Dagens elever og studenter er blant de første generasjonene som har hatt tilgang til internett (og dermed til sosiale medier) siden de var født. Den ubegrensede tilgangen til informasjon har gjort noe med måten de gjør skolearbeidet på. Måten de leser på, hvordan de lærer og studerer, og deres iboende evne til å være kritisk (nok), skriver kronikkforfatterne.

Informasjons(in)kompetent?

En erfaring vi har gjort oss, i lag med studentene, er at det er i seneste laget å plutselig skulle bli informasjonskompetent som student. Det beste er, uten tvil, at ungdommer lærer å håndtere informasjon lenge før de blir studenter.

Forsker slår alarm…

Urovekkende mange 15-åringer har få strategier for å ta seg fram på nett…

De er ikke kritiske nok til informasjonen de finner…

Et fåtall (7%) klarer å gi en god og begrunnet vurdering av en kilde…

I løpet av høsten har slike overskrifter og ingresser krydret nettsidene til blant annet nrk.no og forskning.no. Ja, dagens globale informasjonsvirkelighet er meget krevende å håndtere. Ungdommer, som har levd side om side med internett i hele sitt liv, har særlig problemer. Dette inntrykket bekreftes og forsterkes når vi fra vårt ståsted i høyere utdanning kan rapportere om at også overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning, viser seg å være svært utfordrende for mange.

Hva er problemet?

En informasjonskompetent person forstår intuitivt hva slags informasjon som trengs i ulike kontekster, og vedkommende har kunnskap om hvordan man finner, evaluerer og bruker denne informasjonen på en effektiv måte – uavhengig av om personen er elev, student, arbeidstaker eller pensjonist. Problemene oppstår når det viser seg at store andeler av ungdomskullene faktisk ikke har fått den opplæringen de trenger, for nettopp å knekke kodene med hensyn til det å finne, evaluere og bruke informasjon på en fornuftig og livgivende måte. Mangel på egne læringsstrategier er med på å forsterke dette bildet. Det vi ser er at det er en mismatch mellom de faktiske ferdighetene til en ny student, og de kravene og forventningene som høyere utdanning og ulike arbeidsgivere har.

I en stadig mer digitalisert verden er det å være informasjonskompetent blitt en slags begrensende terskelverdi som må forseres dersom (lærings)mål skal oppnås. Vi ser alt for ofte, når en problemstilling eller en oppgave skal besvares, at alt for mange studenter ikke har peiling på hvor, og hvordan de skal ta fatt. I et kunnskapsbasert samfunn (Norge 2018) kan det ikke lengre være kontroversielt å hevde at informasjonskompetanse er blitt kjernen i all ansvarlig fagutøvelse, og en helt essensiell komponent med hensyn til effektiv jobbutførelse, et aktivt borgerskap og livslang læring (Cameron, Wise & Lottridge, 2007)

Hva er det som skjer?

I dag er det for få studenter og elever som har en bevisst holdning til hvordan de selv studerer og lærer, og vi som jobber i Universitets- og Høgskolesektoren har over tid erfart at det er stadig flere studenter som sliter med informasjonskompetanse-relaterte problemer. Samtidig rapporterer andre forskere rundt om i verden om det samme. Med hensyn til hvordan studenter finner, evaluerer og anvender informasjon er det for oss ved UiT en opplevd sak at alt for mange av dagens studenter ikke mestrer dette. Vi ser at kunnskap som tidligere kanskje ble sett på som allmennkunnskap, for eksempel hvordan du leser en bok for å lære noe, enkle skriveferdigheter og oppgavestruktur, det å tenke kritisk og det å være redelig, ikke lengre er en del av mange studenters repertoar. Læringseffekten blant bachelorstudenter er til dels nedslående, plagiatproblematikken er fortsatt økende mange steder, og det er mange som ikke mestrer helt grunnleggende ting relatert til informasjonskompetanse. Overgangen til høyere utdanning innebærer, for mange, en helt ny orientering, med større konsentrasjon og fordypning i fagene, og dessuten en mye større vektlegging av forståelse, fremfor gjengivelse av kunnskap. Sluttproduktet for disse som strever, er det liten tvil om; liten og ingen mestringsfølelse, frustrasjon og mentalt stress, og for mange av dem; en total mangel på læring.

I tillegg er det selvsagt mer overordnede og langsiktige konsekvenser som bør frem i lyset: Ønsker vi for eksempel et samfunn hvor mange av oss er utestengt fra det å ta informerte og kunnskapsbaserte valg, fordi vi faktisk ikke er informasjonskompetente nok - til å gjøre nettopp det! Vi som er i posisjon til det (lærere, forelesere, skoleeiere), har altså ikke vært behjelpelig nok med å lære elever og studenter å finne fram til, evaluere og anvende informasjon.

Hvorfor er situasjonen blitt slik?

Det er helt sikkert mange og sammensatte grunner til det. Her spekulerer vi i noen få.

- I dag er nesten halvparten av den norske befolkningen innom høyere utdanning i løpet av livet, og i 2015 studerte hver tredje person i aldersgruppen 19-24 år. For noen tiår siden var det kun 5% av ungdomskullene som tok høyere utdanning. Denne sterke økningen i studentmassen har hatt flere konsekvenser, bla. er studentkullene blitt mye mer heterogen enn tidligere.
- Dagens elever og studenter er blant de første generasjonene som har hatt tilgang til internett (og dermed til sosiale medier) siden de var født. Den ubegrensede tilgangen til informasjon har gjort noe med måten de gjør skolearbeidet på. Måten de leser på, hvordan de lærer og studerer, og deres iboende evne til å være kritisk (nok).  

- Dagens ungdom er vokst opp med «klipp og lim». På barneskolen, ungdomsskolen, videregående, og mange fortsetter med det på Universitetsnivå. Mange er flinke til å finne svar på et spesifikt spørsmål. Men at de finner svaret og limer det inn i oppgaven sin, betyr ikke at de har forstått svaret!

- Mange er teknisk veldig flinke. De vet hvordan de bruker et tastatur, telefoner, iPad`er og andre gadgets, og de har kontroll på applikasjoner relatert til kommunikasjon og sosiale medier. Det er likevel relativt få av dagens ungdommer som har tenkt på at de bør utvikle sine kunnskaper med mere overordnete mål og idealer i tankene. Det er for eksempel få som bruker tid på å utvikle sine egne læringsstrategier og studieteknikker for å lære mere og bedre.

- En del mangler ferdigheter relatert til selvstendighet og selvstendig tenking. De må f.eks. enten ha en perfekt oppskrift, eller at noen forteller dem nøyaktig hva de skal gjøre, da de ikke ellers forstår hvordan og med hvilke hjelpemidler de skal løse en oppgave.     

Det er ikke bare 15-åringene som «sliter med å finne fram på nettet».

Vi trenger kunnskapsoverføring innenfor større deler av utdanningssektoren. I så måte har Universitetsbiblioteket (UB) i Tromsø, i løpet av de siste årene, prøvd å ta disse problemstillingene på alvor og å gjøre noe med situasjonen.

I 2014 utviklet UB ikomp.no, en åpen nettbasert ressurs, hvor vi deler med alle interesserte, de aller beste forskningsbaserte rådene vedrørende læringsstrategier, kildekritikk, informasjonssøk og akademisk redelighet. I dag er det nesten 7000 elever, studenter og andre interesserte som har hatt nytte av denne resursen. Responsen har vært gjennomgående positiv, både når det gjelder relevans, nytte og brukervennlighet. Det enkelte eventuelt klager på, er at de ikke har fått denne kunnskapen servert tidligere!

En erfaring vi har gjort oss, i lag med studentene, er at det er i seneste laget å plutselig skulle bli informasjonskompetent som student. Det beste er, uten tvil, at ungdommer lærer å håndtere informasjon lenge før de blir studenter. Nasjonalbiblioteket syntes heldigvis det samme og har finansiert, i samarbeid med Troms fylkesbibliotek og utdanningsetaten Troms fylkeskommune, ett nytt åpent verktøy; iKomp i VGS. Målet er at dette skal bli et like nyttig verktøy for videregåendeelever, som iKomp.no har vært for studenter.

Alle trenger å kunne finne fram til og anvende kvalitetssikret informasjon, uavhengig om man velger utdanning i praktiske eller teoretiske fag, eller om man går rett ut i jobb. Innholdet i iKomp i VGS kommer helt sikkert til å bli like nyttig for yrkesfag som for studiespesialiserende og like givende for dem som etter videregående ikke har tenkt seg videre på hverken universitet eller høgskoler.

Dagens ungdom trenger og fortjener at vi som er i posisjon tar tak i disse problemstillingene på en empirisk og kunnskapsbasert måte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse