Annonse
BEKYMRET: Mer fokus på lokalsykehusene i Finnmark kan gå utover det regionale ansvaret for pasienter som trenger et høyspesialisert behandlingstilbud i nord, skriver UNN-direktør Anita Schumacher.

Ikke undergrav universitetssykehuset!

Å slå sammen UNN og Finnmarkssykehuset svekker tilbud til pasienter i hele Nord-Norge, advarer UNN-direktør Anita Schumacher

Kjære, alle innbyggere i Nord-Norge.

Dette er ikke en historie om helsevesenet generelt. Det er heller ikke en historie om alt som er utfordrende og vanskelig i helsesektoren.

Det er derimot en historie om et sykehus langt mot nord, som har klort seg fast tross sterke vindrosser og til tider hard kamp om ressurser, for å kunne være en helsefaglig spydspiss for befolkningen i nord. Vi har bare ett universitetssykehus, og det må vi hegne om.

Da Stortinget i 1968 vedtok å legge et universitet til Tromsø – som til og med skulle utdanne leger – var det ikke måte på motforestillinger fra sterke stemmer nasjonalt. Men takket være ildsjeler og optimister i nord, lot det seg likevel gjøre.

Den første hjerteoperasjonen i Tromsø ble gjennomført 18. september 1978.

Lytt til ekspertisen
Når en kompetent og tverrfaglig prosjektgruppe nå konkluderer med at det ikke er å anbefale at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Finnmarkssykehuset (FIN) slås sammen, er det viktig å høre på dem. Brukere, tillitsvalgte, verneombud, fagfolk fra begge sykehus, representanter fra UiT, kommunene, Sametinget og Helse Nord fastslår samstemt at det gjennom utredningen ikke er funnet noe som tyder på at pasienttilbudet vil styrkes gjennom en sammenslåing.

Jeg vurderer det på samme måte. Jeg frykter at et enda større UNN vil ha negativ innvirkning på tilgjengeligheten til et likeverdig høyspesialisert behandlingstilbud for befolkningen i hele Nord-Norge. Det vil også kunne svekke UNNs viktige rolle som sentral aktør i den faglige utviklingen i nord.

For pasienttilbudet kan man ikke ensidig vurdere om en sammenslåing vil forsterke pasienttilbudet i de to nordligste fylkene. UNN har et regionalt ansvar for pasienter i hele landsdelen. Mer fokus på lokalsykehusene i Finnmark kan gå utover det regionale ansvaret for pasienter som trenger et høyspesialisert behandlingstilbud i nord.

Regional motor
Universitetssykehuset Nord-Norge HF har i dag ansvar for pasienter med behov for spesialistbehandling på regionalt nivå innenfor mange fagområder.

Som landsdelens helsefaglige spydspiss, tilbyr UNN medisinsk kompetanse på flere nivåer: lokalsykehus, regionsykehus og universitetssykehus.

Som regional motor skal UNN være med å drive det nordnorske samfunnet fremover. For at UNN skal være en attraktiv arbeidsplass, må fagfolk oppleve at de kan utvikle seg i et miljø hvor de også får dyrke de høyspesialiserte delene av jobben.

Jeg frykter at et sammenslått helseforetak, sammenlignet med dagens UNN, vil måtte bruke for mye kapasitet og oppmerksomhet på lokalsykehusoppgaver. UNN har allerede ansvar for drift av lokalsykehusene i Harstad og Narvik samt sykehuset i Longyearbyen. Styrking av forskning, undervisning og høyspesialisert virksomhet må konkurrere om oppmerksomheten fra daglig drift. Vi erfarer at operative oppgaver ofte vinner på bekostning av forskning og undervisning. Dette vil bli enda mer krevende med flere lokalsykehus under UNN-paraplyen.

Løfter forskning og undervisning
UNN og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet utgjør et kraftsenter i nord innen medisinsk forskning og utdanning. Samtidig har UNN de senere år hatt en synkende andel av forskningsaktiviteten nasjonalt. For å holde tritt med utviklingen både nasjonalt og internasjonalt, fordrer det at universitetssykehusflagget løftes høyt i årene som kommer.

UNN skal, i tett dialog med UiT og spesialistmiljøene i sykehuset, satse mer på universitetssykehusfunksjonen fremover.

Pasientsikkerhet og kvalitet
Som leder for landsdelens største arbeidsplass med 6500 medarbeidere, ønsker jeg å lede UNN inn i en fremtid som gir hele Nord-Norges befolkning et godt universitetssykehus.
Jeg ønsker at UNNs medarbeidere og ledere skal rette oppmerksomheten mot pasientsikkerhet, kvalitet, tilgjengelighet og en rekke andre faktorer som handler om et best mulig tilbud til pasientene. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. For å nå våre mål innenfor pasientbehandling, utdanning og forskning er det avgjørende at vi tiltrekker oss kompetente helsearbeidere og tilbyr dem spennende og utviklende oppgaver i et godt arbeidsmiljø slik at de trives på jobb og ønsker å være med å videreutvikle UNN.

En sammenslåing med Finnmarkssykehuset vil flytte ledernes oppmerksomheten fra pasientsikkerhet og arbeidsmiljø til å gjennomføre en ny fusjon som gir enda større lederspenn og som kan medføre mindre fokus på satsningsområder som er pasient- og medarbeiderrettet.

De neste 50 år
UNN har i samarbeid med mange gode krefter, for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF etter foretaksreformen, klart å utvikle et fullverdig region- og universitetssykehus i landsdelen. 

I 2018 var det 50 år siden Stortinget fattet vedtaket om å etablere et universitet i Tromsø. Nord-Norge har klart det som tilsynelatende virket umulig for mange. Men spydspissen UNN er skjør. De neste 50 år vil vindrossenes krefter og kampen om ressurser, spesielt i form av tilgjengelig helsepersonell, være avgjørende for utviklingen videre.

Hvis UNN fortsatt skal ha samfunnsoppdraget som helsefaglig spydspiss i nord, må vi få jobbe med å utvikle helseforetaket slik at det gagner hele landsdelen.
 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse