Illustrasjon: Colourbox

Ingen mannsdiskriminering

Nann Jovold-Evenmo kommer med en rekke påstander for å sette søkelys på mannsdiskriminering anno 2018. Hadde ikke Jovold-Evenmo satt sin signatur på innlegget, ville jeg mistenkt at populisten Jordan Peterson hadde forfattet dette innlegget. Meningene til Jovold-Evenmo er nærmest synonyme med Petersons. I likhet med Peterson går også Jovold-Evenmo i en rekke feller med sine argumenter.

Skyldes lønnsgapet mellom menn og kvinner at kvinner «velger seg dårligere betalte jobber». Eller er det en reell lønnsdiskriminering i det moderne Norge? Dette er hva SSB sier om saken: 

LØNN (SSB)

  • 450 tusen kvinner jobber i omsorg
  • 440 tusen menn i industri, bygg anlegg, transport/lagring
  • SSB-tallene avslører forskjeller uansett utdanningsnivå, menn får mer betalt enn kvinner, det er en myte at norske arbeidstakere er likestilt og dette gjelder fra bunn til topp. 
  • Omsorg og vedlikehold (vaskere, renovatører og andre som utgjør samfunnshjulets uunværlige aktører), lønnes notorisk lavere enn verdiskaperne, som mer eller mindre tilfeldig er menn.  

LEDERLØNN

  • Bare 1 av 3 ledere er kvinner. Det er flere kvinnelige ledere i offentlig sektor kontra privat, men menn utmerker seg på lønnstoppen i samtlige sektorer (se riksrevisjonens rapport om lederlønn fra november -18). I statlig sektor mottar menn i snitt nær ti prosent mer enn kvinner for likt arbeid/lik utdanning. I privat sektor er skillet større, der skiller opp til tjue prosent i mennenes favør. I privat sektor er alibiet for skillet, «kompetansen», vanskelig å dokumentere fordi selekteringen av jobbsøkerne er subjektiv; den kandidaten som faller intervjuerne mest i smak ihht både egnethet og stabilitet får jobben. Alt dette toppes fordi menn som oftest står for intervjuet ihht lederfordeling på kjønn (se over). 
  • Lønnsutviklingen for kvinner har speiler heller ikke at kvinner med ett-til fire års høyere utdanning, for lengst har passert menn  (!). 
  • Kjønnfordelingen mellom kvinner og menn med mer enn fire års høyere utdanning er nær lik, og minker stadig uten at det vises på statistikkene.

UTDANNING

Jovold-Evenmo mener gutter er tapere i skolesystemet. Vel, gutter og menn har ikke lenger  eksklusiv rett til de mannsdominerte delene av vårt arbeidsmarked, de har vi i Norge byttet med tilgang til EUs indre marked. Altså er endringen politisk og samfunnstjenelig i lengden. 

Under siste valgkamp besøkte NRK og politisk kommentator Lars Nehru Sand, Alta VGS, der en av guttene beskrev sin inntreden i arbeidslivet som vanskelig, sine år på grunnskolen ditto. Skolen var «jenteskole», arbeidmarkedet fylt av «polakk-jobber». 

Så kan man diskutere hvorvidt det er rett eller galt å tilpasse skolen slik at elevene der er mer rustet til å konkurrere om andre jobber, da uten å hoppe bukk over at endringen har en logisk forklaring. Jentene har langt på vei klart skiftet, nå må vi ruste guttene, det skjer  best om vi opplyser dem om realitetene i arbeidsmarkedet. 

SELVMORD

Menn topper statistikkene, det er korrekt, men vi har svært lav forekomst av selvmord i Norge (1-2 av 10 000), og grafen er på vei ned, heldigvis. Jovold-Evenmo etterlyser en innsats eller taktikk som får tallet ennå mer ned. Det krever at man aksepterer en identifisering av risikopersoner (alle) som man oppretter tiltak ovenfor. 

En undersøkelse fra USA viser at man i en risikogruppe på 4800 krigsveteraner (risikogruppen) skulle innføre et regime (tiltak) for rundt 1250 personer  for å fange opp de 35 (noen) som ble selvmorderne i gruppen. Mener Jovold-Evenmo at det å være mann er en risiko i seg selv, og at det iverksettes tiltak ovenfor hele gruppen, har vi som nasjon ikke bare en kjempeoppgave foran oss, vi utsetter da også 9998 eller 9999 (av 10 000) menn for det jeg mener er et regelrett overgrep i jakten på en eller to selvmordere. 

Til slutt minner jeg på eksistensen av en likestillingslov som er kjønnsnøytral, den er altså like mye til for menn som for kvinner, i tillegg til at den er til for alle etnisiteter, religioner, legninger med mer. Tror ikke Nann Jovold-Evenmo at vi oppnår ennå mer polarisering ved å opprette en bastion i et samfunnslandskap der de fleste (!) arbeider for å bygge ned ulikheter? Man vinner ikke på å reise et fjell blant dumpene av tidligere fjell som nå snart er jevnet adskillig - uansett hvor mange stråmenn man sender ut i anleggsområdet.

  • Kilder: ssb (2017), Baudel/Establet (2008), Hsee/Zhang (2010), Pokorny (1993)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse