Jeg opplever at skoledebattene i media ofte har for liten pedagogisk vinkling og for lite fokus på god praksis. Vi må skifte fokus fra alt det som ikke fungerer og heller vise til det som fungerer, skriver Gerd B. Salen. Foto: Colourbox

​​​​​​​Ja til dysleksivennlig praksis i skolen

Skolen er stadig et tema til debatt i media. Slik skal det også være i vårt demokrati.  Mobbing, faglige ferdigheter, avskilting av lærere, lærertetthet og klassestørrelser er noen kjente tema fra mediebildet. Dette angår ikke bare elever, foresatte, lærere og politikere, men hele samfunnet. Alle kommer på en eller annen måte i berøring med skoleverket.

Innenfor kategorien faglige ferdigheter, er lese- og skriveopplæring et sentralt og viktig tema. Det sier seg selv, da lesing er nøkkelen til læring. I denne artikkelen vil fokuset generelt rettes mot god lese- og skriveopplæring, og spesielt mot god praksis og mestring for dyslektikere. Jeg mener det er et meget relevant tema fordi jeg opplever at skoledebattene i media ofte har for liten pedagogisk vinkling og for lite fokus på god praksis. Vi må skifte fokus fra alt det som ikke fungerer og heller vise til det som fungerer. Skal vi ha en god offentlig skole, må vi ha debatt og stille krav om kvalitet, og vi må vite hva som skjer i skolen.

Enhetsskolen

Den norske enhetsskolen skal møte elevene på en måte som gir dem mulighet til å lykkes best mulig ut fra sine egne forutsetninger. Opplæringsloven gir alle elever rett til utdanning gjennom ei tilpassa opplæring. Men tilpassa opplæring etter § 1.3 er dessverre ikke godt nok praktisert i skolen, og det er for store forskjeller fra kommune til kommune, og fra skole til skole.  Mange skoler hevder dessverre at de ikke kan gi dyslektikere tilrettelegginger, fordi de ikke har vedtak etter §5.1 i opplæringsloven. Det er selvsagt feil. Elever med dysleksi har krav på ulike tilrettelegginger og bruk av digitale verktøy/hjelpemidler.

Samfunnet ønsker en god skole for alle sine elever, og vi har generelt en god skole i Norge. Men det betyr ikke at der ikke er et forbedringspotensial. Vi vet i dag mye om hvordan skolen kan favne alle elevene enda bedre, og rundt om i klasserommene er det et mangfold av arbeidsmåter. De senere årene har en fått mye kunnskap om «den gode skole» og dens interne systemer. Det er kunnskap som i større grad bør nå ut til allmennheten.

Etter et langt liv i skoleverket med skiftende læreplaner og utallige forsøksprosjekter, hvor noen har vært vellykket, mens andre har kokt bort i kålen, ser jeg med spenning på at nok et nytt læreplanverk skal være ferdig til implementering i 2020. Læringsmålene er en side i en ny plan, veien til å nå målene en annen. Og kanskje den mest interessante? Hva vil en slik plan favne av nyere forskning om god læring, læringsteori og arbeidsmåter. Uansett hvor god en lærer er i matematikk, så må han/hun også være dyktig i praksisteori for å bli en god lærer og formidler. Læreren er skolesystemets drivkraft. For elever med dysleksi er deres læringshistorie, måloppnåelse og mestring særlig avhengig skolens interne rutiner og av lærernes handlingskompetanse. 

Den gode skole

Kompetansen om «den gode skole» har vi gjennom nyere forskning og skolebaserte erfaringer. Men hvordan omsette den i praktisk pedagogisk arbeid ute i skolene?  Det er skoleeiernes ansvar å se til at deres skoler driver god praksis. En god skole vedtas nemlig ikke, den skapes ved bevisst og systematisk arbeid. Gjennom målretta innsats fra lærere, skoleledelse og skoleeier. Det hevdes at frafallet i vgs starter i småskolen. Er det slik? Kanskje langt på veg. Får elevene for dårlig grunnleggende lese- og skriveopplæring, vil de lett bli hengende etter i hele skoleforløpet. For å unngå det, må det arbeides systematisk og målrettet i skolen. I en god skole for alle handler det først og fremst om å bli møtt av et velfungerende system som fanger opp elever og setter i gang tiltak som fungerer. Man trenger med andre ord ikke enkeltvedtak om spesialundervisning for å få tilrettelegginger. Min erfaring er at svært mange dyslektikere ikke har behov for spesialopplæring, dersom de får ei god tilpassa opplæring tidlig. De fleste ønsker å følge læreplanens fagmål (noen med lavere måloppnåelse). Selvfølgelig må det søkes bistand hos pp-tjenesten dersom en bekymrer seg for elevenes læringsutvikling og eventuelle behov for spesialundervisning. Da kan skolene/foresatte be om en sakkyndig vurdering ut fra Opplæringslovens § 5.3.

Organisasjonen Dysleksi Norge har sett behovet for en bedre praksis for elever med lese- og skrivevansker. Derfor har Dysleksi Norge satset på skoleprosjekter de senere årene.  Se www.dysleksinorge.no

Kort om dysleksi

Elever med dysleksi trenger struktur og tydelige beskjeder.  Elever med dysleksi har en fonologisk svikt. Fonologi betyr hvordan lydene fungerer i språk. Derfor er det viktig at de får god opplæring i å skille mellom bokstaver og bokstavlyder. De må lære seg alle lydene i språket og hvordan lydene skrives. De må lære seg å trekke sammen lyder, de må automatisere lydbildene og så må de lære grunnleggende stave- og rettskrivingsstrategier. I tillegg er det viktig at de utvikler et stort vokabular.

Vær obs på:

  • Vansker med å skille mellom bokstavlyder (f.eks. lytte ut første og siste lyd i ord).
  • Påfallende problemer med lesing sammenlignet med barnets øvrige læringsevne.
  • At dyslektikere er like forskjellige som alle andre elever.
  • At dyslektikere leser sakte og bruker mye energi på selve avkodinga. Noe som igjen kan påvirke leserens innholdsbearbeiding.
  • At skrivefeilene kan tilta når kravene øker.
  • Problemer med engelsk, særlig skriftlig.
  • Følgevansker som problemer med: Å finne ordene, håndskrifta, rom og retning, tid og klokka, minne m.m.

Skole og hjem må samarbeide tett med motivasjon for læring. Dersom barn sliter med leseprosessen, kan det lett medføre motivasjonssvikt. Noe en på alle måter må forebygge. Se også boka Det er ord bak bokstavene, 2017. En håndbok om dysleksi for ungdom av Lisbeth Iglum Rønhovde og Åsne Midtbø Aas.

Lovpålagte rettigheter

Elever med dysleksi har rett på tilpassa opplæring, PC og datatekniske hjelpemidler/læremidler, utvidet tid, særskilt tilrettelegging ved prøver og eksamen jfr. §3-32. Det må søkes om tilrettelegging ved eksamen. Disse rettighetene er ikke forbundet med enkeltvedtak om spesialundervisning, men til en dysleksidiagnose. Derfor er kartleggingsrutiner viktig av hensyn til elevenes rettssikkerhet. For en dyslektiker er det svært viktig å opparbeide rutiner i pc-bruk i god tid før ungdomsskolen.

Elever med dysleksi kan få støtte på kr. 3200 fra NAV dersom fagpersoner dokumenterer at utstyret skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. Ellers er det mye ulik praksis rundt om i kommunene/skolene. Noen steder får dyslektikerne PC eller nettbrett på skolen ved en diagnose. Mange steder får elevene disponere egen PC fra ungdomsskolen.

Noen aktuelle hjelpemidler/verktøy: Bruk av PC med stavekontroll, Lingdys, TextPilot og CD-ord. Lydbøker, talesyntese eller en person som leser opp oppgavetekst og/eller det eleven selv har skrevet.

Dysleksivennlige skoler

Dysleksi Norge startet prosjektet «En dysleksivennlig skole» i 2005. Siden da har vi fått nærmere 70 dysleksivennlige skoler i Norge. I Troms fylke finner vi tre av disse. Det er:

Borkenes skole, Kvæfjord

Solneset skole, Tromsø

SMI-skolen, Tromsø

Det er organisasjonen Dysleksi Norge som godkjenner og sertifiserer skolene.

Nedenfor presenteres noen kriterier og kjennetegn ved de dysleksivennlige skolene:

  • Har et inkluderende og aksepterende miljø.
  • Har gode systemer og kompetanse på å finne de som har vansker.
  • Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk.
  • Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
  • Setter raskt inn tiltak som fungerer. Har et sett av modeller og kurs som kan settes i gang.
  • Er gode på å bruke mulighetene IKT gir.
  • Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
  • Er både små og store, i fattige og rike kommuner.
  • Har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner.
  • Evner å se forbedringspotensialet og har vilje til å endre praksis.

Det vises også til boka Dysleksivennlig skole – et brukerperspektiv på god skole, utgitt av Dysleksi Norge i 2015.

En dysleksivennlig praksis er god for alle

Forståelse for og innsikt i læringsmiljøets betydning er en viktig faktor i lærerens praksisteori. Praksisteori handler, slik jeg ser det, om kunnskaper som gjør en lærer bedre i stand til å foreta handlingsvalg og vurderinger i skolehverdagen. Det er avgjørende at barn og unge opplever trivsel i skolen, utvikler lærelyst og motivasjon slik at de ønsker å bruke tid på skolearbeidet. Da blir det viktig å finne en vei som gir best mulige vilkår for alle elever. Det gjør en dysleksivennlig praksis. Selv om en skole ikke ønsker å søke om sertifisering som dysleksivennlig skole, anbefales det å se til konseptet «dysleksivennlig praksis» i regi av organisasjonen Dysleksi Norge. En dysleksivennlig praksis kan forståes som et navigasjonssystem for riktig veivalg til god undervisning for alle elever, ikke bare elever med lese- og skrivevansker. Konseptet er basert på forskning, realkompetanse og god praksis som bidrar til å skape gode læringsbetingelser i en god skole. En dysleksivennlig praksis opprettholdes gjennom systematisk arbeid og videreutvikling på fagområdet. Et konsept jeg mener vil bidra til bedre lese- og skriveferdigheter, bedre motivasjon, bedre studiekompetanse og bedre livskvalitet i det obligatoriske skoleløpet. Noe som er utrolig viktig i vårt komplekse samfunn. Det vil igjen gjøre morgendagens voksne bedre rustet til å mestre de krav vårt demokrati stiller til sine borgere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse