Annonse
Den mye omtalte voldtektssaken her i Hemsedal har satt rettsikkerheten for overgrepsutsatte jenter og kvinner på dagsorden.

Ikke en moderne rettsstat verdig

De overgrepsutsatte sitter igjen fortvilte, med følelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor.

Mandag skal det være demonstrasjoner flere steder i landet på vegne av kvinners rettssikkerhet i overgrepssaker.

Frifinnelsen i den såkalte «Hemsedal- saken» har forståelig nok opprørt mange. Det er trist at det må en slik sak til for at rettssikkerheten til overgrepsutsatte havner på dagsorden, men det er på høy tid.

Jeg er kommunepsykolog ved Tromsø kommunale legevakt. Der har jeg i 2,5 år jobbet med personer jeg har kommet i kontakt med via Overgrepsmottaket. Det vil si at sykepleier der har vurdert personen som så traumatisert at det vil være behov for forsterket oppfølging og dermed koblet på psykolog.

Det gikk 2,5 år før jeg opplevde at en pasients sak ikke ble henlagt av politiet. Det vil si 2,5 år med traumatiserte personer som opplever at saken ikke en gang får rettslig behandling i de tilfellene de i det hele tatt tør eller klarer å anmelde overgrepet.

De fleste overgrep blir aldri anmeldt. Voldsforsker Siri Thoresen sier at hvis du er et firma, og 90 prosent av de potensielle kundene velger ikke å bruke deg, da har du definitivt et forbedringspotensial.

To og et halvt år med behandling av symptomer som gjør at livskvaliteten har blitt kraftig redusert. Store søvnproblemer som fører til vanskeligheter med å fungere normalt dagen etter. Engstelse og usikkerhet knyttet til å gjøre enkle, dagligdagse gjøremål som å ta bussen, gå på butikken, cafe eller kjøpesenter, være sammen med venner eller være alene hjemme. Droppe ut av skole eller studier, og få fremtiden sin ødelagt eller satt på vent. Få kroppen i alarmmodus hver gang noe minner dem om situasjonen, altså følelsen av å befinne seg i alvorlig livsfare på nesten daglig basis. Miste tilliten til folk generelt, fordi det var helt vanlige personer som gjorde dette, helt uten spesielle kjennetegn eller påfallende adferd som kunne få alarmklokkene til å kime.

Det er i all hovedsak kvinner som kontakter Overgrepsmottaket i Tromsø etter et seksuelle overgrep. Det kan settes i sammenheng med statistikken som sier at ca. 1 av 10 norske kvinner utsettes for seksuelle overgrep, og 1 av 100 norske menn. Det er gjerne også unge kvinner som utsettes for seksuelle overgrep, hovedsaklig av folk de vet hvem er, gjerne i en sosial sammenheng. I Tromsø, som på landsbasis, er overfallsvoldtektene i stort mindretall.

Det som er utypisk for «Hemsedal- saken» er at den gikk videre til rettslig behandling. De fleste anmeldte overgrep blir henlagt av politiet, og ser aldri innsiden av en rettsal. I tillegg stadfestet en Kriposrapport om anmeldte saker perioden 2011-2013 at av 2154 anmeldelser, har kun 107 saker endt med fellende dom og fengselsstraff.  Det er altså forbundet svært liten risiko ved å begå et seksuelt overgrep i Norge i dag.

Når mine pasienter ber meg om råd med tanke på å anmelde overgrepet, synker hjertet i magen min. For jeg ønsker ikke å fortelle at om hun anmelder, så er det likevel forsvinnende liten sjanse for å få gjerningsmannen straffet. Sjansen er aller størst for at saken blir henlagt.

De overgrepsutsatte sitter igjen fortvilte, med følelsen av å ikke blir trodd eller tatt på alvor. De ender opp som en parentes i en arkivskuff. Henlagt.

Det er ikke en moderne rettsstat verdig å ikke klare å ivareta bebyggernes rettssikkerhet bedre enn at Norge får kritikk av FNs Kvinnekomité. Kritikken går på det høye antallet henleggelser, og de milde straffeutmålingene. Og ikke minst går kritikken på den norske straffelovens definerende element som i dag er «vold eller truende adferd», og ikke «fravær av oppriktig samtykke», slik den internasjonale menneskerettighetsstandarden fastsetter.

Personer som utsettes for overgrep reagerer ofte ikke med skrik og voldsom motstand. Det er en myte. Ofre forholder seg ofte passivt i frykt for å bli ytterligere skadet i møte med en fysisk overlegen motstander. Det er et instinkt i oss som går på å minimere skadeomfanget, samt øke sjansen for overlevelse.

Denne adferden vil kunne forsterkes i møte med overgrep begått av en person man kjenner og har tillit til, fordi vi ikke klarer ta inn over oss muligheten for at vedkommende er i stand til å begå overgrep. I en henleggelse sto det skriftlig at «det kan ikke bevises at personen ikke motsatte seg med tilstrekkelig styrke for at gjerningsmannen skulle forstå at det kunne defineres som et overgrep». Da er den faglige kunnskapen om menneskelig adferd for lav.
Og ikke minst kunnskapen om hva samtykkende seksuelle handlinger mellom to personer skal være. Hvis noen er i tvil om hva som er definisjonen av samtykke, kan de gå på You tube og finne den briliante animasjonen «Tea consent». Alt annet en ja betyr nei. Så enkelt er det, eller rettere sagt, så enkelt burde det være.

Mandag skal det være demonstrasjoner flere steder i landet på vegne av kvinners rettssikkerhet i overgrepssaker.
Jeg ønsker initiativet velkommen. Takknemlig for at noen er stemmen til personer som utsettes for overgrep, og utsettes for en belastning på nytt i møte med rettssystemet. Jeg håper det finnes politisk vilje der ute til å endre norsk straffelov i henhold til internasjonale standarder. Ikke minst ut fra faglig kunnskap om menneskelig adferd og reaksjonsmønster, som er i dyp konflikt med de erfaringene overgrepsutsatte får slik situasjonen er i dag.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse