Annonse
DAMEGARDEROBEN: Her er TIL-damenes garderobe. Uten dusj og toalett. Men å låne herregarderoben når det er kamp? Helt umulig, sa Kristian Høydal (innfelt). For her har jo guttene tingene sine, skoene, godlukta og alt de trenger for å komme gjennom dagen! Foto: Torgrim Rath Olsen

Ikke akkurat godlukt fra Alfheim

Det er herrene og eliteserielaget som teller, de andre får – satt på spissen - klare seg som best de kan.

Sleivspark, selvmål, baklengsmål, helt bak mål! I sosiale medier blir Tromsø Idrettslag slått ned i støvlene, etter at daglig leder Kristian Høydal uttalte seg om hvorfor damelaget ikke kunne få benytte herregarderoben på Alfheim:

-Det er umulig. For her har guttene tingene sine, skoene, godlukta si og alt de trenger for å komme gjennom dagen. Så garderoben må guttene nesten få ha i fred, sa Høydal til NRK.

Men det var ikke akkurat godlukt som sivet ut av klubblokalene på Alfheim tirsdag. Snarere var det en velkjent eim av fordommer, mannssjåvinisme og gammelt gubb. Kvinnelag inn i det aller helligste, garderoben til gutta boys? Aldri.

Det er fullt forståelig at TILs eliteserielag har egen garderobe. Dette er profesjonelle spillere som er på jobb, og som, på lik linje med alle andre arbeidstakere, har krav på fasiliteter for å kunne utføre oppdraget sitt. Men som andre deltakere i yrkeslivet, som må rydde skrivebordet litt fordi noen trenger det, må vel TIL-spillerne også kunne samle sammen og låse inn tingene sine av og til.

Måten eliteserieklubben behandler damelaget sitt på har skapt sterke reaksjoner. Det som antakelig svir mest, er at hovedsponsor, Sparebanken Nord-Norge, gikk så høyt på banen og tok total avstand fra holdningene som utsagnet til Høydal reflekterer. Innstillingen til TIL-ledelsen er verken forståelig eller akseptabel.

Men sånn har det vært i årevis, ifølge informerte kilder. TILs damelag har til nå måttet nøye seg med å skifte i et ombygd lager i det gamle TIL-huset, der det verken er dusj eller toalett. Ifølge de samme informerte kildene måtte de krangle seg til å få det kummerlige lokalet.

Når de nå skal spille om opprykk til 1. divisjon, melder garderobeproblemene seg for fullt. Men uansett om laget rykker opp en divisjon eller ikke, skal de få stige i gradene på Alfheim, hvilket betyr å innta bortegarderoben neste år. Det har TIL nå bestemt seg for.

TIL er neppe alene om å ha et noe antikvarisk syn på kvinnefotball. Nedarvede, negative forestillinger om kvinnefotball lever dessverre i beste velgående. De verste utslagene ser man i kommentarfeltene på Facebook. Her utleverer voksne menn (som regel er det menn) kvinnefiendtligheten og dårskapen sin.

Det norske kvinnelandslaget i fotball spilte sin første kamp i 1978. Det er fremdeles et av de mest suksessrike kvinnelandslag i verden, med gull og bronse i OL, gull og sølv i VM, to EM-gull og 4 sølv på skrytelista. Men de seinere år har det stoppet litt opp for Norge.

Tidligere generalsekretær i fotballforbundet, Karen Espelund, er en av dem som har betydd mest for etablering og utvikling av kvinnefotballen. Hun sa til Morgenbladet før VM tidligere i år, at hun fremdeles venter på det skikkelige gjennombruddet for norsk kvinnefotball.

Der andre store fotballnasjoner som Italia, Spania, Frankrike og England de seinere år har satset stort på kvinnene, ligger vi litt i bakleksa. Hvorfor?

I Europa er publikumsinteressen i ferd med å endre seg fullstendig. Da kvinnelagene til Juventus og Fiorentina møttes til dyst i mars i år, trakk de nesten 40.000 tilskuere!

Fotball har tradisjonelt vært en sport for menn, styrt av menn og med en maskulin kultur. Vi skriver 2019, men det er akkurat slik fremdeles. Utsagnet fra Høydal er et symptom på situasjonen. Det er herrene og eliteserielaget som teller, de andre får – satt på spissen - klare seg som best de kan.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse