En uforståelig forsjellsbehandling, mener Kjell B. Mortensen om fiskere som tildeles ekstra kvote på bakgrunn av sjøsamisk tilhørighet. Illustrasjonsfoto: Nordlys arkiv

Imaginære sjøsameområder i Tromsø kommune får en større torskekvote

I 2019 har en del fiskere som bor i Jøvik, Olderbakken, Lakselvbukt, Lakselvdalen, Sjøvassbotn, Stordal, Sjursnes, Reiervik, Breivika eller Ullsfjordmoane i Tromsø kommune, fått nyte godt av en ekstra torskekvote i forhold til de øvrige fiskerne som er bosatt andre steder i Tromsø kommune.

Kvotetillegget gjelder for båter under 11 meter i åpen gruppe. For båter mellom 8 m og 9,99 meter innebærer dette for 2019 en økning av torskekvoten fra 10,8 tonn torsk til 17,8 tonn torsk, - en kvoteøkning på 65% i forhold til de fiskerne som ikke bor på nevnte steder i Tromsø kommune.

Hva er så forklaringen på denne uforståelige forskjellsbehandlingen av fiskere i Tromsø kommune? Jo, norske myndigheter mener staten er forpliktet til denne forskjellsbehandlingen av fiskere, fordi Norge – forøvrig som første av hittil 21 land i verden - i 1990 ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169. Hva har så fiskerier i deler av Tromsø kommune med ILO-169 å gjøre? Jo, på disse steder bor det ifølge Sametinget, Regjeringen og Tromsø kommune, minst en fisker som er «sjøsame».

Deres næringsutøvelse defineres av myndighetene som kulturvern.  Det gir uttelling. Alle fiskere med båter under 11 m i åpen gruppe, bl.a. på nevnte steder, favoriseres med et kvotetillegg på grunn av at det visstnok skal bo en eller flere ikke definerte «sjøsamer» der.

Imaginære fordi det ikke kan påvises særtrekk ved næringsutøvelse avhengig av utøverens eventuelle etniske tilhørighet.  « .. siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke” (Se NOU 2001:34 “Samiske sedvaner og rettsoppfatninger», Del X. Kapittel 3. “En etnisk samisk sedvanerett i fiskeriene?”).   

Heller ikke NOU 2008: 5.,”Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” kunne påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene, eller påvise at det finnes en spesifikk, levende sjøsamisk kultur og sjøsamisk fiske. Dette ifølge Kystfiskeutvalgets innstilling. Leder av utvalget var dr juris Carsten Smith; tidligere leder av samerettsutvalget og en varm venn av Sametinget.

Under RidduRiddu-festivalen i 2015, arrangerte UiT et seminar om «sjøsamer»; om sjøsamisk fiske i sjøsamiske områder. Sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) opplyste under seminaret at:” En god, tidsriktig, effektiv og kanskje nyutviklet fiskemottaksstruktur er det vi trenger”. … “det er også et av hovedgrunnlagene i vår sjøsamiske strategiplan”.

Noe bevis for at disse «sjøsamene», har behov for en ekstrakvote for å kunne klare seg økonomisk på lik linje med andre fiskere i kommunen, er ikke blitt lagt frem. Hvorom allting er: Regjeringen kvitterte i alle fall ut NSR sitt ønske om «en sjøsamisk politikk med framtidsoptimisme» med et kvotetillegg i 2019 på 7 tonn (eller ca. kr. 200.000 mer en «norske» fiskere etter årets priser).

En vet ikke hvem disse imaginære «sjøsamene» er. Byråkratene og politikerne i Tromsø kommune vet det nok heller ikke. Men kommunen har jo en samarbeidsavtale med Sametinget.  Kanskje det kunne være på sin plass å benytte seg av denne avtalen til å få vite hvem disse fiskerne er, og hva som er deres spesielle kulturelle kjennetegn som fiskere, som gjør at de gis fordeler foran øvrige fiskere.

Sametinget er jo som kjent dyktig til å mane frem behov for særrettigheter så det burde ikke være noe problem å få en beskrivelse i dette tilfellet.  Det er jo Sametinget som har krevd at akkurat disse imaginære sjøsamiske steder i Tromsø kommune, skal bli tildelt denne særrettigheten, så vi regner med at kommunen uten videre kan gi oss uvitende en informasjon om dette.

Imens vil en utålmodig vente på en sosiologisk og sosialantropologisk beskrivelse fra Tromsø kommunen sin side, som dokumenterer at «sjøsamer», som åpenbart må ha særskilte levekår, eksisterer i vår tid i nevnte områder i kommunen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse