Annonse

Ida Ytterstad Bjørnrå på ville veier i hovedstaden

Hans fascinasjon over dette varme, eksotiske landet ble frenetisk prøvd holdt i sjakk med refleksjoner over alt som var annerledes i Spania enn i Harstad og Nord Norge, skriver Tore Brodtkorb.

Jeg foreslo fisk til lunch, fisket samme natt, brakt i land til fiskemarkedet og solgt på auksjonen på morgenkvisten. NEI!! … kom det bastant. ”Æ èt ikkje fesk som è feska sør førr Sailtfjellè!!

Kjære Ida Ytterstad Bjørnrå.

Det er tre temaer nordlendinger generelt, og harstadværinger spesielt klamrer seg til for å overvinne alle sine komplekser: Drittværet, glatte veier og midnattsola.

Som 18-åring, - I 1964, altså for 51 år siden, - satte jeg meg på bussen til Fauske, tok toget til Oslo, og etter noen år, flyet videre til Alicante, Spania, - og har knapt nok vært i Harstad siden.

Ikke så mye på grunn av været, veiene eller Midnattsola, men på grunn av den sytete og bakstreverske holdningen jeg møtte.
“Nei nu må du nu førtælle kors`n du har det dær sørpå” - var omkvedet når man møtte gamle kjente generelt, og familie spesielt.
Og så fortalte man da hvordan man hadde det, - helt til man ble avbrutt med: “Nu må du nu ikkje overdrive. Du behøve` nu ikkje å skryte sånn”
Kjenner du deg igjen?

Den samme holdningen har jeg møtt her i Spania. Det er nemlig utrolig mange nordlendinger og Harstadværinger her nede, og gudene vet hvorfor, for alt er jo så mye flottere og større (??) og bedre oppe i Harstad og Nord Norge.
For et par-tre måneder siden tilbrakte jeg en søndag formiddag nede på strandpromenaden i Alicante i Spania sammen med en gammel barndomsvenn fra Harstad som var på ”langtidsferie” for første gang i sitt liv i Spania, - i en alder av 70 år.

”Vet du,” – sa han, ”Æ har aildri reisst så længe med fly før”. For sikkerhets skyld hadde han kjøpt med seg ei flaske Vodka fra Taxfree på Gardermoen, uvitende om at samme flaska i kolonialbutikken i Spania kostet ca. en femtedel.

Og motforestillingene gjaldt ikke bare fly, - de var mange. Han turte liksom ikke slå seg helt løs og nyte både det han så og følte.

LES MER: Nordlending på glatta i Oslo

Hans fascinasjon over dette varme, eksotiske landet ble frenetisk prøvd holdt i sjakk med refleksjoner over alt som var annerledes i Spania enn i Harstad og Nord Norge. ”Men i Harstad” – og ”men i Nord Norge” er tingenes tilstand sånn og slik, og det burde da disse spanjolene forstå at det hadde vært mye bedre å gjøre det slik som man gjorde det i Harstad og Nord Norge, - slik min barndomsvenn var vant med. For gjorde dem det skulle han mer enn gjerne komme igjen.

Jeg foreslo fisk til lunch, fisket samme natt, brakt i land til fiskemarkedet og solgt på auksjonen på morgenkvisten. NEI!! … kom det bastant. ”Æ èt ikkje fesk som è feska sør førr Sailtfjellè!!

Det er kanskje grunn til å stoppe opp et øyeblikk og stille spørsmål om min venns geografikunnskaper. Han syntes å være totalt uvitende om at Murmansk med sine opprustede og lekke atomubåter faktisk var atskillig nærmere de ytterste skjær og drivende garn blant fjorder og fjell i Nord Norge enn Middelhavet som for vår del ligger på høyde med nordspissen av det Afrikanske Kontinent.

Hedersmannens trygghet har ligget i å holde seg til det kjente i landsdelen, og heller betrakte verden gjennom ”kjøkkenglaset” (kjøkkenvinduet), Harstad Tidende og til nød – fjernsynet, men helst da lokalsendingene, og da de innslagene som var fra fra Sør - Troms. Den nasjonale Tv dekningen har han aldri hatt noe sans for, bortsett fra til nød kanskje, - ”Hotel Cæsar”. ”Men det è jo bære søringa som è dær” – så det de formidlet gjennom Tv ruta kunne umulig være etterrettlig.

Det var tydelig at han på en måte slet mellom det å nyte sitt otium som fortjent og det å være lojal mot landsdelen og etterslekta. Noe vi jo fikk inn med morsmelken. ”Førr ikkje faan skulle de hælvetes søringan kommer hær å førtælle oss kors’n vi skulle leve hær oppe imeilla fjærsteinan.”

Vi hadde da tross alt både Torvet, Rutebilstasjonen, Harstadkjerka, Harstadsenteret, Kanebogsenteret, Nupen, Evenes, - unnskyld Evenes / Narvik, eller var det Narvik/Evenes – eller er det Harstad/Narvik eller Narvik/Harstad - Lufthavn, med nesten verden lengste rullebane i hele Norge (den ligger forøvrig på Torp ved Sandefjord, så vet du det) og mye, mye mer å slå i bordet med.

Så hvorfor i helvete skulle vi la oss imponere av Karl Johan, Slottet, Holmenkollen, Trafikkaos, (det stoppa da pinade` opp i Byskjelle` klokka fire av og tell åsså), og Gardermoen? For ikke å snakke om Spania? Hadde vi ikke nettopp fått ny postterminal på H/E – E/H – H/N – N/H ?? Og den var nesten verdens største i hele Norge, i alle fall (kanskje) i Nord Norge, - i hvert fall.

Så er kanskje tilværelsen noe mer enn å stå opp klokka seks og være på jobb klokka sju, gå nedom brygga, unnskyld, ”kaia” og kjøpe med seg fersk fisk til middag, måke snø etter middagshvilen og dvele en smule ved forna dager. Før Tv ble allemannseie nord for Saltfjellet og mørketid var like naturlig som sirup på fersk stomp, - kjemisk fri for nerveproblemer og depresjoner. Da vi elevene satt og halvsov ved pulten på Seljestadskolen på grunn av surstoffmangel (dette var før ventilasjon og inneklima ble tatt inn i ordbøkene), og spratt opp i giv akt når rektor Thorbergsen entret klasserommet med et brak!!

Diplomatisk voktet imidlertid min venn seg for å involvere sitt personlige syn, komme med for bastante påstander om sin nye prøvetilværelse syd for Pyrineene, annet enn at han hadde frosset inne i huset i vinter. (Det er egentlig en kunst å bo i Spanske hus vinterstid uten å fryse). Bedre å fortelle hva andre syns og mener, da skal ingen kunne beskylde han personlig for å ha tatt standpunkt, - for eller imot. Ei heller har han derved dummet seg ut, - trodde han.

”Ghetto” av gamlinger i syden, - hadde folk sagt. 
Hva er det da på Harstadsenteret og Kanebogensenteret og andre sentra?? Og hva er egentlig forskjellen?? Er det så mye bedre med en kaffekopp til 35 kroner enn en til åtte??
”Og på den norske klubben satt de bare og spiste vafler, snakket om at de snart skulle hjem til Norge for sommeren, sang norske sanger og leste norske aviser”.

Hva skal man gjøre på en norsk klubb om det ikke er for å spise vafler, snakke norsk og synge norske sanger? Og hvis man ikke er komfortabel med dette står det en da fritt å gå ut i den spanske hverdagen og finne nye venner. Det er egentlig fler enn du aner som menger seg med ”vanlige” spanjoler, så du vil nok ikke føle deg alene, - sa jeg til han.

Hva gjelder Norge og ferie hjemme om sommeren. Visste du for eksempel at et stadig større antall spanjoler reiser på chartertur til Norge og N-Norge? På flyplassene står det spanske busser, med spanske guider, som kjører dem til Nordkapp, - og spanjolene lovpriser det de ser. De er faktisk like betatt av Nord-Norge som enkelte av oss er av Spania.

Riktignok reiser de i mobile ”ghettoer” - (les : spanske busser), - og de snakker sikkert ikke så mye norsk, - ei heller ikler de seg bunad og hopper rundt i norsk leikarring, - men de er forhåpentlig like mye velkommen som Harstadværingene er i Spania selv om de ikke kan spansk, er iført Cordoba-hatt og danser Sevillana.

Og vet du? En god venn av meg fra Alfaz del Pi, - en spansk advokat, - er hvert år på VM i skreifiske i Lofoten! Og han kan faktisk en hel del fraser på norsk, - lært i pur entusiasme opp gjennom årene av norske lekekamerater, senere skolekamerater, senere kollegaer, - (ja, - det finnes faktisk en nordmann i Alfaz del Pi som er spansk advokat, nordmenn som er spanske banksjefer, en nordmann som er kommunalråd).

Det er litt synd at man skal måtte ty til billige argumenter som å latterliggjøre livet utenfor Harstads bygrenser Greit nok å trekke frem det man mener er negative sider og synsing ved det å bo i en annen by eller et fremmed land, men da bør det i all anstendighets navn ha en viss substans ut over at Harstadgårdsbakken ikke er strødd vinterstid.

Moralen må være at det er ingen logikk i å dekke over sin snevre horisont og manglende tilpasningsevne et annet sted ved å drite ut sine landsmenn, media eller Hovedtsaden, sykehusdekning, medisinsk ekspertise, veistandard, flyplasstandard, togstandard, og samferdsel generelt - alt dette grenser til et lavmål som dessverre er nokså representativt for de fleste nordlendinger som er redd for alt som er sør for Saltfjellet.

Så, unge Ytterstad Bjørnrå, - kanskje på tide at du løfter blikket opp fra navelen og aksepterer norges hovedstad med sine 600.000 innbyggere og tilsvarende biltetthet, - rushtrafikken i Oslo er faktisk blant de seks verste i Europa. Man kan vel vanskelig si det samme om Harstad.

Så da er det klanskje en grunn til at nasjonale media vier snøfall og andre forstyrrende elementer i Oslo større oppmerksomhet enn de 100 meterne i Harstadgårdsbakken.

Til dere andre som fortsatt aksepterer at der finnes en verden sør for Saltfjellet, - bare kom. Vi skal ta vel imot dere enten det er i Oslo eller i Spania.

Tore Martin Brodtkorb
Harstadværing.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse