Det blir feil når Dagbladet og andre setter likhetstegn mellom hvor de ansatte i politiet har sitt arbeidssted og hvor politiet leverer tjenester, skriver Ole B. Sæverud. Foto: Magnus Aamo Holte

Ikke nok å telle hoder

Dagbladet skrev tirsdag 21. mai at “Storbyene suger til seg politi mens halve landet taper”. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det har endra seg hvilken kommune årsverkene i politiet hører heime i; de viser en sentralisering av årsverk til de største byene.

Vi forstår at sentralisering av offentlige funksjoner og institusjoner engasjerer og bekymrer. Det har betydning for blant anna sysselsetting, befolkningsgrunnlag og skatteinngang. Flytting av arbeidssted har også personlige omkostninger for mange medarbeidere, for eksempel de som har fått lang pendleveg eller måttet skifte jobb.

Men det blir feil når Dagbladet og andre setter likhetstegn mellom hvor de ansatte i politiet har sitt arbeidssted og hvor politiet leverer tjenester. Man tar heller ikke inn over seg den kritikken politiet har fått de siste årene, og hva som kreves for å bli bedre.

For Troms sin del viser statistikken at det er blitt 23 flere årsverk i Troms politidistrikt siden 2016. Tromsø har i samme periode fått 45 flere årsverk, mens Harstad har fått 27 færre. Brorparten av denne endringa må tilskrives sammenslåinga av Midtre Hålogaland og Troms politidistrikt, som medførte at Harstad ikke lenger har politimester og hovedsete-funksjoner. Den ytterligere økninga i Tromsø skyldes etablering av nye, felles fagenheter for politidistriktet.

Et eksempel er sammenslåing av operasjonssentraler. Gjørv-kommisjonen påpekte at små operasjonssentraler ikke hadde tilstrekkelig kraft til å løse større saker. Derfor har vi fått færre operasjonssentraler. Samtidig som de er blitt mer robuste, er det færre steder man kan bo for å jobbe der. Et annet eksempel er et felles straffesaksinntak, som sikrer rask og lik behandling av straffesaker i hele distriktet. De spesialiserte fagavdelingene som er bygd opp, har som oppgave å forebygge, etterforske og påtale kriminalitet i hele politidistriktet. Små enheter med få ansatte vil ikke kunne ha spesialister på for eksempel avhør av barn eller teknisk etterforskning, og vi har derfor bygget opp fagavdelinger med spesialkompetanse. De avdekker nettovergrep i hele fylket, de etterforsker økonomisk kriminalitet uavhengig av geografi, og de sikrer likhet for loven gjennom å påtale lovbrudd uavhengig av hvor gjerningspersonene har bostedsadresse. De kan aldri erstatte det lokale, tilstedeværende politiet, men de kan i det daglige være støttespillere og ressurser. Selv om årsverkene peker inn mot Tromsø, må vår oppmerksomhet og innsats peke ut mot alle som bor i Troms.

Når verden forandrer seg, må også politiet gjøre det. Samspillet mellom det lokale politiet og de spesialiserte støttefunksjonene er en ny måte å levere tjenester på. Når kriminaliteten, i tråd med den generelle samfunnsutviklinga, ikke bryr seg om kommunegrenser, må også politiet jobbe på tvers av grenser. På samme måte som det utfordrer oss, utfordrer det publikum på å se våre tjenester med nye øyne: Det er blitt færre lensmannskontor og færre årsverk i noen kommuner, men samtidig får innbyggerne på disse stedene tilgang på større ressurser med spesialisert kompetanse når det trengs. Hensikten er å levere likere tjenester til publikum, også på mindre steder.

Tallene Dagbladet presenterer, viser derfor ikke hvilke kommuner som har fått bedre eller dårligere polititjenester. Tallene viser at årsverkene i politiet er sentralisert på færre steder, men det er vår oppgave og plikt å sørge for at disse årsverkene leverer trygghet og rettssikkerhet for befolkninga overalt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse