Annonse
Vi må bare innse at Barentshavet ikke blir en stor ny petroleumsprovins. Equinor og støtteindustrien på land må finne annet å investere i. Og her finnes faktisk interessante muligheter for energiløsninger på Svalbard som kan fremskaffe tekniske prototyper for internasjonal utvikling., skriver Arild Holt-Jensen. (Foto: Colourbox)

Iskanten og Svalbards framtid

Svalbardsamfunnet kan stå som bilde på de valgmuligheter vi står overfor globalt, lokalt og personlig.

Regjeringens har framlagt forslag til ny ’iskant’ som i praksis skal definere hvor langt nord i Barentshavet en kan åpne opp for oljeleting. Siden havisdekket stadig minker på grunn av global oppvarming hevder FRP og H at det bør være mulig å åpne opp for petroleumsleting lenger nord for å ’sikre forutsigbarhet for oljenæringen’, mens det miljøfaglige råd er at grensen må legges lenger sør basert på 0,5 prosent isfrekvens. Regjeringens ’kompromiss’ er en mellomløsning som stort sett følger et opprinnelig iskantforslag fra 2011.

Med dagens dramatiske oljeprisfall virker denne debatten foreldet og svært lite i tråd med realitetene. Innenfor norsk sektor i Barentshavet er det lagt ut en rekke utmål for leting/utvinning av olje og gass, men det er neppe realistisk å bygge ut disse feltene om de ikke direkte ligger i forlengelse av felt under utbygging. Det er forståelig at noen utmål er lagt opp til grensen for russisk sone for å sikre at norske ressurser ikke  blir tappet fra russisk side.  Men russisk interesse for petroleumsfelt i Barentshavet har i stor grad forvitret. Hvor er det blitt av interessen for det store Stockmann-feltet vest av Novaja  Semlja hvor både Statoil/Equinor og Elf var tiltenkt tekniske operatørroller? Det ble vel for dyrt.

Vi må bare innse at Barentshavet ikke blir en stor ny petroleumsprovins. Equinor og støtteindustrien på land må finne annet å investere i. Og her finnes faktisk interessante muligheter for energiløsninger på Svalbard som kan fremskaffe tekniske prototyper for internasjonal utvikling.

Både den norske og russiske kullgruvedriften på Svalbard har blitt mindre og mindre lønnsom. For Norge er det også pinlig å fortsette produksjon av det mest skadelige av de fossile brennstoffene. Et skritt ble tatt ved å stenge Sveagruva på en slik måte at det er nærmest umulig å åpne gruva igjen. Men det har vært vanskelig å fase ut kull som brennstoff i produksjonen av elektrisitet for samfunnet i Longyearbyen og Barentsburg. Kullgruvedriften nedlegges, men er det i det hele tatt mulig å skape annen virksomhet som er karbon-nøytral? Vannkraft er ikke tilgjengelig på Svalbard. Vindkraft og solceller er mulige energikilder, men å sikre en stabil elektrisitetsforsyning trenger spesielle tekniske løsninger som blant annet er tatt opp i flere masteroppgaver ved NTNU.

De ulike energiverksplanene er nå konsentrert om hybridløsninger som bruker solkraft, LNG/biogass og hydrogen. En konkret løsning er lagt fram av Spitzberg Holding AS etablert i samarbeid med Scatec Solar AS. Det betyr engasjement av nøkkelpersoner som har mange års erfaring innenfor maritim og olje/gass sektoren.  I samarbeid med sentrale industriaktører vil en utvikle nøkkelferdige hybride energiløsninger for små øysamfunn uten nett-tilknytning. For Svalbard kan hele energiverket bygges ferdig på  et skipsverft som en lekter eller et fartøy uten framdriftsmaskineri. Her vil en bruke kunnskap hvor den norske maritime industri har vært ledende i mange år, blant annet ved utviklingen av elektriske ferger. Det flyttbare energiverket vil gi en fullverdig elektrisitetsforsyning og kan forankres i sjøen  med kort broforbindelse til land. En av studiene fra NTNU konkluderer med at store klimagassutslipp kan fjernes ved at energiverket tilbyr land- og ladestrøm til en fornyet flåte for nærskipsfart på Svalbard.

Solinnstrålingen i store deler av året kan produsere elektrisk energi til Svalbardsamfunnet. Men for å sikre strøm i vintersesongen må den fornybare energisatsingen kobles med lav-karbon gasskraft. Det legges også opp til utnyttelse av overskuddskraft til hydrogenproduksjon. Løsningen kan gjennomføres ganske raskt slik at aktiviteter på og rundt Svalbard kan gå over til grønn energi og derved oppnå betydelige reduksjoner i karbonutslipp. Her har vi en ny åpning for teknologisk utvikling som den norske maritime industrien får nytte av ved det nødvendige ’grønne skiftet’. Men det er fortsatt fare for at vi fortsetter med gamle løsninger så snart ’alt blir normalt etter koronaepidemien’.

Både nordmenn og russere ønsker turisme velkommen på Svalbard. Men hva betyr det? Flere cruiseskip, fly og helikopter og snøskutere for frakt av turistene med betydelig forbruk av fossilt brennstoff!  Men Norge administrerer næringsvirksomhet (f.eks. utmål) og kan bruke naturvernlovgivningen til å utelukke skadelig virksomhet i verneområder. Dette er bra og burde sikre at petroleumsvirksomhet er utelukket fra både øyene og havområdet /fiskerisonen omkring Svalbard? Koblet med energiverk som det foreligger opplegg for kan det gi en forvaltning vi kan være stolte av!

Svalbardsamfunnet kan stå som bilde på de valgmuligheter vi står overfor globalt, lokalt og personlig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse