Annonse
Da Norge ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169 i 1990, anerkjente staten samene som et urfolk i Norge. Foto: Scanpix

Ja, samene er et urfolk

Samenes status som urfolk eksisterer uavhengig av DNA-sporing og genforskning.

Spørsmål om hva som skiller urfolk fra nasjonale minoriteter utgjør dagsaktuelle debatter verden over, såvel politisk som akademisk.

Odd Handegård stiller i sitt innlegg i Nordlys mandag 22. august spørsmålet: “er samene et urfolk?” Etter en gjennomgang av nyere genforskning om ulike folkegruppers opphav, som han uten videre knytter til moderne forståelse av etnisitet og begrepet urfolk, konkluderer han med at det “passer dårlig å kalle [samer] et urfolk (i betydningen “de som kom først”).” Men Handegård overser det faktum at samenes status som urfolk eksisterer uavhengig av DNA-sporing og genforskning.

For når Handegård spør om “når og hvordan samene kom til Finnmark”, tar han utgangspunkt i en vanlig misoppfatning om forståelsen av urfolksbegrepet, som vi her ønsker å kommentere. Det kan også være på sin plass å påpeke at det tradisjonelle samiske bosettingsområdet på norsk side dekker store deler av Nord- og Midt-Norge, og ikke bare Finnmark. Så hva inneholder urfolksbegrepet og hvem gjelder det for?

Først og fremst er det viktig å poengtere at det ikke finnes én internasjonalt fastspikret definisjon på urfolksbegrepet. Gjennom internasjonale prosesser etter andre verdenskrig har imidlertid urfolk selv i dialog med statene bygd opp en forståelse av begrepet. I 1990 ratifiserte Norge den internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjon om urfolks rettigheter (ILO nr. 169). Konvensjonen beskriver hvem konvensjonens beskyttelse skal gjelde for, og vektlegger historisk kontinuitet, territoriell tilknytning og at urfolk “gjennom sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap.” I tillegg vektlegges retten til selv å identifisere seg som urfolk, og statens plikt til å anerkjenne denne retten.

Konvensjonen slår fast at urfolk er “folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt.” Særlig dette punktet forklarer hvorfor samer er urfolk, til forskjell fra nordmenn. Et typisk kjennetegn på et urfolk er altså at de bebodde et landområde før statsgrensene ble etablert.

Denne erkjennelsen – det at et folk hadde brukt et område i uminnelige tider – var årsaken til at grensetraktaten av 1751, mellom det som i dag er Norge og Sverige, fikk et tillegg, den såkalte Lappekodisillen. Hensikten med kodisillen var at «den lappiske nasjon skulle bestå». Et av kjernepunktene var at samene som drev med reindrift fortsatt skulle kunne flytte over grensen som nå var etablert i beiteområdene deres. Som et grunnlag for grenseforhandlingene gjennomførte grensekommisær Schnitler en rekke vitneavhør i tida 1742-45, der han uttalte: «Den Lappiske Nation har i ældgamle Tider være et frit Folk, indtil Naboerne, de Norske, Svenske og Novgorodske Russer have tvunget dem til, at være sig Skatt-Skyldige». Allerede for over 260 år siden forstod og erkjente man altså at det var nødvendig å fastslå noen rettigheter for å sikre at samene kunne bruke områdene de alltid hadde bebodd og brukt.

Dette illustrerer at innholdet i og forståelsen av urfolksbegrepet strekker seg langt tilbake i tid. Da Norge ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169 i 1990, anerkjente staten samene som et urfolk i Norge. Det er her viktig å poengtere at denne juridisk bindende konvensjonen ikke vektlegger hvorvidt et urfolk “kom først”. Konvensjonens beskrivelse av urfolk utelukker heller ikke en historisk sameksistens og kulturell kontakt mellom ulike folkegrupper. Vi bor, og har alltid bodd, i et multikulturelt område.

Vi vil for øvrig vise til Kommunal- og moderniseringsdepartementets informasjonsside om urfolk og minoriteter for ytterligere informasjon om vilkår for at en folkegruppe regnes som urfolk. Spørsmål om hva som skiller urfolk fra nasjonale minoriteter utgjør dagsaktuelle debatter verden over, såvel politisk som akademisk. For de som er interessert tilbyr UiT Norges arktiske universitet flere studieprogram og enkeltemner hvor urfolksbegrepet og forståelsen av urfolk, samt lignende temaer, blir diskutert. 

Senter for samiske studier, UiT – Norges arktiske universitet:

Anna Afanasyeva

Camilla Brattland

Else Grete Broderstad

Kristin Evju

Kajsa Kemi Gjerpe

Eva Josefsen

Torjer A. Olsen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse