Annonse
Dette innlegget i Nordnorsk debatt "oppklarte" kun at det er enormt stor avstand mellom teoretikerne i havbruksskatteutvalget, og det som er relevant og fremtidsrettet for kystkommuner som er vertskap for havbruksnæringen, skriver ordførerne i Karlsøy og Salangen.

Ikke belær oss!

​​​​​​​Stortinget må skrote forslag om grunnrentebeskatning, og velge den løsningen som gir grunnlag for vekst og utvikling i kystsamfunnene.

Er det rart at vi som bor langs kysten reagerte når skattedebatten ble snudd på hodet?

I Nordlys 04.02.20 tar to av havbruksskatteutvalgets medlemmer den lett belærende tonen, presentert som en “oppklaring” av grunnrentebeskatning i havbruksnæringen. Det er snarere nok en meningsytring, fargelagt med en rekke påstander for å beskrive hvor lite Nordlys og kystkommunene i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) har skjønt.

Dette “oppklarte” kun at det er enormt stor avstand mellom teoretikerne i havbruksskatteutvalget, og det som er relevant og fremtidsrettet for kystkommuner som er vertskap for havbruksnæringen.

I tillegg kan man jo spekulere i hva som er bakgrunnen for å bortimot beskylde Nordlys for å være kjøpt og betalt, med bakgrunn i at de anbefaler Stortinget å følge opp en enighet mellom KS, LO og NHO.

Det teoretikerne i Nordlys-innlegget omtaler som knapper og glansbilder, er i praksis jevnlige inntekter til kommuner som skal planlegge, tilrettelegge og samarbeide med en næring i vekst. Kommuner som står i frontlinjen for en bærekraftig og fremtidsrettet forvaltning av naturressursene i fjordene våre. I tillegg finner vi sysselsetting og ringvirkninger i form av innbyggere, kjøp av varer og tjenester lokalt, dette er den største verdien av en næring med aktivitet i lokalsamfunnene. Overhodet ikke knapper og glansbilder.

NFKK har jobbet jevnt og trutt gjennom drøye ti år for å få på plass en forutsigbar ordning som skal fungere både for kystkommunene og næring. Nettverket er tverrpolitisk, og har samlet et mangfold av kystkommuner til felles kamp for en rimelig skatte- og avgiftsordning. Kunnskapsbasert arbeid, tøffe og langvarige politiske prosesser, og krevende, men god dialog har preget arbeidet.

De såkalte ekspertene i havbruksskatteutvalget må gjerne omtale dette så nedlatende de måtte ønske, men formålet med arbeidet i NFKK er å gi grunnlag for vekst og utvikling i kommunene som faktisk gjør jobben med forvaltning og tilrettelegging.

Hvilke premisser er knyttet til en grunnrentebeskatning?

For det første: Grunnrentebeskatning går til Finansdepartementet. Finansdepartementet fordeler til kommunesektoren, i all hovedsak etter innbyggertall i kommunene. Det vil bety at en grunnrentebeskatning vil forsterke sentralisering; kystkommunene i distriktene er ikke dominerende på kjøttvekta. Hvor produksjonskapasiteten er eid har ingen betydning for hvor verdiene er skapt, såpass bør ekspertene forstå. Det er der hvor tilretteleggingen skjer, hvor infrastrukturen skapes, hvor tjenestene utvikles, det er der inntektene må komme.

For det andre: Grunnrentebeskatning er også, til nå, knyttet til stedbundne næringer. Det vil si at naturressursene hentes ut der de er. Biomasse/fisk som produseres i oppdrettsanleggene er ikke stedbundne, men lokaliteter godkjennes, benyttes og brakklegges etter behov. Oppdrettstillatelser flyttes fra lokalitet til lokalitet, for å ha en jevn produksjon og helårsaktivitet. Det gjøres også for å redusere sykdomsbelastning, lusebelastning og for å redusere avtrykk i havbunnen. Laksen i merdene er ikke stedbunden.

For det tredje: Laksen er ikke en ubearbeidet naturressurs som hentes i fjordene våre. Lakseproduksjonen starter i all hovedsak på land, der smoltfabrikkene/settefiskanleggene er. De fores, vaksineres og stelles i stadig lengre tid på land, før laksen føres ut i de optimale vekstforholdene som er fjordene. Kostnadene for å produsere en kg laks er tett på 40 kr.

Det store spørsmålet er da: Hvilken naturbasert distriktsnæring er den neste som står for tur?  Hvis et bearbeidet produkt som mellomlagres i norske fjorder skal gi grunnlag for en grunnrentebeskatning, hva er det neste som venter naturbaserte næringer?

Laksenæringen skal selvsagt skattlegges på lik linje med andre næringer. Lokalsamfunn som stiller fjorder og kystområder tilgjengelig skal også ha betalt. Havbruksfondet er en start, men bør i tillegg kobles mot lokal leie av areal. Det var dette som var diskusjonen da havbrukskatteutvalget ble nedsatt. Stortingets flertall presiserte i vedtaket at utvalget skulle komme opp med forslag som ville gi kommuner som Karlsøy og Salangen stabile og forutsigbare inntekter. Stabile og forutsigbare inntekter er et must for kommuner som skal ha fokus både på samfunns- og tjenesteutvikling, for å tilrettelegge for næringsvekst og får de som skal bo i kommunene og arbeide i næringen.

I dag får havbrukskommunene 70 prosent av inntektene ved salg av tillatelser. For Salangen utgjorde dette tett på 7 millioner i 2018, for Karlsøy omkring 36 mill. Dette er utbetalinger som gjenspeiler hvor mye laks vi har i lokalitetene i kommunene/hvor stor produksjon det er lokalt. Vi har store forventninger til årets salgsinntekter, men havbruksskatteutvalgets mindretall har i tillegg foreslått en areal - eller produksjonsavgift som vil gi stabile og forutsigbare utbetalinger over år, da det kun er salgsinntekter fra havbrukstillatelser annethvert år.

Verdien av arbeidsplasser, innbyggere, samspill mellom store og små aktører i lokalt næringsliv, og ikke minst betydningen av en kommune med ressurser til planlegging, tilrettelegging av infrastruktur og utvikling av gode lokalsamfunn bør ikke nedvurderes.

Diskusjonen i Stortinget og i de politiske partiene dreide seg ikke om å innføre en ny statlig skatt til erstatning for de inntekter kommunene allerede får. Det dreide seg nettopp om stabile og forutsigbare inntekter til vertskommunen for oppdrett.

Er det rart at vi som bor langs kysten reagerte når skattedebatten ble snudd på hodet?

Vi har tillit til at Stortinget ikke benytter denne saken til melking av en distriktsnæring, men ser det som en mulighet til å styrke samfunnskontrakten for vekst og utvikling i kystkommunene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse