Annonse
Alle seriøse energi- og klimascenarier viser at verden kommer til å trenge olje og gass i energimiksen i mange tiår framover. Dersom vi stenger produksjonen på norsk sokkel vil våre ressurser bli erstattet av olje og gass fra andre steder, mange av dem med mye høyere utslipp enn det vi har i Norge, skriver olje- og energiminister Terje Søviknes. Foto: Olje- og energidepartementet

Ingen midtlivskrise

I gjennomsnitt er utslipp per produsert enhet på norsk sokkel vesentlig lavere enn gjennomsnittet ellers i verden. Det skyldes en målrettet politikk for å begrense utslipp fra sektoren, og det er noe vi bør være stolte av.

Natur og ungdom anklager meg for å være i midtlivskrise fordi jeg snakker opp mulighetene for petroleumsnæringen. For en som nærmer seg femti, tar jeg det som et kompliment. Norges største og viktigste næring har nemlig mange år foran seg. For verden kommer til å trenge norsk olje og gass i tiårene som kommer. også i lys av Parisavtalen.

Regjeringen tar klimautfordringen og Parisavtalen på alvor.  Det er ingen motsetning mellom fortsatt ansvarlig petroleumsvirksomhet og det å ha en ambisiøs klimapolitikk. Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet.

Et grunnprinsipp i Parisavtalen er at hvert land er ansvarlig for sine utslipp. Det blir derfor å snu avtalen på hodet når Natur og ungdom argumenterer for at Norge må slutte å produsere olje og gass fordi dette forbrukes og skaper utslipp i andre land.

Krav om lavere utslipp og økt tilgang på andre energikilder som sol og vind vil på lang sikt få konsekvenser for hvor mye olje og gass som etterspørres i verden. Samtidig viser alle seriøse energi- og klimascenarier at verden kommer til å trenge olje og gass i energimiksen i mange tiår framover. Dersom vi stenger produksjonen på norsk sokkel vil våre ressurser bli erstattet av olje og gass fra andre steder, mange av dem med mye høyere utslipp enn det vi har i Norge.

Derfor blir det helt feil å avfeie betydningen av hvordan norsk olje og gass produseres. I gjennomsnitt er utslipp per produsert enhet på norsk sokkel vesentlig lavere enn gjennomsnittet ellers i verden. Det skyldes en målrettet politikk for å begrense utslipp fra sektoren, og det er noe vi bør være stolte av.

Klimavirkemidlene som norsk petroleumsnæring står overfor er langt sterkere enn i andre land. Allerede i 1991 ble en CO2-avgift innført på norsk sokkel. Denne er i dag rundt ti ganger høyere enn kvoteprisen oljeselskapene betaler som følge av at utslippene fra petroleumssektoren i Norge er en del av EUs kvotesystem. I tillegg står sektoren overfor mange andre og sterke klimavirkemidler, blant annet at fakling av gass på sokkelen er forbudt. Det skjer kun i sikkerhetsøyemed. Samtidig har det i mange tiår vært fokus på å hindre lekkasjer og andre utslipp av metan. Samlet gir de sterke klimavirkemidlene selskapene står overfor på norsk sokkel en kontinuerlig egeninteresse av å begrense utslippene.

I tillegg til at utslippene fra produksjonen på norsk sokkel er lave sammenliknet med andre land, brukes norsk gass hver dag til å fase ut kull i Europa, og bidrar dermed til lavere utslipp i importlandene. Det fremste eksemplet på at dette skjer er Storbritannia, der Norge leverte nesten 40 prosent av gassforbruket i 2016. I det samme året falt bruk av kull til kraftproduksjon i Storbritannia med nesten 60 prosent, og ble i sin helhet erstattet av gass. Resultatet av dette var at utslippene fra kraftproduksjon i landet falt med 25 millioner tonn på et år, noe som tilsvarer halvparten av de samlede norske utslippene.

Mange glemmer også betydningen olje- og gassvirksomheten har for arbeidsplasser og inntekter i Norge. Næringen står for nærmere 200.000 direkte og indirekte arbeidsplasser. Siden starten av oljeeventyret har virksomheten i Norge bidratt til ufattelige 13 000 milliarder kroner i inntekter til fellesskapet – til velferd, vekst og velstand.  I 2017 bidro olje og gass med 180 milliarder kroner til statskassen. Det tilsvarer over 30.000 kroner per nordmann. Det ville være uklokt å gi avkall på disse lønnsomme arbeidsplassene og statlige inntektene for å bedrive symbolpolitikk uten effekt på verdens samlede klimagassutslipp.

En forutsetning for at vi fortsatt skal ha en levedyktig næring er tildeling av nytt attraktivt leteareal. Dette en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk. Med 23. konsesjonsrunde startet et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år kan vi utforske helt nye leteområder. Gjennom tildelingene i forhåndsdefinerte områder (TFO 2017) har vi nettopp tildelt 75 tillatelser i kjente områder, blant dem åtte i Barentshavet og 22 i Norskehavet. Nord-Norge trenger flere bein å stå på, og petroleumsvirksomhet i nord vil bidra positivt med ringvirkninger på land. All erfaring viser at lønnsom aktivitet på sokkelen gir lønnsomme arbeidsplasser og økt velferd på land – samtidig som vi tar hensyn til andre næringer, miljø og klima.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse