Annonse
MIGRASJONSUTVALGET: Stortingsrepresentant Masud Gharahkhani la fram migrasjonsutvalgets innstilling til ny innvandringspolitikk på Aps landsmøte fredag. Men noen enkel oppgave blir det ikke å samle hele partiet bak en langt strengere asyl og integreringspolitikk. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Innvandringspolitikk som samler Norge?

Arbeiderpartiet vil lage en innvandringspolitikk som samler Norge. Det blir litt av en jobb. For først må partiet evne å samle seg selv. Spriket er enormt mellom de som har et realistisk forhold til velferdsstatens tålegrense, og fakkelbærerne på venstresiden i partiet.

Menneskesmuglerne fulgte med på norske politiske utspill den gang, og gjør det nok i dag også.

«Det er viktig å sikre at det er bred oppslutning om asyl og innvandringspolitikken, at vi har en politikk som samler Norge», skriver Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg i sin innstilling.

Det blir litt av en jobb. For først av alt må partiet evne å samle seg selv. Og det å få partifeller som har et realistisk forhold til bærekraft og velferdsstatens økonomiske sårbarhet, til å bli enige med fakkelbærerne ytterst på venstresiden, blir staurbæring på grensen til det umulige. Man kan gjerne bli enige på et landsmøte, men når situasjoner oppstår og enkeltsaker får stor oppmerksomhet, vil spenningene komme til overflaten med en gang.

Som eksempel på hva venstresiden er i stand til å finne på, står AUF i Trøndelag. De foreslår 7000 kvoteflyktninger i året, og har ikke fått med seg at Ap aldri skal tenke høyt om tall på dette området.

Støre sa 10.000 under asylkrisen i 2015, og syklistene strømmet på over Storskog. Totalt kom 31.145 personer til Norge for å søke asyl. Menneskesmuglerne fulgte med på norske politiske utspill den gang, og gjør det nok i dag også.

Og dersom Ap klarer å samle seg selv, venter nye utfordringer, som det heter. Blir det rød-grønn seier etter stortingsvalget i 2021, må samarbeidskameratene omvendes.

Først er det Senterpartiet som må overbevises. Det bør ikke by på problemer. For her er innvandringspolitikken preget av mye ull og lite innhold. Runde formuleringer om anstendighet og ansvarlighet dominerer. Det hele er så tilpasningsdyktig at det passer for enhver politisk anledning. Men om det likevel skulle røyne på i regjeringsforhandlingene, kan sikkert en hestehandel om et departement redde stemningen.

Så er det SV. Partiet styrte departementet for integrering sist de satt i regjering, og kommer høyst sannsynlig til å forlange nøklene en gang til. Da blir det mer raushet, større bevilgninger og flere erklæringer om bedre integrering hver gang det dukker opp viktige problemstillinger.

Blir Støre nødt til å støtte seg på kamerat Moxnes også, kan innvandringspolitikken bli riktig interessant. For på akkurat dette området har Rødt reindyrket fenomenet laissez-faire politikk, og vil åpne grensene på vidt gap. Jo flere som kommer, jo bedre, og storkapitalen og alle millionærene skal jaggu få ta regninga.

For all del, migrasjonsutvalget i Ap har gjort en god jobb på mange vis med denne innstillingen. En av konklusjonene er at «for Arbeiderpartiet er tiden inne for å løfte blikket og utvikle en ny, helhetlig politikk på dette området – en politikk som svarer på de nye utfordringene vi står overfor».

Erkjennelsen av at høy innvandring setter den norske velferdsmodellen under press er vektlagt i dokumentet. Men når motsetningene er så store internt i Ap, og en potensiell samarbeidspartner som SV står på stedet hvil, kommer det til å gå tregt med helt nødvendige endringer.

Imens øker problemene. Gjengkriminaliteten i Oslo, der gutter ned i 12 års alder raner jevnaldrende, øker i omfang. Grov vold og trusler florerer, ofrenes foreldre fortviler, men tør ikke stå fram med navn når dette samfunnsproblemet nå også har nådd Dagsrevyen. Det er for farlig. Og disse barneranerne har, nesten helt uten unntak, innvandrerbakgrunn.

Hjelpesentre for jenter med innvandrerbakgrunn melder om voksende problemer med tvang og sosial kontroll av jenter som blir for norske. Tvangsekteskap, koranskoler i opprinnelseslandet, kjønnslemlestelse, radikalisering av unge muslimer og fremmedkrigere. Lista er lang.

Vi rister på hodet av svenskene. Men vi har flere tegn på «svenske tilstander» her på berget også. Derfor trenger vi politikk og politikere som tar problemene på alvor, og ikke bare viser til politiet når det gjelder gjengkriminaliteten, for eksempel.

Dette er et politisk ansvar, og vellykket integrering henger uomtvistelig sammen med sammensetningen og antallet vi tar imot.

De danske sosialdemokratene har utarbeidet det de kaller «Rettferdig og realistisk – en udlændingspolitik der samler Danmark». Danskene har jobbet lenge med innvandringspolitikken, og den er en sterkt medvirkende årsak til at partiet etter hvert har fått tilbake kjernevelgerne sine. Det er nok herfra Ap har fått ideen om å samle Norge også. Men så lenge store deler av venstresiden i partiet er resistente mot virkeligheten, blir jobben ganske umulig.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse