Annonse
Honnørord om «grønn» energi er lite verdt når vindkraftutbyggingen innebærer en historisk ødeleggelse av naturarven som overgår tidligere synder, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

Ingen bør stille seg likegyldig til vindkraftutbyggingen

«Alle» har hørt om Alta-utbyggingen, også de ferskeste blant oss. Naturinngrepet i Finnmark har et ettermæle som unødvendig. Også andre vassdragsutbygginger har hatt konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv og estetikk. Nå står vi ovenfor nye utfordringer som krever engasjement fra alle som er opptatt av landskap, rekreasjon og fugle- og dyreliv.

Omkostningen av norsk kraftutbygging har vært stor. Myndighetens egen miljøinformasjon slår fast at 15 av Norges 20 høyeste fossefall er regulert til vannkraftproduksjon. Om lag 70 prosent av våre største vassdrag er berørt av kraftutbygging, også de fleste av våre største laksevassdrag. På pluss-siden kan vi notere oss at Norge takket være denne utbyggingen er selvforsynt med klimavennlig strøm, og produserer et lite overskudd i normale år.

Vindkraft på kollisjonskurs med truede arter og umistelig natur

De siste to tiårene har en rekke vindkraftverk dukket opp langs kyst og fjell, men motstanden har ofte vært lokal og for svakt organisert. De siste årene har dette forandret dette seg – folk er i ferd med å våkne når virkeligheten melder seg og vi ser resultatene av uforstandig politikk. På Frøya i Trøndelag er 68 prosent av innbyggerne imot de lokale vindkraftkonsesjonene, ifølge en undersøkelse fra Norfakta. Over hele landet kjemper lokalbefolkningen for naturen de holder av, og naturvernbevegelsen mobiliser mot næringsinteresser og politikere som bruker bekymringen for de pågående klimaendringene som brekkstang mot nye naturangrep.

Nasjonale og lokale politikere må lytte. Mange politikere holders fast på at miljøvennlige vindkraftprosjekter finnes, men her til lands skal man lete lenge etter eksempler på det. Tvert imot har man lagt vindkraftverk til områder med tett havørnbestand, jaktområder for den sterkt truede hubroen, i sårbare naturtyper og i områder med få eller ingen eksisterende tekniske inngrep.
Naturens egenverdi, og alt den betyr for mennesker over hele landet for rekreasjon, tilhørighet og identitet har havnet i skyggen er forsømt i debatten om «miljø». Slik har vi fått utbyggingsplaner, forretningsmuligheter for noen få investorer og nye trusler mot vår mest uberørte og umistelige natur. Ingen kan stille seg likegyldig til dette.

Vindkraft og fugleliv

Det er gitt vindkraft-konsesjoner tilsvarende over 15 % av den norske årlige kraftproduksjonen, allerede før den nasjonale rammen for vindkraft er ferdigstilt. Å høste erfaringer er nødvendig før man i det hele tatt vurdere enda flere konsesjoner. Ikke minst er det essensielt å forske mer på konsekvensene for fugle- og dyreliv. Vindturbiner blir ofte omtalt som fugledrepere. Det er en treffende betegnelse der disse blir plassert på steder med konstant og reell kollisjonsfare med arter ekstra utsatt for kollisjoner. Smøla vindkraftverk er et slikt sted, der bl.a. over 93 havørner og to kongeørner og hundrevis av andre fugler beviselig har mistet livet siden 2006. Hvordan det står til ved andre vindkraftverk vet vi ikke, siden forskningen ved Smøla utgjør et unikt tilfelle i norsk sammenheng. Dessuten; konsekvensene for fuglelivet er mange, også knyttet til fragmentering og bortfall av leveområder. Enkelte arter skyr turbinene, andre sliter med følgeeffekter av at hittil nokså uberørt areal åpnes opp gjennom ny infrastruktur.

Et bærekraftig samfunn sløser ikke med naturareal

Morgendagens samfunn er energi-gjerrig, sparsom med bruk av naturareal og bærekraftig. Selv om vi skulle bygge ned store deler av Norges naturareal med vindkraft, vil ikke dette måle seg med potensialet for ny energi gjennom energieffektivisering. Tiltakene som sparer natur og bidrar i til et stabilt klima gjennom ytterligere elektrifiseringer må settes i gang først. Energimeldingen fra 2012 (NOU 2012: 9) viser at det er flere titalls TWh å spare på energisparing i boliger og andre bygg, gjennom bruk av varmepumper og tiltak i industrien: Energi fra havvind, solenergi og grunnvarme kommer i tillegg.

Klimaendringene gjør at vi må ta vare på mer natur. Aldri før har det vært viktigere å bevare robuste bestander, velfungerende økosystem og mangfoldet naturen byr på. Bevaring av gammel skog og våtmarker, og de mulighetene vi har for å reparere ødelagte økosystem, gir oss både klimatiltak og imøtegår behovet for å sikre leveområdene til en rekke truede arter. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av sikring av biologisk mangfold, økosystemer og viktige økologiske funksjoner.

Honnørord om «grønn» energi er lite verdt når vindkraftutbyggingen innebærer en historisk ødeleggelse av naturarven som overgår tidligere synder. Da utbyggingen av de norske vassdragene ble bygd ut i forrige århundre, var naturhensyn mindre ivaretatt. Nå skriver vi 2019, og vi forventer en moderne naturforvaltning som forvalter naturen i et langsiktig perspektiv. Naturareal må tillegges verdi, selv når det ikke passer inn i et regneark. Ikke minst er en slik erkjennelse nødvendig med tanke på alt som allerede er tapt og nedbygd. I Sør-Norge er nesten all villmark nå forsvunnet. Veier og kraftlinjer finnes overalt. Når har vi tatt nok, 40 år etter Alta-utbyggingen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse