Annonse
Det er skuespillerne Kristin Solberg og Stein Bjørn (t.v.) som leser og framfører manuset til Siri Broch Johansen i stykket "Håndtak". Forsker Lille Tove Fredriksen imøtegår i denne artikkelen påstander i Anki Gerhardsens (t.h.) anmeldelse av stykket i Nordlys. Foto: Vårscenefest / Nadia Norskott

Internkritikk og refleksjon i samisk kunst og forskning

Anki Gerhardsen målbærer kravet om at den samiske internkritikken skal videreformidles på teaterscener, i oppsatte forestillinger og i de norskspråklige riksmediene. Som kunstanmelder og nå også som forskningskommentator, hopper hun lettbeint over forholdet mellom tekst og kontekst.

Det er en ærlig sak å ikke fullt ut kjenne et felt man tilnærmer seg journalistisk. En viktig innfallsport kan likevel være respekt og ydmykhet for det man ikke vet.

Anki Gerhardsen anmelder Siri Broch Johansens teaterstykke “Håndtak” i Nordlys den 3. mai. Hun ser i dette stykket en endring for den samfunnskritiske samiske kunsten. Gerhardsen proklamerer at det selvkritiske perspektivet hittil har vært fraværende, og at samisk kunst i ubetydelig grad tar tak i det samiske samfunnets problemer. Gerhardsen skriver om “Håndtak”: «Johansen risser opp den kulturelle avstanden som kan finnes samer imellom, og slår samtidig en tydelig sprekk i mange av de mytene vi ellers ofte får presentert, både om en slags allmenn naturtilknytning og en felles virkelighetsoppfatning. Dette er homogeniserende myter som både kunsten og forskningen har bidratt til å holde liv i.»

Jeg skriver gladelig under på at Siri Broch Johansen har skrevet et viktig teaterstykke, med sammensatte tematikker. Vold i nære relasjoner og kulturelle avstander mellom samer er noen av dem. Men Gerhardsens påstand om at halvparten av alle samiske kvinner opplever vold i nære relasjoner trenger en viktig korrigering. I en artikkel fra 2015 av Astrid M.A. Eriksen/Hansen/Javo/Schei: “Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami population in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study”, med svarprosent på 27%, rapporterte 49% av de samiske og 35% av de ikke-samiske kvinnene om opplevd vold i nære relasjoner. Vi snakker med andre ord om et samfunnsproblem som ikke bare gjelder det samiske samfunnet.

Mot denne bakgrunnen serverer Gerhardsen påstanden om at samisk forskning og kunst holder liv i homogeniserende myter. Det krever betydelig innsikt og dokumentasjon både om samisk kunst og forskning for å godtgjøre proklamasjonen. Hun er meget sparsom med opplysninger som dokumenterer den. Hva slags forskning snakker hun om? Gjelder det all samisk forskning? Noe samisk forskning? En viss periode i samisk forskning? En viss retning i samisk forskning? Snakker hun om all samisk kunst eller noe samisk kunst? Når man går så kategorisk til verks som Gerhardsen, er det vanskelig å skjule egne feiltrinn.

Som leder av Sámi fágagirječálliid ja jorgaleaddjiid searvi/Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening og fra 2014-2018 leder av Samerådets kulturkomité, finner jeg ikke dekning for påstanden om at samisk forskning og samisk kunst preges av manglende kritisk selvinnsikt slik Gerhardsen påstår. Tvert om.

Gerhardsen målbærer kravet om at den samiske internkritikken skal videreformidles på teaterscener, i oppsatte forestillinger og i de norskspråklige riksmediene. Som kunstanmelder og nå også som forskningskommentator, hopper hun lettbeint over forholdet mellom tekst og kontekst. De går som kjent ikke alltid går hånd i hånd, heller ikke utafor samiske scener. Skal det derfor være et særkrav til samisk kunst at de gjør det? Den samiske konteksten er på viktige områder ukjent for den norske allmennhet. Skolevesen og massemedier som ellers er gode kontekstformidlere har forsømt seg stort på dette området. Spørsmålet blir derfor hvem som skal settes til å formidle den samiske konteksten slik at den kunstneriske internkritikken blir forstått.

Når Gerhardsen svinger pisken over teatret spesifiserer hun ikke hvilket teater hun sikter til. Siri Broch Johansen er ikke den første samiske dramatikersom skildrer interne konflikttemaer. Rauni Magga Lukkaris monolog Dearvvuođat (1993) omhandler selvmord, og monologen  ihkkošalmmái/En lykkens mann ble som første samiske teaterstykke vist på både Nathionalteatret og Det norske teatreti 2007. Temaet i monologen er en mors destruktive makt over sin sønn, og hvordan sønnen reflekterer over livet med denne moren etter morens død. Forestillingen gikk for fulle hus. Dramatikeren Inger Margrethe Olsens stykker Dušše Anna/Bare Anna (2008) og Skoavdnji (1994, 2015) belyser vold i parforhold.

Heller ikke innenfor den samiske litteraturen er internkritikk noe nytt fenomen eller noen sjelden plante. Den samiske fortellertradisjonen, sangtradisjonen, joiketradisjonen, og eldre og nyere publisert litteratur, har håndtert konflikttemaer. Om den kompliserte Tysfjordsaken, som Gerhardsen berører med harelabb, ga Anita S. Nergård allerede i 2005 ut en diktsamling som tematiserer overgrepene. Tittelen er Hálldesadje («Offerplass»). Boka er på samisk og kan ikke leses av alle, men det betyr ikke at den ikke er der. Blant andre viktige samiske forfattere er Lars Hætta/Anders Bær, Sara Ranta-Rönnlund, Rauni Magga Lukkari, Ellen Marie Vars, Jovnna-Ánde Vest, Sigbjørn Skåden, Ann-Helén Laestadius, Saia Stuengog Stina Inga. For den som umaker seg med å være en smule konkret i sin kritikk av samisk kunst, er det nok å bryne seg på.

Gerhardsens forsøk på nå fram til de store mediehusene forplikter. Hun bør bestrebe seg på å være presis og etterrettelig. Det er en ærlig sak å ikke fullt ut kjenne et felt man tilnærmer seg journalistisk. En viktig innfallsport kan likevel være respekt og ydmykhet for det man ikke vet. Ellers blir det i dette tilfellet vanskelig å se bortfra mistanken om kritikerens manglende internkritikk og selvrefleksjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse