Er det rimelig at de samme politikerne som ikke klarer å skaffe nok kommunale boliger skal straffe de mest utsatte på boligmarkedet med å innføre urealistiske tak på husleie? skriver Rødts Bendik Hugstmyr Woie og Hanne Senvaag. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har (Matt. 25,29)

Man skulle tro det er det såkalte Matteusprinsippet som har vært utgangspunktet for forslagene om kutt i sosialhjelp, som ble fremmet som sak i Helse- og omsorgskomiteen.

Et fastsatt tak på boutgifter – og særlig et tak som er satt urealistisk lavt – vil gjøre situasjonen for de som er utsatt på boligmarkedet i Tromsø om mulig enda verre.

I saken var det to forslag til kutt i sosialhjelp, og begge er like ille. Det ene kuttforslaget er å sette tak på boutgifter for de som mottar sosialhjelp, det andre kuttforslaget er å redusere sosialhjelpen til store barnefamilier.

De foreslåtte takene på boutgifter er satt så lavt, at det i praksis vil være nesten umulig å finne seg bolig på det private markedet for de som trenger støtte fra NAV. Ett eksempel på tak på boutgifter, er at enslige eller par med ett barn skal klare seg med toroms-leilighet (dvs ett soverom) med maksimumskostnad på 9000 kroner. Et søk på finn.no viser at det som ligger ute til denne prisen stort sett er hybler eller rom i bofellesskap, eller små kjellerleiligheter hvor det står «egner seg best for en person». Dette er et klart signal om at leiligheten ikke egner seg for barn, og at barn ikke er ønsket. Allerede i dag er de som trenger støtte fra NAV ofte nederst på ønskelista til private utleiere. Mange har erfaring med å sende henvendelse på henvendelse til utleiere uten å få ett eneste svar. Et fastsatt tak på boutgifter – og særlig et tak som er satt urealistisk lavt – vil gjøre situasjonen for de som er utsatt på boligmarkedet i Tromsø om mulig enda verre.

Boligprisene i Tromsø er høye, og det gjelder også på utleiemarkedet. Den såkalte «sykepleierindeksen» viser at en singel sykepleier uten barn bare ville hatt råd til 20% av boligene som ble omsatt i Tromsø i 2018. Det er bare i Oslo-området prosenten er lavere. Vi har altså noen av de høyeste boligprisene i landet. I tillegg ligger Tromsø dårlig an når det gjelder antall kommunale boliger i forhold til befolkning. Er det rimelig at de samme politikerne som ikke klarer å skaffe nok kommunale boliger skal straffe de mest utsatte på boligmarkedet med å innføre urealistiske tak på husleie?

I saksframlegget er det foreslått at tak på husleie skal innføres fra september 2019, og at de som har høyere husleie må finne seg et annet sted å bo, eller finne andre måter å finansiere bokostnadene på. For det første: mener man virkelig at de som i utgangspunktet har størst problemer med å få leid på det private boligmarkedet skal kastes ut i usikkerhet, ustabilitet og nye vanskelige runder på grunn av en tusenlapp eller to i måneden? Også barnefamilier? For det andre: når du er på sosialhjelp, finnes det ikke andre måter å finansiere bokostnadene på enn hjelp fra familie, svart arbeid, prostitusjon eller tigging, i og med at du allerede må ha prøvd alle andre måter å dekke utgiftene dine på.

Dekning av boutgifter er også en av grunnene til at samlede utgifter til familier med mange barn blir høye. I saksframlegget argumenteres det med at familier med mange barn kan få så mye utbetalt, at det ikke vil lønne seg for dem å jobbe. En hovedårsak til dette er åpenbart at en familie med mange barn har store boutgifter. Men: hvis du er en aleineforsørger med mange barn, vil du faktisk ikke ha mulighet til å dekke utgiftene til bolig og livsopphold for deg og barna dine SELV OM DU JOBBER 100%. Særlig ikke hvis du jobber i et lavtlønnet yrke. Men skal vi virkelig i Tromsø la denne store, strukturelle urettferdigheten gå ut over de barna som allerede er fattigst? Satsene per barn for sosialhjelp er allerede lave: fra 2400 kroner for de minste barna, til 4000 for de største barna. Dette er de fattigste barna, som etter all sannsynlighet kommer til å være fattige hele barndommen sin. Det er de som allerede bor mest trangt. Som ofte ikke deltar på aktiviteter, fordi det alltid er flere utgifter enn det man får dekket av NAV. Som ikke kommer i bursdager, fordi de ikke har råd til gaver. Som ikke har mobiltelefon når alle de andre i klassen har, eller i hvert fall ikke har telefonabonnement. Som ikke har mulighet til å reise på ferie. Og som ofte vet alt for mye om foreldrenes økonomiske bekymringer. Det er disse barna som nå skal få enda mindre penger.

Forslaget er blitt sendt tilbake for nærmere utredning. Vårt forslag er å legge disse forslagene bort, og i stedet jobbe for å skaffe nok og rimelige kommunale boliger, og å jobbe enda bedre for å hjelpe folk ut i arbeid. Vi har møtt mange mennesker som i perioder har trengt sosialhjelp, både gjennom jobb og privat. Vi har ennå til gode å møte noen som ikke heller ønsker å jobbe enn å være avhengig av støtte fra NAV.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse