Annonse
Jobben som nå utføres av mange selskaper i USA, inkludert Boeing, er å vedlikeholde det som er igjen av et USAs atomvåpenkapasitet. Forhåpentlig reduseres i lagrene i årene som kommer gjennom multilaterale avtaler, og kompetansen til Boeing og andre amerikanske selskaper sørger for at den jobben gjøres tryggest mulig, skriver Geir Vollsæter. Foto: Boeing

Internasjonalt forskningssamarbeid på universitetet

Det vil dog bli svært vanskelig, hvis ikke umulig, om man ikke kan ha forskningssamarbeid med selskaper som har vært eller er produsenter av forsvarsmateriell.

Jeg leser i fredagens Nordlys at Nei til Atomvåpen er “forskrekket” og bekymret over at Universitet I Tromsø har blitt forespurt om mulig samarbeid med det Amerikanske selskapet Boeing. Bekymringen er at Boeing i tillegg til flyproduksjon og romforsking og mye annen forskning og utvikling, også er engasjert i vedlikehold av støttesystemer for atomvåpen. I Nordlys-saken står det og at et eventuelt forskningssamarbeid er på helt andre områder enn atomvåpen. Debatten om nedrusting av atomvåpen er viktig, men det er ikke produsert et eneste nytt atomvåpen på flere tiår i USA og jobben som nå utføres av mange selskaper i USA, inkludert Boeing, er å vedlikeholde det som er igjen av et USAs atomvåpenkapasitet. Forhåpentlig reduseres i lagrene i årene som kommer gjennom multilaterale avtaler, og kompetansen til Boeing og andre amerikanske selskaper sørger for at den jobben gjøres tryggest mulig.

Norges universiteter og offentlig eide selskaper samarbeider med svært mange Amerikanske universiteter, føderale laboratorier og kommersielle selskap. Mye av samarbeidet er lagt til rette for gjennom en mangeårig felles innsats av Department of Energy (DOE) og Olje og Energi Departementet (OED). Jobben OED og andre departement samt Forskningsrådet gjør for forskningsmiljøene er enormt viktig for Norge, våre universiteter og institutter samt industrien. Tromsø er etterhvert blitt hovedstaden for arktisk forsking globalt, og vi skal være glade for at selskaper banker på døren til UIT. Det er en situasjon de aller fleste universiteter bare kan drømme om.

Hovedfokuset for forsking og utviklingssamarbeidet mellom USA og Norge er bredt, men hovedsakelig rettet mot energi, klima og miljø samt romfart og i nyere tid Arktisk forskning. I USA er det US DOE og de føderale laboratorier de finansierer, universiteter og Amerikanske selskaper som Boeing, General Electric samt oljeselskaper det samarbeides med. En del av disse har og aktiviteter i forsvarsindustrien, likens som Kongsberg i Norge. Det er forøvrig de føderale laboratoriene som produserte det aller meste av USAs atomvåpen, mens selskaper som Boeing produserte raketter og styringssystemer. Til sammenligning er det utstrakt forskningssamarbeid mellom Norske universiteter/institutter og for eksempel Kongsberggruppen, som også er utvikler av rakett og styringssystemer i tillegg til avanserte olje-og gass teknologier Dette er noe vi skal være stolt av selv om vi er et fredselskende folk. Forsvar vil vi alltid trenge. Til sammenligning, så er SAAB og Volvo produsenter av militært utstyr i Sverige og internasjonalt. Bomber og raketter trenger også transport selv om vi skulle ønske det ikke var slik.

Det er åpenbart etiske sider som skal vurderes i hvert tilfelle for samarbeid, og retningslinjer må følges. Det vil dog bli svært vanskelig, hvis ikke umulig, om man ikke kan ha forskningssamarbeid med selskaper som har vært eller er produsenter av forsvarsmateriell. Rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk tar opp i Nordlys at mens Pensjonsfondet (SPU) investerer i selskaper, er Universiteter engasjert i forskningssamarbeid. Dette er to helt forskjellige aktiviteter og derfor mener jeg SPUs retningslinjer ikke er relevant for Norges universiteter, men de retningslinjer som er fastsatt for Universitet skal selvsagt følges.

Jeg hadde i mange år gleden og nytten av å delta sammen med norske universiteter, institutter og industrien i bilateralt forskningssamarbeid mellom USA og Norge på klima, miljø og energi teknologi. Vi var nok alle vel vitende om at Department of Energy og nesten alle de føderale laboratorier og selskaper som var med i samarbeidet, også hadde aktiviteter relatert til forsvaret av USA, atomforskning, monitorering og nedrusting. Siden forskingen er regulert av en bilateral avtale, er det forutsigbarhet for hva det skal forskes på og til hvilket formål, tråd med Norges retningslinjer. Jeg lærte også at kunnskapen fra våpenutvikling og romfartsindustrien har revolusjonert verden på mange måter, og det er ikke da snakk om prøvesprengninger med atomvåpen, men gjennom utvikling av LED-pærer, jordskjelv og tsunami-monitorering, solceller etc.

Nei til atomvåpen fører er kamp mot atomvåpen og det står det respekt av. Det er og gledelig at FN forsetter arbeidet for nedrusting og en fremtid uten atomvåpen, men det ville være svært trist om forskningssamarbeid på helt andre områder skal avvises så snart et selskap eller institusjon har eller har hatt engasjement innenfor forskning, utvikling eller vedlikehold på våpen eller atomvåpen. Det er og godt at Universitetet og Rektor Husebekk har retningslinjer som gjelder forskningsaktiviteter å forholde seg til. Jeg ønsker universitet lykke til i arbeidet med å utvikle universitetet, og med forskningssamarbeidet med USA og andre land.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse