Annonse
Selvfølgelig er Tromsøhallen bedre enn ingenting, men hvis Tromsø kommune vil betegne seg selv som en idrettsby bør de virkelig iverksette tiltak for å oppnå dette, skriver Frida Aasmoe om friidrettens kummerlige kår i Tromsø. (Foto: Yngve Olsen)

Idrettsbyen Tromsø?

Jeg er selv friidrettsutøver, og synes det er flaut å vise frem den kummerlige hallen vi tilbringer mange treningstimer i.

Allerede i 2008 ble det fastslått at Tromsøhallen var i dårlig forfatning og at den blant annet skulle tilpasses friidretten i større grad. Senere ble det bevilget 26 millioner kommunale midler til renovering og utbygging av Tromsøhallen. Skisser og plantegninger ble laget, nye Tromsøhallen skulle være det første steget mot «Idrettsbyen Tromsø». Nå, 10 år senere ser vi ikke snurten av dette storslåtte nye anlegget. Ombestemte politikerne seg? Turnhaller, fotballhaller, fotballbaner, ishall og Tromsøbadet med et fantastisk klatreanlegg har blitt bygget i løpet av disse årene. Alle disse er ikke kommunale, men likevel. Hva med friidretten og andre idretter som sitter igjen med en sliten Tromsøhall som sakte men sikkert råtner?

Tromsøhallen er gammel og veldig slitt. Jeg er selv friidrettsutøver, og synes det er flaut å vise frem den kummerlige hallen vi tilbringer mange treningstimer i. Bøtter på gulvet på grunn av vannlekkasjer fra taket er et vanlig syn. Og garderobe-, tribune- og kaféfasilitetene er ikke høyt verdsatt. Ifølge Tromsø kommune blir hallen benyttet av mange idretter, blant annet friidrett, basket, volleyball, bandy, badminton, bryting, fotball og fluekasting. Dessuten leies også hallen til lan og messer. Har ikke kommunen noe bedre enn dette å tilby unge og gamle som ønsker å være fysisk aktive og hevde seg i konkurranser? Gruppeleder i Ap Tromsø Jarle Heitmann skreiv i avisa iTromsø: «Status er at det ikke er bygd en kommunal idrettshall i Tromsø siden Stakkevollanhallen i 1984». Han er én av mange som lurer på hva som må til for å realisere drømmen om ny flerbrukshall.

Tromsøhallen er heller ikke egnet for friidrett. På grunn av de krappe, udoserte svingene og det tynne dekket som er lagt rett på betong er det stor risiko for belastningsskader. Flere utøvere har slitt med vonde knær og beinhinnebetennelse på grunn av det harde underlaget. Skader som dette ødelegger grunntreningen og hemmer utviklingen fram mot gode prestasjoner. I tillegg er det dårlig lagerplass, uten fungerende belysning og med vanndammer utover gulvet. Og utstyret kan aldri stå ute, for da vil det være til hinder for andre brukere som kommer etter. Av den grunn bruker utøverne store deler av avsatt treningstid på å rigge til og rydde inn øvelsesutstyr. Flytting av handballmål og volleyballkurver som står i løpebanene er ofte nødvendig. Derfor hadde det vært veldig praktisk om det ble bygget et anlegg tilpasset friidrett hvor sandgrop til lengde og kule, og madrass til høyde sto klart.

Per dags dato finnes det ingen flerbrukshaller tilrettelagt for friidrett nord for Trøndelag. Dette er både rart og urettferdig med tanke på at vi bor i den landsdelen med mye snø og kulde store deler av året. Det er med andre ord størst behov for en velfungerende friidrettshall her, når Valhall, Tromsøs utendørsbane, store deler av tiden ligger i mørke eller er nedsnødd. Flere deltakere velger å flytte vekk fra byen for å kombinere studier og friidrett på nasjonalt nivå andre steder i landet. Et slikt anlegg ville begrense denne fraflyttingen samtidig som aktivitetene i Tromsø øker når større friidrettsstevner bringer utøvere og tilskuere til byen.

Motstanderne av byggingen vil nok hevde at dette prosjektet blir for dyrt og ikke fører noe godt med seg. Dette er ikke korrekt. Det er fullt mulig å bygge en kompakt lavkostnadshall som kan benyttes av flere idretter. Valhall er dårlig plassert for idrettsformål med tanke på vind og skyggeforhold. På tomta på over 40000 kvadratmeter kan kommunen heller bygge boligblokker som de kan tjene godt på. Verdien på den enorme tomta er høy nok til at kommunen har råd til å finansiere både en flerbrukshall og en ny utendørsbane samtidig som økonomien går i pluss. Enestående utsikt og nær beliggenhet til sentrum er viktigere for boliger enn en friidrettsbane som burde ligge i et solrikt område med le. Det er fullt forståelig at kommunen må fokusere på lovpålagte prioriteringer, men neste gang de mener at idretten står for tur, er det Tromsøhallens arvtaker som skal prioriteres.

De negative sidene ved Tromsøhallen er langt flere enn de positive. Selvfølgelig er hallen bedre enn ingenting, men hvis Tromsø kommune vil betegne seg selv som en idrettsby bør de virkelig iverksette tiltak for å oppnå dette. Flere utøvere fra Tromsø har potensiale og mål til å egne seg på nasjonalt nivå. Da er det synd at et knippe menneskers valg, som kanskje aldri har vært innenfor hallens vegger, hindrer friidretten, og andre idretter, i å dyrke gode, skadefrie utøvere. Konklusjonen er klar. Kjære politikere, nå er det virkelig på tide å prioritere friidretten i Tromsø!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse