Annonse
Mødre tar ut mer ulønnet permisjon enn i 2008. Det gjør de svært økonomisk sårbare, skriver Silje Solstad. På bildet er leder av Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup. Foto: Kikkut

Det er ikke likestilling å føre mor ut i ulønnet permisjon

Vet foreldre hvor sårbare de blir ved å ta ut ulønnet permisjon?

Det ser ikke ut for at en tredeling løser alle utfordringene for et likestilt arbeidsliv likevel.

Hun triller sin tredje datter i barnevogna. Moren har levert sin eldste på skolen og sin mellomste i barnehagen. Nå skal hun hjemover med den yngste.

De hadde ikke noe valg. Minstedatteren på syv måneder spiser ikke noe særlig fast føde. Derfor blir det noen måneder ulønnet permisjon på moren, forteller hun.

Det er stadig flere mødre i Norge som tar ut ulønnet permisjon etter fødsel.

Det er et likestillingsparadoks som drukner i det målet alle er enige om – mer likestilling i arbeidslivet. 

For ulønnet permisjon setter kvinner og menn i en svært risikabel situasjon – blir de syke, knekker en fot eller får kreft, står de uten rettigheter til sykepenger. De tjener heller ikke opp pensjon. 

Det er en økonomisk sårbarhet som stadig flere kvinner setter seg selv i – eller settes i. Hvorfor gjør de det?  For det er jo bare å komme seg på jobb og sende ungen i barnehagen? Men tallene tyder på at mødrene ikke gjør det.

I 2017 tok tre av ti mødre ubetalt permisjon i tillegg til foreldrepengeperioden. Det er en økning på 66 prosent siden 2008, ifølge NAV.

Undersøkelsen er gjort før Stortinget vedtok å øke permisjonen forbeholdt far til 15 uker. Det er også noen menn blant de som tar ulønnet permisjon. Fem prosent av fedrene gjorde nettopp det.

NAV-rapport nr. 2 fra i fjor, viser at det er ulike grupper som tar lang ulønnet permisjon og de som tar kort. De mødrene som tar ut mer enn ti uker ubetalt permisjon bor oftere utenfor byene, har middels inntekt og høyskoleutdanning. De som tar kortere enn ti uker ulønnet permisjon har oftere høyere utdanning, relativt høy inntekt og bor i en storby.

Da nye permisjonsregler ble innført med virkning fra januar 2019, spredte det seg et permisjonsopprør i landet. Både Fagforbundet og Jordmorforbundet advarer sterkt mot tredelingen.

Samtidig ber LO og NHO kvinnene om å omfavne ordningen. For det er stadig et faktum at kvinner sakker akterut karrieremessig og lønnsmessig når de får barn. Men permisjonsordningen ser likevel ikke ut til å øke kvinners tilknytning til arbeidslivet, som jo er hensikten med å få far eller medmor mer på hjemmebane. Det ser ut for at den derimot svekkes når stadig flere mødre tar ut ulønnet permisjon.

Det var vel ikke hensikten.

Da må man heller se på hva som kan sikre mors rettigheter, i tilfeller hun tar ulønnet permisjon. Kan man gjøre endringer i regelverket for sykepenger siden mor eller far som tar ulønnet permisjon, jo er i en form for omsorgsarbeid? Fungerer tredelingen av permisjonsreglene? Eller er det et for stort politisk inngrep inn i familiers liv. 

At det er kvinner med lav inntekt som ser ut til å ta mest ulønnet permisjon gir jo også et klasseperspektiv vi ikke kommer unna. Permisjonsreglene passer best høyt utdannede kvinner i byene.

Å tilrettelegge for større fleksibilitet i arbeidslivet for småbarnsfamilier bør være et insentiv som LO og NHO kan bruke mer energi på.

Det ser ikke ut for at en tredeling løser alle utfordringene for et likestilt arbeidsliv likevel.

Hadde det bare vært så enkelt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse