløyer som ikke har mye til felles, risikerer man å miste en tydelig profil, og velgerne går til andre partier. Da blir Ap som “en måse i stormen”, som en nordnorsk delegat formulerte det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse