Det Folkehelseinstituttet og leger generelt alfor lite snakker høyt om - er hvilke bivirkninger (skader) man kan påføre seg spontant som på sikt av de medisiner/vaksiner man tilbys. Hvilke uønskede effekter de har eller kan ha på sikt?  Hvordan virker paracet, paralgin, ibux, antibiotiske midler - og vaksiner osv. – egentlig? skriver homøopat Øystein Risø Nilsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Influensa dreper" - igjen

Om det dør omlag 1000 eldre/svake – relatert (!) til en influensa hvert år – så dør det foreksempel i følge den danske professor i medicin Peter C. Gøtzsche - ca. 3500 det samme året her i landet direkte relatert til bruken av lege-foreskrevne medikamenter.

Vi er inne i den sesongen hvor helsemyndighetene ukritisk får anledning til å boltre seg i lokale og store nasjonale media med sin innstendige oppfordring til befolkningen om nødvendigheten av å vaksinere seg mot sesong-inflensaen. Hovedargument og skremsel?  At omkring 1000 mennesker hvert år ´dør av influensa´.  Og journalistene i media stiller selvsagt opp – som de ´nyttige idioter´ de er ovenfor anbefalinger fra ´ekspertisen´ (kunnskapskritisk vitenskaps-journalistikk er i praksis fraværende her i landet). 

At det er funksjonelt å ha rekkverk motert i trappeganger er udiskutabelt (det trenger man ikke ekspert-råd for å kunne forstå og godta). For å dra en godslig metafor: Om en eldre person med nedsatt funksjonsevne, kronisk syk, og ned-medisinert over mange år, skulle ramle i en av disse trappene og pådra seg indre blødninger som viser seg å være dødelig.  Er det da trappa, dårlig rekkverk, eller blødningene som har tatt livet av den gamle?  Konsekvensene av tankegangen som råder innen det etablerte helsevesenet vil nødvendigvis skape intern strid blant dagens leger om hva der skal stå i døds-attesten - siden ´en årsak skal døden altid ha´… Vel; slik er forhåpentligvis bare retorikken fra legehold og folkehelseinstitutt når de foreksempel står fram i dagsrevyen og pakker inn sine oppfordringer med døds-skremsler.

Fakta er at den årlige sesong-influensaen dreper like lite som meslinger, røde hunder, eller kusma gjorde da de såkalte barnesykdommene var et hverdagslig fenomen i befolkningen. Risikogrupper kalles eldre med svakt hjerte osv; gruppen som kanskje ikke tåler den belastning det er å pådra seg en kraftig febertilstand.  For de aller, aller fleste andre - så vil ikke noen dager med kraftig feber gjøre noen skade; tvert i mot. Feberdagene på sofen eller i senga er med på å oppdatere og regenerere organismen.  Et fenomen vi foreksempel ofte ser blandt idrettsutøvere som sliter med formen  De detter over et virus, går på en feber, - og får en formutløsning.

Men slik tenker ikke leger … lenger. Tendensen til å betrakte febersykdommer som uvelkomne og belastende kan kalles en slags ´dårlig trend´  innen legestanden.  ´Vitenskapelig dokumentert´ er den jo ikke.  Gammel´doktoren visste, forstod, at en febertilstand i de alller, aller fleste tilfellene var til det gode (en bekreftelse på at kroppen fungerte). Unntakene er de svært få av oss som er fødte med alvorlig immunsvikt og altså; alvorlig livssvekkede eldre.  At en feber eller to i året i tillegg gir langtidseffekten av å minimalisere mulighetene for å utvikle alvorlige degenererings-sykdommer på sikt; auto-immune/nevrologiske/kreft osv. kan jo kalles en ikke ubetydelig bonus for noen dager med feber og slapphet i året.

Helsevalg bør selvsagt være basert på saklig informasjon omkring effekt og gavn av valgt terapi.  Det Folkehelseinstituttet og leger generelt alfor lite snakker høyt om - er hvilke bivirkninger (skader) man kan påføre seg spontant som på sikt av de medisiner/vaksiner man tilbys. Hvilke uønskede effekter de har eller kan ha på sikt?  Hvordan virker paracet, paralgin, ibux, antibiotiske midler - og vaksiner osv. – egentlig? 

Om det dør omlag 1000 eldre/svake – relatert (!) til en influensa hvert år – så dør det foreksempel i følge den danske professor i medicin Peter C. Gøtzsche - ca. 3500 det samme året her i landet direkte relatert til bruken av lege-foreskrevne medikamenter. Innen EU har man valgt å kalle en… ehhh.. ´spade for en spade´ og åpent rangere legemiddelrelaterte dødsfall som den tredje hyppigste (etter hjerte/kar og kreft). Hvor mange dødsfall man kan regne som indirekte kan man bare spekulere i.  Sett i perspektivet om antall mennesker som altså dør som en direkte følge av den behandling/medisinering de blir tilbudt fra det etablerte helsevesenet, er det å undres hvorfor det ikke blir satt større fokus på dette alvorlige dilemma ved den skolemedisinske behandlingmetodikken; - fra legehold såvel fra det man skulle kunne forvente er en kritisk og pågående journalist-stand (?)  

Man har ellers selvsagt full forståelse for at det er vanskelig for befolkningen å orientere seg, skaffe fram relevant kunnskap, samt;  man er jo vante til her i landet å stole på de profesjonelle. Nuvel; - det minste en må kunne forvente av de som har tilegna seg evnen til å lese sammenhengende er å ta seg den lille tia det tar til å studere ´vaskeseddelen´ som er vedlagt ethvert legemiddel som selges ved våre apotek (evt. be om å få vist hos fastlege/på helsestasjon).  Lese det som står under avsnittene som omhandler ´indikasjoner/bivirkninger´; som en slags ´minste forutsetning´ for at man skal kunne ta et kalkulert ansvarlig valg ovenfor den risiko de utsetter seg og sine små som ennu ikke har mulighetene for å kunne ta sjølstendige valg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse