Annonse
IKKE SLIK: Harald Birdal skriver at det ikke planlegges å bygge vindpark på Rásttigáisá. Illutrasjonsfoto: Multiconsult

Ingen planlegger å bygge vindkraft på Rastigaissa

PROFESSOR ØYVIND RAVNA tar,  i en nylig kronikk i Nordlys, til orde for at det ikke skal bygges vindkraft på Rastigaissa - ei heller på Laksefjordvidda. Oss bekjent er det heller ingen som planlegger dette. 

Professoren er like unøyaktig i sin omgang med fakta om lokalisering av Davvi vindpark, som han er med spørsmål knyttet til vindparkens konsekvenser. Det burde være selvsagt og nokså innlysende når man knytter sin profesjons-tittel til synspunkter på et planlagt industrielt prosjekt  - at man i det minste setter seg inn i ulike spørsmål knyttet til planene. Dette har Ravna åpenbart ikke gjort.
 
De som søker kunnskap om saken og leser kronikken fra Ravna får helt feil informasjon om prosjektet Davvi vindpark. Professoren kommer med påstander om ødeleggelse av fjellet Rastigaissa og anlegg på Laksefjordvidda. Hvor Ravna tar dette fra, kan man forundres over. Det må kanskje gå an å finne andre argumenter mot vindparken enn å formidle meningsløse påstander om naturødeleggelser i stor skala, på helt feilaktige geografiske angivelser. I stedet kunne Ravna ha tatt for seg konsekvenser av vindkraftanlegget, som er lett tilgjengelig  på NVE-sidene, ref søknad om konsesjon for Davvi vindpark. 
 
Vi leter gjennom hans usakligheter, til et punkt som kan drøftes på et noenlunde saklig grunnlag. Dette gjelder omfanget av vindparken og planområdets størrelse. 
Planområdets størrelse er 78 km2, dette er korrekt. Og det er angitt et antall turbiner mellom 100 og 267 - også korrekt. Så kan man drøfte hvor omfattende tiltaket er i landskap og fjellområdet. I så fall trenger man noen referanser å ta utgangspunktet i.  I 1973 ble Adamsfjord vannkraftanlegg iverksatt ved Laksefjorvidda.  I alt omfattes ca 600 km2 av berørte vann og vassdrag, med nedslagsfelt, veier, dammer og broer.  Dette utbyggingsområdet ligger ca 10 km øst for planområdet til Davvi, mot og delvis inne på Laksefjordvidda. Gjennomsnitlig produksjon fra dette vannkraftverket er 251 GWh (millioner kilwattimer) pr år.  Adamselv berører med andre ord nærmere 10 ganger arealet som planlegges utbygget på fjellområdet Voulnerrassa i Lebesby/Tana kommuner. Kraftprodkusjonen fra Davvi er beregnet å utgjøre mellom 3,5 - 4  TWh. Med andre ord forberedes et prosjekt som vil gi mer enn 10 ganger mer el-produksjon i et område som omfatter i overkant av 10% av berørt areal i naboprosjektet Adamselv. Produksjonen fra Adamselv kraftverk, 250 Gwh kan bygges med vindturbiner på ca 6 - 7 km2. Dvs at arealbruk for å erstatte el-produksjonen i Adamselv ville omfattet ca 10% av planområdet i Davvi. 
 
Kronikken til Ravna omfatter en rekke begreper som lett berører lesere; samisk kultur og tradisjon, reindriftsområde, hellig fjell osv. På disse punkter treffer han blink med formuleringer som påvirker opinionen. Men han bommer på skiven når det gjelder realiteter om dokumenterte konsekvenser. Det blir som en skiskytter som legger sine innertiere på naboens skyteskive. Det nytter lite med blinkene. Vindparken påvirker i liten grad reindriftsnæringen i form av beiteområder og flytteleier. Fjellområdet Vuonalrassa i 600-800 m høyde er lite tilgjengelig og lite anvendelig for det berørte distriktet. Fjellmassivet inneholder i stor grad blokkmark og store arealer kan være farlig og ferdes i - for reinflokkene. Dette er bekreftet fra personer med erfaring fra reindrift i disse områdene. Til en viss grad kan adkomstveien fra nord berøre marginale beitearealer. Avbøtende tiltak er drøftet med 3 reinbeitedistrikter; en fortsatt pågående prosess. 
 
Når det gjelder samisk kultur, tradisjon og “hellig fjell” er disse tema utredet i tilgjengelige fagrapportene. Kildeutredninger og utredninger finner ingen dokumentasjon for de påvirkninger Ravna fremhever. Dette gjelder også begrepet “hellig fjell”.
 
Mer interessant å drøfte i sammenheng med konsekvenser for samfunn er kanskje; trenger Finnmark og landet denne kraften og i så fall hvorfor.  Professor Ravna berører overhode ikke de utfordringer Finnmark, Norge og verden står overfor i sin kronikk. 
Ravna tar åpenbart også for gitt at samfunnet fortsetter overføringer og erstatninger til  samiske samfunn i nord. Hva om dette ikke skjer?
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse