Annonse
Illustrasjonsfoto: Gunnar Pettersen

Isbjørn, tigre, måker og andre truede dyr

Hver tredje fugleart i Norge er nå i tilbakegang, og står på den nasjonale rødlisten.

Dessverre ser vi alt for ofte at krykkja fordrives, også med enkeltes kommuners velsignelse. Dette er ikke greit, og ofte ikke i tråd med lovverk.

I disse dager kommer det mange trekkfugler tilbake til Norge. De aller fleste blir satt stor pris på – de bringer glede, liv og lyd her langt mot nord.

Flere av måkeartene våre opplever tilbakegang. Det er urovekkende, siden fuglene er gode indikatorer på miljøet vi lever i. En måkeart som opplever markert tilbakegang er krykkja, som hekker i bergvegger og bygninger ut mot storhavet. 

Vi hører en hel del om isbjørner, tigre, orangutanger og sjeldne eksotiske fuglearter med tilbakeganger i bestandene. Vi appellerer land om å ta vare på dem og naturen de bor i, og våre ministre reiser gjerne til fjerne strøk med dette budskapet.

Men vi har også mange truede arter her hjemme. Noen av disse er underlagt ganske streng beskyttelse, men trenger at kommuner og lokalbefolkning ser etter dem og passer på at lovverk og hensyn til fuglene kommer først. 

Fra mange til få
Krykkja er utbredt langs det meste av den norske vestkysten. De hekker i små og store kolonier. Valg av hekkested gjøres ikke vilkårlig, de bosetter seg der gode fiskeressurser finnes i nærheten, og ofte der de er beskyttet fra rovdyr.

Krykkjene er flotte fugler, med en interessant adferd. Om vinteren tilbakelegger de store avstander ute på havet, og en del av våre fugler drar helt til Grønland og Newfoundland.

Når februar og mars kommer, er fuglene på plass igjen. På sin faste reirhylle gjenetableres gamle kjærlighetsbånd, trofaste mot sine lokaliteter og sin partner.

Likevel truer alvoret. Fra rundt 1980 begynte bestanden av krykkje å minke, og utviklingen har eskalert de siste årene. I 2005 ble bestanden vurdert til 336 000 par, mens det i 2014 var knappe 90 000 par i Norge.

Ved enkelte lokaliteter er bare 15-20% av fuglene igjen, andre steder er fuglene helt borte. Fuglene finner ikke mat, og få eller ingen unger kommer på vingene.  

Ta vare på krykkjene
Dyrevernloven sier at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Naturmangfoldloven setter også grenser for hvordan vi behandler fuglene i hekketiden, den setter et forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på foreldre og unger. Reir og egg er fredet som følge av loven. 

Siden krykkja er en art som bruker de samme hekkeplassene år etter år, vil tildekning og fjerning av hekkeplasser under mange omstendigheter være i strid den beskyttelsen fuglene har fått.

Dessverre ser vi alt for ofte at krykkja fordrives, også med enkeltes kommuners velsignelse. Dette er ikke greit, og ofte ikke i tråd med lovverk.

Vår anbefaling er at man ser tilstedeværelsen av denne truede måken som en ære og berikelse, og noe man viser stolt frem. Det er særlig når krykkjene hekker på eller ved bygninger som er i bruk at det kan oppleves sjenerende for vertsfolket.

Til en viss grad kan man ofte tilrettelegge for hvor man vil at fuglene skal hekke på lokaliteten gjennom å sette opp enkle bord eller hyller der fuglene vil finne seg til rette.

Ødelegger man hekkeplassen til krykkja vil man kunne oppleve at fuglene slår seg ned andre steder i nærheten. Slik fordriving av fuglene vil kunne skape større problemer. 

Møt våren og naturen med omsorg
Det beste vil likevel være å akseptere at måkene er en del av den naturen som omgir oss, og forsøke å irritere seg minst mulig i de ukene de forsøker å få frem en ny generasjon.

Hver tredje fugleart i Norge er nå i tilbakegang, og står på den nasjonale rødlisten. Sjøfugler er hardt rammet, og for mange arter er situasjonen alvorlig.

En kyst uten sjøfugl er noe vi vanskelig kan tenke oss, de hører med på samme måte som bølgeskvulp og båtliv.  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse