Et vesentlig kjennetegn ved hovedstadsoffentligheten er en betydelig resirkulering av de hovedstadsbaserte aktører, hvilket også betyr resirkulering av meninger og standpunkter. En særs viktig manesje for hovedstadsoffentligheten er NRKs Dagsnytt 18, skriver Kjell Arne Røvik. (Foto fra Wikipedia)

Den innkapslete hovedstadsoffentligheten 

Sannsynligvis er denne selvrefererende - og langt på vei også nokså selvfornøyde og lukkede hovedstadsoffentligheten et viktig bakteppe og stimulans for den særdeles kraftfulle ny-mobiliseringen av sentrum-periferi-dimensjonen i norsk politikk, den som bl.a. kommer til uttrykk i voksende rural forbannelse og som sender Senterpartiet til himmels på alle politiske meningsmålinger.

1. juli kom Jernbanedirektoratets utredning om Nord-Norgebanen. Den vil koste over 100 milliarder kroner, og vil binde Nord-Norge sammen med resten av landet. Det står om intet mindre enn det største samferdselsprosjekt i landsdelens historie. Saken har derfor skapt enorm debatt i Nord-Norge. Det er publisert over 200 artikler, kommentarer og leserbrev i nordnorske aviser i forbindelse med lanseringen av utredningen. Men fra hovedstaden har det vært helt stille. Fagbladet Journalisten har undersøkt - og finner at verken VG, Dagbladet, NTB, Dagens Næringsliv eller Aftenposten har laget en eneste sak om Nord-Norgebanen fra 1. til 12. juli. 

Hvorfor denne øredøvende tausheten fra hovedstadsmediene om en av landsdelens største saker gjennom tidene? Konspirasjonshypotesen er at mediene i Oslo bevisst tier saken i hjel, fordi man frykter konkurranse om ytterst knappe jernbanemidler. Det er sannsynligvis en dårlig hypotese helt uten forklaringskraft.  Loddes det derimot dypere, ser man hvordan tausheten er et symptom på noe større, nemlig en relativt innkapslet norsk hovedstadsoffentlighet. Det er en offentlighet der man henter inn og slipper til en krets av hovedstadsbaserte meningsdannere som sirkulerer i et relativt lukket kretsløp. Aktørene kommer fra forskjellige institusjoner - som politikk, forvaltning, forskning, interesseorganisasjoner, næringslivet - og ikke minst fra media selv. Her er også en relativt ny og meget synlig gruppe, nemlig tenketankene (særlig Civita og Agenda) som i betydelig grad bidrar til sentralisering og privatisering av tankemakt i landet. I dette kretsløpet finnes også aktører vi kan kalle “singulære gjengangere”, bestående av taleføre kunstnere, artister og forfattere.

Fellesnevneren for aktørene i kretsløpet er deres base i hovedstaden, og der relativt få utenfra slipper inn. En særs viktig manesje for hovedstadsoffentligheten er Dagsnytt 18. Fagbladet Journalisten sjekket i 2014 hvem som får adgang som deltakere til dette landets aller viktigste meningsdannende program. De konkluderte med at «Oslo-dominansen er total i Dagsnytt 18». Folk fra ulike medier er særs hyppige gjester. Alle de ni første på listen over mediebedrifter med hyppigst deltakelse i programmet er hjemmehørende i hovedstaden. Først på tiendeplass kommer et «utenbys» mediehus - Bergens Tidende.

Et vesentlig kjennetegn ved hovedstadsoffentligheten er en betydelig resirkulering av de hovedstadsbaserte aktører, hvilket også betyr resirkulering av meninger og standpunkter. Det forsterker to andre kjennetegn ved denne offentlighetens modus operandi, nemlig selvreferering og innkapsling. Med «selvreferering» menes at aktørene som inngår i hovedstadsoffentlighetens meningsdannende kretsløp gjerne «ordner det meste» selv. Man kan sette dagsorden, møte, referere, og utveksle meninger med hverandre – og kan holde det gående uten å i særlig grad måtte inkludere aktører med tilhold utenfor kretsløpet. Med andre ord, en slags hovedstadsoffentlighetens perpetuum mobile der man er selvgående og selvforsynt med aktører, kunnskaper og meninger. Aktører som utløser debatter innenfor hovedstadsoffentligheten kan være nokså sikker på å bli kringkastet til resten av landet fra en eller flere hovedstadsbaserte redaksjoner. Dermed er man ofte også nokså automatisk sikret stempel og status som «nasjonal debatt» - noe som angår hele landet.

Den norske hovedstadsoffentligheten preges av sine stadig dårligere lytteposter utover mot resten av landet. For eksempel har hovedstadsavisene for lengst lagt ned sine distriktskontor (med noen ytterst få hederlige unntak). Derfor er Oslo-redaksjonene jevnt over langt dårligere informert om det som foregår i det rurale Norge i dag enn de var for 25 år siden. Men er denne innkapslingen og mangelen på «jording» til resten av landet erkjent og forstått av aktørene som utgjør hovedstadsoffentligheten? Sannsynligvis bare i begrenset grad. Det er noe generelt med en tilværelse i sentrum og i en nasjons hovedstad som kan bidra til å forblinde i forhold til periferien. Periferibaserte aktører har gjerne langt bedre kunnskaper om sentrumsaktørene enn motsatt. Det kommer bl.a. til uttrykk i relativt få, ofte kunnskapstynne og gjerne karikerende fremstillinger av trender og av vilkår og liv som leves i distanse fra hovedstadsoffentligheten.  

Sannsynligvis er denne selvrefererende - og langt på vei også nokså selvfornøyde og lukkede hovedstadsoffentligheten et viktig bakteppe og stimulans for den særdeles kraftfulle ny-mobiliseringen av sentrum-periferi - dimensjonen i norsk politikk, den som bl.a. kommer til uttrykk i voksende rural forbannelse og som sender Senterpartiet til himmels på alle politiske meningsmålinger.

At man fra denne hovedstadsoffentlighetens utkikksposter ikke har «oppdaget» den enorme debatten om Jernbanen i nord – en av de aller viktigste saker i Nord-Norges historie – er derfor ikke så merkelig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse