Annonse
Norge er et søkkrikt land. Penger finnes når makta vil. Skulle vi ikke ha økonomiske muskler til å sikre noe så enkelt som minimumskrav til arbeidsmiljøet for de som tar noen av de tyngste takene i velferdsstaten, ambulansearbeiderne over hele Norge? skriver Mads Gilbert (bildet). Foto: Nordlys arkiv

Ingen blodprøver til lunch! Skaff friske penger, Ansgar!

Ambulansetjenestene står ribbet. Arbeidstilsynet har med rette gitt skarpe pålegg.

De slagferdige og fagkyndige ambulansearbeiderne fra UNNs ambulansetjenester leverer daglig varm omsorg, avansert akuttmedisin og slagferdige replikker som får oss til å både le og gråte. Yrket er slitsomt og tidvis utmattende med harde vakter og sterke inntrykk. Plassmangel på Tromsø-stasjonen gjør at de må trene blodprøvetaking ved siden av matpakka ved lunchen.

Ambulansearbeiderne trenger – som andre arbeidstakere – et trygt, ivaretakende og forsvarlig arbeidsmiljø. Det har vi ikke råd til, svarer UNN. For vi har dessverre altfor lite ressurser. Som et resultat av stramme budsjett og krav om nye kostnadskutt, blir det stadig vanskeligere å finne rom for de to viktigste kvalitetsfaktorene for UNNs ambulansetjenester: Godt arbeidsmiljø og fagmedisinsk utviklingsarbeid.

Stopp i bedring av arbeidsmiljøet

NRK rapporterte 5.2.19 at Arbeidstilsynet har gitt UNN hele 77 pålegg om nødvendige forbedringer i arbeidsmiljøet på UNNs ambulansestasjoner. Et landsomfattende tilsyn viser at svært mange ambulansearbeidere har uakseptable arbeidsforhold. Avvikene gjelder grunnleggende forhold som hygiene, smittevern, plass til akuttmedisinsk prosedyretrening, vask av arbeidstøy og nok plass til personalet. Avvikene kom som ventet: UNN-Tromsø har en 20 år gamle ambulansestasjon, dimensjonert for 24 ansatte da den tatt i bruk i 1999. I jobber opptil 80 på samme stasjon. Avvikene skal utbedres innen april. Det vil koste penger, penger som i dag ikke finnes.

UNNs ambulanseledelse har jobbet hardt gjennom mange år for å bygge gode, desentraliserte ambulansestasjoner og gi ambulansepersonell solid fagutvikling. Nå har tida innhentet oss. De økonomiske rammene og midlene til kurs og konferanser, nyinvesteringer, vedlikehold og nødvendig fagmedisinsk utvikling er altfor små. Vi pålegges å spare og kutte enda mer i 2019.

Ambulansetjenestene står ribbet. Arbeidstilsynet har med rette gitt skarpe pålegg.

Stopp i fagmedisinsk utviklingsarbeid

Noen eksempler: Vi innførte nye, avanserte behandlingstilbud for pasienter med hjertestans på UNN. For å utnytte det nye sykehustilbudet, utplasserte vi moderne brystkompresjons-maskiner i enkelte ambulansebiler i Narvik, Harstad og Tromsø for å kunne gi pasienten rask og topp effektiv mekanisk hjerte- lungeredning (HLR) på vei til sykehus. Den nye behandlingen har allerede vist at vi kan redde enda flere som får hjertestans, men da må vi komme raskt til og få pasientene raskt i hus under pågående HLR. Vi lånte to nye brystkompresjonsmaskiner av et velvillig medisinfirma, men måtte levere dem tilbake da låneavtalen utløp. Nå vil vi kjøpe våre egne HLR-maskiner så kan ha minst én maskin til én ambulanse i Harstad, Narvik og Tromsø (helst ville vi hatt en på hver ambulansestasjon). Det har vi ikke råd til, sier Direktøren – som vet hvor mye alle klinikkene må spare. Prosjektet stopper opp. Vi fortviler. Spare, spare, spare!

Vi trenger nye elektriske vakuum-sug til alle ambulansene, så vi kan rense luftveiene for oppkast, spytt og blod på en rask og sikker måte hos de sykeste. Vi har fått i enkelte biler, men mangler mange. Spare, spare!

Resultat: Svekket pasienttilbud. Svekket gjenoppliving. Svekket fagutvikling. Svekket motivasjon. Til syvende og sist: Svekket tilbud til pasientene og svekket pasientsikkerhet.     

Hele UNN tvinges til harde kutt

UNN er i en meget vanskelig økonomisk situasjon. UNNs forskjellige klinikker skal ‘tilpasse’ (les kutte) kostnadene med 180 millioner kroner i 2019. Det ferske vedtaket i Helse Nord om endring i økonomimodell, kan påføre UNN ytterligere 45 millioner i tapte årsinntekter. Situasjonen er ganske håpløs. Ansatte ved alle klinikker og avdelinger fortviler over nye runder med knallharde kutt. Det er ikke bare ambulansestasjonene som lider av etterslep på vedlikehold og nødvendige utbygginger på UNN. Vi har uakseptable forhold både på nyfødt intensiv og kirurgiske sengeposter for å nevne noe.

Samtidig har man funnet midler og tillat lånopptak for å investere stort i nye bygninger i milliardklassen: Nytt pasienthotell, nytt PET-senter og ny A-fløy. Nødvendige utvidelser, vil mange si, men kommer investeringene i riktig rekkefølge, vil nok flere spørre. Hvor ble det av arbeidsmiljøet?  

Forsvarlig pasientsikkerhet forutsetter forsvarlig arbeidsmiljø

Forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte er avgjørende for god pasientsikkerhet. Trøtte, trangbodde, frustrerte og møkkete helsearbeidere leverer dårligere enn fornøyde, uthvilte og reine fagfolk.

Fagmedisinsk utviklingsarbeid og forskning er en annen avgjørende forutsetningen for at vi skal levere på topp når det trengs til alle de som betaler helsetjenestene: Befolkningen og pasientene. Kuttene UNN tvinges til å gjennomføre svekker ikke bare arbeidsmiljøene, men også livsviktig fagutvikling og forskning. Vi skal oppfylle stramme krav til forsvarlig og omsorgsfull behandling. Pasientskader koster oss millioner årlig. Helseregionene, kommunene og staten måtte dekke totalt 911 millioner kroner i pasientskadeerstatning (2013). Noen pasienter dør av skader de påføres ved feilbehandling. Nasjonale beregninger av dødsfall knyttet til pasientskade viser at det årlig kan dreie seg om 4700 dødsfall (2013). Det er lite sannsynlig at vi vil oppnå det nasjonale målet på 25 % reduksjon i omfanget av pasientskader.

Økende og uforsvarlig arbeidspress, stadige nedskjæringer, manglende vedlikehold og svekket arbeidsmiljø øker risikoen for at vi gjør feil, noen ganger med fatale følger. Milliarden i pasientskader kunne garantert vært redusert hvis millioner ble investert i arbeidsmiljø, forsvarlig kapasitet og bemanning på norske sykehus.  

Ansgar må agere!

UNNs nye styreleder er en garvet Høyrepolitiker, tidligere helseminister og kjent lobbyist i maktens sentrum og på Stortinget. Vi er mange som håper han vil være en klar og uredd stemme for UNN. Nå er tiden for handling: Styreleder Gabrielsen bør snarest snakke med sine partifeller i Oslo, spesielt Helse- og omsorgsministeren, og sørge for tilstrekkelige ekstrabevilgningerUNN straks kan utbedre de 77 påleggene fra Arbeidstilsynet.

Han kan minne dem om at den sittende regjeringen åpner for å bruke Oljefondets midler til dekning av akutte milliardoverskridelser som stortingsutbygging og til heving av ‘Helge Ingstad’. Regjeringen åpner for å kjøpe erstatning for den forliste fregatten til 4 milliarder – utover statsbudsjettet - for å ‘opprettholde Forsvarets operative evne’.

Hva med noen kreative løsninger for å opprettholde ambulansetjenestenes ‘operative evne’?

Norge er et søkkrikt land. Penger finnes når makta vil. Skulle vi ikke ha økonomiske muskler til å sikre noe så enkelt som minimumskrav til arbeidsmiljøet for de som tar noen av de tyngste takene i velferdsstaten, ambulansearbeiderne over hele Norge?

Nok snakk! Rydd opp, Ansgar! Vis at du er en handlekraftig styreleder for offentlig sektor generelt og UNN spesielt. Skaff nødvendige midler til umiddelbar utbedring av de 77 avvikene på UNNs ambulansestasjoner innen fristen. Og nordnorske folkevalgte som sitter musestille på Tinget: Nå må dere reagere. Dette er like mye deres ansvar!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse