Årsaken til at Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) ble stiftet, er at vi ut fra egne observasjoner og erfaringer, visste at samene i Norge ikke sto tilbake i utvikling eller var marginalisert i forhold til den øvrige befolkningen. Det gjelder verken politisk, sosialt, økonomisk eller kulturelt.  Vi mente og mener derfor at å tildele samene politiske privilegier og andre særrettigheter undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge, skriver Jarl Hellesvik. Foto: iFinnmark

Ikke samefiendtlig av EDL å være mot økt makt til Sametinget

Selvsagt vil det være et formidabelt, politisk privilegium å ha tilgang til eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge.

I en leder i Nordlys den 8.11.18 blir vi, som har uttalt oss mot Regjeringens forslag om å lovfeste en konsultasjonsordning til å gjelde også for kommuner og fylkeskommuner, betegnet som antisamiske.

Årsaken til at Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) ble stiftet, er at vi ut fra egne observasjoner og erfaringer, visste at samene i Norge ikke sto tilbake i utvikling eller var marginalisert i forhold til den øvrige befolkningen. Det gjelder verken politisk, sosialt, økonomisk eller kulturelt.  Vi mente og mener derfor at å tildele samene politiske privilegier og andre særrettigheter undergraver det etniske og demokratiske likeverdet i Norge.  

Et dette et antisamisk ståsted?  

Dersom EDL hadde ment at samene står tilbake i utviklingen og er marginaliserte, hadde ikke EDL eksistert. Da hadde vi sett på en rekke samepolitisk  motiverte lover og ordninger som nødvendige og riktige.

Den nylig utgitte boka «Sametinget Institusjonalisering av en ny samepolitikk» er skrevet i felleskap av Professor Per Selle ved UiB og UiT og Torvald Falch, seniorrådgiver ved Sametinget. Selle har i en årrekke forsket på samiske forhold og har hatt en rekke oppdrag for Sametinget. Falch har vært rådgiver på Sametinget siden 1994.

Disse to personene har, gjennom mange års forskning og yrkesliv, selvsagt fått omfattende kunnskaper om samiske forhold. I boka skriver de blant annet at samene «ikke er politisk, økonomisk og sosialt marginaliserte i det norske samfunnet,»(s.22).  De som er innmeldt i Sametingets valgmanntall beskriver de som «en gruppe som framstår som særlig politisk interessert og ressursrike.» (s.184)

De som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er altså særlig ressursrike. Det er disse som utgjør «befolkningen» i Sametingssystemet fordi at det er disse som har stemmerett i sametingsvalgene.  Hvorfor vil Regjeringen da allikevel ha en slik lov og dermed innføre en formidabel utvidelse av Sametingssystemets makt og innflytelse?  Er Regjeringen blitt lurt trill rundt av samepolitiske lobbyister i og utenfor regjeringsapparatet, eller har Regjeringen helt bevisst kommet til at det er en tilstrekkelig grunn til en slik utvidelse, at de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, i varierende grad, er av samisk avstamming ?

Undersøkelser viser i tillegg at det ikke en gang innen den samiske befolkningen er et flertall for å øke Sametingets makt og innflytelse. I nevnte bok kan en også lese at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197)

Det er en villende språkbruk å omtale ordningen som konsultasjoner. I nevnte bok kan en lese at «Etableringen av disse prosedyrene og lovreglene for konsultasjoner har gitt Sametinget betydelig økt innflytelse og økte oppgaver ved i praksis å forhandle om lover og tiltak»(s.119) Det har EDL lenge hevdet .

Det er dem som hevder at en slik forhandlingsordning  ikke er et politisk privilegium eller en særrettighet. Selvsagt vil det være et formidabelt, politisk privilegium å ha tilgang til eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere på alle offentlige nivåer i Norge.

I en kommentar i lovproposisjonen, til de forskjellige paragrafene som er foreslått, kan en lese at «konsultasjonene skal foregå i god tro og med formål om å oppnå enighet. Enighet skal være målet med konsultasjonene, selv om det ikke er et absolutt krav om at enighet må oppnås.»

Om lovforslaget blir vedtatt, vil saksbehandlere og politikere også i Tromsø kommune, være forpliktet til å gjennomføre særskilte forhandlinger med ressursrike personer i Sametingets valgmanntall. Alle disse som representanter for samiske foreninger, samiske organisasjoner og  samiske nettverk, og selvsagt også med  representanter for Sametingssystemet . Et lovfestet krav om å bli enige med representanter for de samiske interessene, vil være en viktig del av bakteppet i disse forhandlingene.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse