Annonse
Hva gjør vi når nye kriser treffer? Skal vi nok en gang legge opp til nye 100 dager med «dugnad» før fagfolk igjen må holde trykket oppe? Det føles ensomt og til dels usolidarisk, skriver forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Idealisme er dårlig butikk

​​​​​​​Mens krisepakkene ruller over landet, tyner frivillige organisasjoner og yrkesgrupper med sterk indre motivasjon det siste ut av dugnadsånden. I dag har jeg fått mine fem minutter til innlegg i første møte med «Koronakommisjonen». Nå er det viktig at vi lærer.

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal bruke enda flere krisemilliarder. Jeg tror like fullt det ville være klokt å vurdere om noen av milliardene kunne vært fordelt og investert annerledes, og jeg mener at det å utvikle helsetjenestene i Norge åpenbart er en god investering.

100 dager har gått siden Norge stengte. 100 dager som presidenter måles på. 100 dager som viser hvilken retning vi er på vei i, men ikke 100 dager som viser hva vi er laget av. De dagene begynner nå.

Etter en formidabel kollektiv innsats kommer nå folks tørst etter normalitet til overflaten. Suget etter frihet og ubekymrethet melder seg oftere og helseministeren må minne om lengden på en meter. Enda en gang må det gjøres klart at vi ikke er i mål og at vi heller ikke vet hvor mål er.

Var det 100 dager vi hadde å by på? 100 dager med idealisme før vi mistet fellesskapstankegangen og det store bildet av syne? Jeg klandrer ingen om noen nå kjenner trangen til å ta dagene sine tilbake. Rent faglig er det derimot nyttig å vite omtrent hvor kollektivets smerteterskel for idealisme ligger.

Tilbake står de som holder ut. Eller rettere sagt: De trer frem. Noen i ånd. Mange i profesjon.  «Vi blir på jobb for deg – du holder deg hjemme for oss», var et slagord i mars og april. Vi skal fortsatt på jobb. Bokstavelig talt. Mange sykepleiere får ikke lov til å ta ut ferie som normalt i sommer fordi det ikke er nok sykepleiere tilgjengelig. Mens mange nå senker skuldrene holder vi beredskapen oppe og gjør oss klare for neste bølge.

«Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst?»

Kolbein Falkeid dikter nært og klokt. Vi forventer da heller ikke at alt skal komme lett, men vi forventer at landets ledelse forstår forskjellen på et yrke og et kall og at ingen er tjent med at utøvelse av en kritisk samfunnsprofesjon er noe som best gjøres på ren idealisme. I så tilfelle ville jo også vi begynt å senke skuldrene omtrent nå, og det gjør vi jo ikke.

Vi er ikke idealister - selv om våre utslitte medlemmer har gått den ekstra mila uten andre utsikter enn forhøyet arbeidspress, lite kontroll over oppgaver, økt ansvar og uendret lønn. Vi er fagfolk - med etiske krav til vår yrkesutøvelse.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen sier at «Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid». I denne sammenhengen er det det samme som å si: «Det at du har vist at du er uunnværlig betyr jo ikke at du skal honoreres. Det at du, i kraft av ditt yrke, blir beordret til å stå opp der andre kaster inn håndkledet, det skal ikke gå ut over meg». 

Man fremstår ikke troverdig når man som arbeidsgiver åpent krever at arbeidstakere skal stille opp av pur idealisme for at butikken skal gå rundt. Ikke er det spesielt klokt heller å ta til orde for at kritiske samfunnsoppgaver skal utføres på dugnadsbasis. I møtet med profesjonsutøvere er dette foreldet tankegods. Det er på tide å tegne kartet på nytt og se nærmere på balanse.

Næringsliv og offentlige tjenester lever i en symbiose. Intet velferdssystem uten sunt næringsliv, og intet næringsliv uten gode helse- og velferdstjenester.

Næringslivet skal sørge for skatteinntekter, bærekraftig vekst og at folk har noe å leve av. Det offentlige – helsetjenestene – skal sørge for å holde folk i live og friske - sånn at folk får jobbet og dermed bidratt til verdiskaping og nye skatteinntekter.

I mars ble det tydelig at balansen i dette økosystemet ikke var god nok. Kapasiteten i helsesektoren viste seg å være langt fra tilstrekkelig. Norge stengte ned og det var nødvendig ut fra kunnskapsgrunnlaget da, men også for å unngå overbelastede helsetjenester. Over natta forsvant verdiskaping for milliarder. Sammenhengen mellom BNP og tilstanden i helsesektoren har vel sjelden vært tydeligere. Når regjeringens krisepakker flommer over industri og næring fremstår derfor ressursbruken ensidig og, fremfor alt, kortsiktig. Hva gjør vi når nye kriser treffer? Skal vi nok en gang legge opp til nye 100 dager med «dugnad» før fagfolk igjen må holde trykket oppe? Det føles ensomt og til dels usolidarisk.

NSF og sykepleierne ser seg selv som ett av mange nødvendige tannhjul i det store profesjonelle samfunnsmaskineriet. Det er et ansvar vi tar på alvor. Vi samarbeider med arbeidsgivere, myndigheter, politikere og andre partnere. Sammen må vi enes om tiltak for å sikre fremtidsrettede helsetjenester, sammen må vi finne de samfunnsøkonomiske beste løsningene og sammen skal vi stå bedre rustet neste gang det smeller.

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal bruke enda flere krisemilliarder. Jeg tror like fullt det ville være klokt å vurdere om noen av milliardene kunne vært fordelt og investert annerledes, og jeg mener at det å utvikle helsetjenestene i Norge åpenbart er en god investering. Hvor er så sykepleierne i dette? Jo, vi står midt i det. Vi kjenner pasientene, vi kjenner de pårørende og vi kjenner det på kroppen når vi fortsetter å stå i det de neste 100 dagene og gjennom neste bølge. Vi kan sykepleie. Sykepleie er vårt fag. Faget er vår valuta og akkurat nå står den høyt i kurs.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse