Det skal være lønnsomt å satse på forretning og ikke bare eiendom. Derfor er det gledelig å se forslaget om å øke bunnfradraget til aksjer og driftsmidler, det finnes kapital i nord, og vi trenger å stimulere den til å finne veien inn i næringslivet, skriver Trude Nilsen om forslaget til statsbudsjett. Foto: Næringsforeningen

Intet nytt, er godt nytt? 

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger vekt på å holde finanspolitikken rolig ved ikke å legge føringer for rentebane og kronekurs. Selv med stabile finanspolitiske rammer, er det likevel flere avgifter som begrenser vekst i næringslivet. Disse må også adresseres skal vi nå vårt potensial.

Det sies ofte at «intet nytt, er godt nytt», dette føler jeg også er gjeldende om vi ser statsbudsjettet med næringslivets øyne. Ved å ikke bruke finanspolitikk til å stimulere eller redusere norsk økonomi gjennom rentebane og kronekurs, er det eksportrettete næringslivet – som vi har så mye av i nord – skånet for de store svingningene. Dette er godt nytt for næringslivet. Statsbudsjettet, sett i et slikt lys, bygger dermed opp til stabile og trygge arbeidsplasser. For vår del, er det likevel et spørsmål som er minst like viktig; i hvor stor grad legger man til rette for å skape nye private arbeidsplasser, både i eksisterende bedrifter og gjennom knoppskyting? 

På et nasjonalt-overordnet nivå legges det til rette for økt nyskaping og innovasjon gjennom å bevilge mer en 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Dette vil være midler som bedrifter og gründere kan få tak i for å styrke sin satsing på nye produkter, tjenester og markeder. Mulighetene for nye arbeidsplasser er derfor gode. Her må vi derfor lokalt være gode på å koble de gode ideene med disse pengene. 

Det er viktig for næringslivet at regjeringen verdsetter å sette pengene i arbeid. Det skal være lønnsomt å satse på forretning og ikke bare eiendom. Derfor er det gledelig å se forslaget om å øke bunnfradraget til aksjer og driftsmidler, det finnes kapital i nord, og vi trenger å stimulere den til å finne veien inn i næringslivet. 

Men ikke alt som kom frem i dag er til det beste for et voksende næringsliv. Videreføring av flyseteavgiften – dog noe redusert på innlandsruter – gjør det mer krevende og opprettholde et godt tilbud på kortbanenettet. Vi har allerede i år mistet et viktig knutepunkt mellom Tromsø og Svolvær, og flere vil kunne forsvinne. I en landsdel der fly er vårt kollektivtilbud, vil ikke en reduksjon på 8 kr. per flygning utgjøre en stor forskjell. Vel og bra at det er differensiert på lengde, men det er ikke seteavgift på Dovrebanen eller Bergensbanen. 

Den mye omtalte “sukkeravgiften” som kom som lyn fra klar himmel, og burde i statsbudsjettet forsvunnet ut på samme sett. Så enkelt viste det seg dessverre ikke å være. Avgiften på sukkerholdig mat og sjokolade blir reversert, mens den samme avgiften på alkoholfrie drikkevarer opprettholdes. Her skal et utvalg skal se nærmere på en bedre løsning, i mellomtiden vil næringslivet blø og handelslekkasjen øke. Kanskje ikke så rart all den tid vi har post i butikk, og brusen fra Sverige enkelt kan plukkes opp, samtidig som helgehandelen gjøres på samme sted. Vi forventer at regjeringen ikke legger opp til handelslekkasje, men heller tetter den. 

Næringsforeningen i Tromsøregionen har tro på at regjeringen vil satse på å tilrettelegge for mange nye private arbeidsplasser, men da må også næringslivets stemme bli hørt. Så skal vi lokalt arbeide for at mange av de nye jobbene skapes i vår region.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse