Annonse
POLITISK URO: Formannskapet i Tromsø samlet på tirsdag. Saken som skapte størst diskusjon var ordføreren habilitet og opptreden på et internt gruppemøte i Ap. Foto: Yngve Olsen/Nordlys

Ikke helt på bølgelengde

Har politikerne i Tromsø glemt hvem de er til for?

Tre saker har preget Tromsø-politikken den siste uken: 1) Migranter i Moria-leiren 2) Et mulig alpin- og hytteanlegg på Kvaløya. 3) Ordførerens habilitet.

Sak 1 handler om å føle seg bedre og renere i en kaotisk verden. Ingen har tatt bryet med å oppklare den åpenbare misforståelsen - det er ikke en kommune som peker ut retningen i nasjonal asylpolitikk. Sak 3 har oppstått i forlengelsen av sak 2, og var hovedfokus på siste formannskapsmøte. Det har gitt rikelig anledning til å plassere seg selv i en moralsk opphøyd posisjon. Ikke minst har Høyres frontfigur Erlend Svardal Bøe lagt ned mengder med politisk arbeid i å fremstå som en skinnende og lytefri lysfontene.

På Facebook sammenlikner Rødt-politiker Jens Ingvald Tromsø med Palermo. Han mener det har oppstått sicilianske tilstander i byen fordi ordføreren har revet kjeft på et gruppemøte.

Det er et nytt eksempel på den pågående perspektivforskyvningen i Tromsø-politikken. Selv gamle samfunnsrefsere på venstresida har blitt nærsynte. I mellomtiden sliter folk flest med sitt. Arbeid og bolig er kanskje de to viktigste sakene i alle menneskers liv. Begge deler er for tiden under voldsomt press.

Reiselivet og hotellnæringen står foran en mørk høst med økende arbeidsledighet. Har Tromsø en klartenkt strategi for å møte dette, og ta vare på de som rammes?

Tidligere i uka kunne Nordlys fortelle at de unges boligdrøm knuses fordi markedet ikke tøyles. Stadig færre unge har råd til egen bolig. Utbyggerne gjør som de vil, prisene drives opp. Klasseskillene øker og mange flytter. Hvor er politikerne i Tromsø?

I tillegg kommer nå konsekvensene av nye skolekutt til syne. Alt dette er viktige parametere for at Tromsø skal være en god by å bo i.

Fraværet av de viktige diskusjonene er påfallende. Det blir mer og mer symbolpolitikk, den siste uken en solid overdose,  og mindre og mindre interessepolitikk som folk kan identifisere seg med.

For første gang etter 2. verdenskrig står vi overfor en mulig massearbeidsledighet i privat sektor i Tromsø. Også handels- og servicenæringen vil bli påvirket når flere mister jobben og deretter kjøpekraft.

For ganske mange mennesker handler det de neste månedene om å berge stumpene. I Tromsø-gatene ser vi tomme lokaler med stengte dører. Men det reflekteres sjelden i den politiske diskusjonen.

I Tromsø Arbeiderparti, partiet som har ordføreren, er de mest opptatte av å rive ut øynene på hverandre. De har fokus på sin egen “slemme” ordfører, og selvfølglig også ei myr på Kvaløya. Etterpå klør de seg i hodet og lurer de på hvorfor de ikke får oppslutning.

Men syndromet gjelder alle partier. Trolig fordi Tromsø er en by med mange i offentlig sektor, som igjen setter sitt preg på det politiske fokuset. Det er kanskje vanskelig å oppdage skjebnene som nå skjelver på grunn av en pandemi.

Det finnes i alle fall ingen samtale som fanger denne krisen. Tromsø-politikken har fått en blind flekk i samfunnsforståelsen som ser ut til å vokse - noe som fører politikerne lengre og lengre fra de livene innbyggerne i byen faktisk lever.

Når spriket mellom den faktiske virkeligheten og livene som leves blir så stor, oppstår det ganske raskt et problem. En ting er fremmedgjøring. Enda verre er at det kommer veldig dårlig politikk ut i andre enden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse