Annonse
PIONÉR I NORD: Tromsø-legen Karoline Mathisen, her i et NRK-intervju fra 1971 som finnes på NRKs nettsider. Foto: NRK

Tromsøs Karoline Mathisen fortjener stor takk!

Hva med å velge hennes innsats som tema for kunstnerisk utsmykking når kommunen eller universitetet skal utsmykke sine bygg?

Denne uka med 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, faller det naturlig å trekke fram en av Tromsø bys egne kvinnesakskvinner. Hennes betydning for byen er godt beskrevet i begge de store bokverkene om Tromsø byes historie. Karoline Mathisen (1898-1981) var en sosialt engasjert Tromsølege, lokalpolitiker og en erklært kvinnesakskvinne. I tillegg til å drive vanlig legepraksis arbeidet hun for å bedre situasjonen for sosialt vanskeligstilte og spesielt kvinner og barn i tidligere tiders Tromsø. Hun var tidlig ute med å sette familievern, prevensjon og svangerskapsomsorg på agendaen. Et annet eksempel er arbeidet for et eget hybelbygg for kvinner som ble realisert i Strandskillet.

Interessant nok hadde hun hadde fire K-er som sitt mantra for Nord-Norge, en liste over hva Nord-Norge manglet. Det var Kunnskap – Kapital – Kommunikasjon - Kraft. Dette er ikke fullt ut på plass enda så her er det noe å gripe fatt i for våre politikere. Lytt gjerne til «Alle dårers formynder» radiointervju ved Birgit Gjernes, sendedato: 1969-05-17 eller se henne i intervjuserien Norsk portrett NRK TV serie fra 1971. Begge deler ligger åpent tilgjengelig på NRKs internettsider.

Karoline Mathisen var aktivt med i Tromsø bys politiske liv og foreningsliv. Hun var blant stifterne av Tromsøs første Soroptimist klubb. Soroptimistene er en internasjonal organisasjon som arbeider lokalt og internasjonalt med å fremme lese og skrive opplæring og utdanning for jenter og kvinner. I dag har fortsatt en slik klubb i Tromsø.     

Hun var derfor også tidlig aktivt med i arbeidet for å bedre muligheten for høyere utdanning i nord. Nordnorsk Kulturråd holdt et større møte i Bodø i 1966. Tema for møtet var kampen for et Universitet i Nord-Norge. Deltakerne på dette møtet var for en stor del kommunepolitikere som hadde en positiv holdning til et universitet i nord. Det var tre innledningsforedrag på møtet, og en av dem som hadde forberedt et innlegg var nettopp Tromsølegen Karoline Mathisen. Hennes foredrag sammen med de to andre innledningsforedragene ble i sin helhet sammen med en resolusjon oversendt både Regjeringen og Stortinget som grunnlag for debatt der. Selv var Karoline Mathisen en av svært få kvinner (og en av svært få nordlendinger) som gjennomførte lege utdanning ved Universitetet i Oslo i tiden rundt 1925 da hun ble uteksaminert som lege. Det året var de kun to kvinner på kullet. I år markerer UiT Norges Arktiske Universitetet 50 års jubileum for vedtak om opprettelse av et universitet i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø. I dag er jenter i flertallet blant ungdommene som er i gang med lege utdanning ved vårt universitet i nord. Tromsølegen Karoline Mathisen fortjener stor takk.

Mange har bidratt til at vi i dag har unike muligheter til utdanning og til at leveforhold for kvinner i Norge, Nord-Norge, i Tromsø er de beste sett i et globalt perspektiv. Allikevel oppfordres både UiT Norges Arktiske Universitet og Tromsø Kommune til å se spesielt på Karoline Mathisens innsats. Hva med å velge hennes innsats som tema for kunstnerisk utsmykking når kommunen eller universitetet skal utsmykke sine bygg? Kanskje bør et av helsefagbyggene på Campus Tromsø navnes etter henne? Og forresten, hva med gatenavn i Tromsø og kvinner, er det ikke på tide at forslaget om en «Karoline Mathisens veg» hentes fram fra skrivebordsskuffen?

 

  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse