Annonse
MØTER: Kulturminister Thorhild Widvey besøkte Nordlysfestivalen tidligere i år der hun deltok på en rekke møter med regionale kulturinstitusjoner og bedrifter. Foto: Andreas B. Høyer

I større grad enn andre næringer, mangler kulturnæringen gode strukturer

Kulturnæringen på dagsordenen på konferansen i Tromsø i dag og i morgen.

Mennesker som lever av kunst og kultur viser en særdeles stor grad av kreativitet og personlig engasjement

Når Nord-Norge ligger i front på områder der landsdelen har naturgitte fortrinn, som sjømat eller arktisk kunnskap, er det gledelig. Når det skjer innen kulturnæringen, der vi ikke har særskilte fortrinn, er det dobbelt gledelig.

Da kulturminister Thorhild Widvey besøkte Tromsø tidligere i år, først i forbindelse med TIFF og like etter i forbindelse med Nordlysfestivalen, ble det arrangert en rekke møter med regionale kulturinstitusjoner og bedrifter. Kulturnæringsstiftelsen hadde blant annet gleden av å arrangere en workshop der politisk ledelse fikk møte aktører som har mottatt støtte.

Dette inspirerte til å legge tidenes kulturnæringskonferanse til Nord-Norge, som finner sted i Tromsø i dag og i morgen. Her har Introfondet – det første offentlige kulturnæringsfondet i sitt slag i Norge – gjennom sin treårige prøveperiode skapt målbar effekt og høstet unike erfaringer. Videre har Kulturnæringsstiftelsen – det første private fondet i sitt slag ikke bare i Norge, men også i Europa – bidratt med nettopp den type privat kapital og kompetanse som regjeringen etterlyser. 

Noen år tilbake hadde Finnmark fylkeskommune et uttalt mål om å skape 500 nye arbeidsplasser innen kulturnæring. Hvorfor settes slike mål, hvorfor ikke holde seg til fiske, mineraler eller gass, der man har naturlige fortrinn? Hvorfor prioriterer det offentlige midler til Intro, og hvorfor setter styret i SpareBank 1 Nord-Norge av 100 millioner kroner til kulturnæring?

Uansett hvor mye råvarer vi har rekker det ikke til å sysselsette alle. Automatisering og stordrift gjør at antall sysselsatte i primærnæringene har falt siden 1800-tallet. Bare siden 1960 har antall fiskere i Norge gått ned fra 61 000 til 9500. Antall industriarbeidere nådde en topp på 400 000 i 1974, nå er det 250 000. 

Motsatt stiger antall sysselsatte i tjenesteytende sektor. Ifølge Statistisk sentralbyrå arbeider nå 76 prosent av de sysselsatte i tertiærnæringene som står for 58 prosent av verdiskapingen i Norge. Også innenfor tjenesteytende sektor er det interessante trender. Kreative industrier som kommunikasjon, reklame, design og kulturnæring er de som vokser sterkest. 

En undersøkelse i 30 europeiske land viser at kreativ sektor allerede fem år tilbake talte over seks millioner sysselsatte, og at dette er den sektoren som for tiden har sterkest vekst. Her pekes det på at regioner med høy andel av kreative næringer har mer innovasjon og større velstand enn ellers. 

Kulturnæring er en viktig del av den kreative sektoren. I Norge anslås antallet yrkesutøvere innen kultur og kulturnæring til nærmere 100 000, med en omsetning på over 35 milliarder kr. Bare siden år 2000 har antallet sysselsatte økt med 50  prosent. 

Kulturnæringsstiftelsens erfaringer er at mennesker som lever av kunst og kultur viser en særdeles stor grad av kreativitet og personlig engasjement. Kreativiteten kommer til uttrykk i bruken av egne kunnskaper, erfaringer og personlig formidlingsform, og i bruk av ny teknologi. Sist, men ikke minst, kommer det til uttrykk i evnen til å sette sammen team bestående av mennesker med ulike ferdigheter. 

Personlig engasjement kommer på sin side til uttrykk i viljen til å ta initiativ og evnen til å gjennomføre prosjekter selv når budsjettet er lavt. Videre kommer det til uttrykk i evnen til selvstyring. Den indre drivkraften kan med andre ord gi både energi og retning.

Kreativitet og personlig engasjement er noe alle sektorer trenger. Norge kan ikke konkurrere med lavkostland på deres premisser. Vi må åpenbart skape et forsprang i en annen retning. Vi skal naturligvis holde fast ved naturgitte fordeler og velfungerende kompetanse, men det må bygges inn noe nytt i tillegg. 

Det er på det rene at kulturnæringen, i større grad enn andre næringer, mangler gode strukturer. Det gjelder både internt i bedriftene og i virkemiddelapparatet. Årsaken er at denne næringen har beveget seg inn i et landskap der det finnes få etablerte strukturer. Vi er rett og slett inne i et ukjent terreng og må finne opp noe nytt. Denne utfordringen bør kulturnæringen ta, og den bør også virkemiddelapparatet ta. 

Samtidig er det vår erfaring at noen kreative virksomheter synes å ha en motstand mot strukturer, kanskje fordi de gamle strukturene dempet kreativiteten. Det betyr ikke at fri flyt er den beste løsningen, det betyr at man må bygge nye, fleksible strukturer som ivaretar kreativitet samtidig som organisatorisk læring sikres. De nye modellene for verdiskaping i kreative virksomheter kan ta noen år å utvikle, men de vil være gull verdt for samfunnet.

Regjeringen ved finansminister Siv Jensen har opprettet en produktivitetskommisjon som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Det oppfordres samtidig til en økt debatt rundt dette i det offentlige rom. 

Våre erfaringer tilsier at kulturnæringen kan bidra i denne debatten, ettersom denne næringen er i front på egenskaper som med stor sannsynlighet vil være avgjørende for alle virksomheters suksess i den framvoksende økonomien.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse