KRIG OG FRED: Sovjetrussiske soldater møter norsk sivilbefolkning i Kirkenes høsten 1944. Den røde hær drev den tyske okkupanten ut av Øst-Finnmark, før de trakk seg tilbake.

Inviter Putin til Kirkenes

Forholdet mellom Russland og Norge er på et bunnpunkt, og dialogen på høyt politisk nivå er fraværende.  Striden rundt Vladimir Putins eventuelle tilstedeværelse under 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Finnmark, er en del av dette bildet.

Samtidig ser vi store militære øvelser i våre nærområder, ny atom-opprusting på Kola-halvøya, og fast stasjonering av amerikanske styrker i indre Troms. Alt dette mens retorikken mellom Norge og Russland likner språket fra den kalde krigen.

Vi er inne i en spiral med økende mistillit.  I vår politiske historie finnes det derimot eksempler på norske statsledere som har brutt ut av konsensusen.  Tidligere statsminister Einar Gerhardsen la til rette for en tøvær og dialog, til stor irritasjon både i eget parti, NATO og i den norske militære ledelsen.

Mye tyder på at vi på dette området trenger en ny Gerhardsen. Det handler om at vi kan markere det vi er uenige i, men samtidig samarbeide på andre felt. Nettopp fordi Norge og Russland er nabostater med felles grense i nord. Vårt inntrykk er at balansen her er forrykket på en uheldig, noen vil også si farlig, måte de siste årene.

Synet på Russland i Nord-Norge er preget av våre historiske erfaringer. Samspillet med Russland har i lange perioder vært preget av handel og vennlig sameksistens.  Fremfor alt blir Russland husket som en frigjører, ikke en okkupant som i andre deler av Europa, for eksempel Baltikum.

Det er viktig for regjeringen å ta hensyn til dette når man skal vurdere hvordan frigjøringsjubileet i Kirkenes skal organiseres til neste år.

Godt naboskap vedlikeholdes også gjennom gjensidig respekt. For eksempel stiller Russland seg uforstående til at Erna Solberg i 2015 takket nei til å delta i Moskva, under 70-årsmarkeringen for avslutningen av 2.verdenskrig.  Tilsvarende vil det øke mistroen dersom det offisielle Russland, som led store tap da Hitlers soldater ble jaget ut av Øst-Finnmark i 1944, ikke blir ønsket velkommen til Kirkenes.

Begge deler har sterk symbolikk, og bidrar til en unødvendig eskalering av konfliktnivået, som ikke tjener norske interesser. Det er en utbredt misforståelse å tro at dette handler om å gjøre Russland tilfredse. Det er i Norges egen interesse å invitere Putin til Kirkenes.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har nylig åpnet for at det kan skje. Det ville i såfall være klokt og ansvarlig. Det er fullt mulig å kombinere dette med tydelig kritikk av de russiske bruddene på folkeretten på Krim og i Ukraina.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse