Annonse
HEFTIG DEBATT: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i debatt over telefonen med Bardu-ordfører Toralf Heimdal i Dagsnytt 18, 12. september. Skjermdump fra NRK

Ja vel, statsråd?

Det jeg ikke var forberedt på var «takling i knehøyde» og et sinne og en aggresjon som jeg ikke har opplevd tidligere. Jeg ble dessverre helt satt ut.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er kraftig på defensiven. Den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet er stadig mer desperat. At en ordfører som meg blir taklet i knehøyde av en statsråd får jeg vel bare finne meg i, når jeg kaster meg inn i kampen. Men skal vi som innbyggere akseptere å bli ført bak lyset av en statsråd og statssekretær som fordreier virkeligheten i uredelig forsvar av dårlige forslag? Nei. Vi må ta til motmæle.

Det er lett å gå seg bort i store tall. Det kunne virke som jeg også gjorde det i debatten med statsråden i Dagsnytt 18 for en uke siden. For en statsråd som er hardt presset mellom forsvarsfaglige behov og finanspolitiske begrensninger er det selvsagt kjærkomment å kunne ta ut noe av frustrasjonen på en lokalpolitiker. Hvor mye hun, regjeringa og landet vinner på at landets forsvarsminister avfeier innvendinger og spørsmål fra folket, er en annen sak.

Mitt hovedanliggende, som druknet i statsrådens aggressive motangrep, var det langsiktige kostnadsbildet innenfor forsvarssektoren. Jeg påpekte at det i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ligger 674 milliarder til drift de neste 20 år, med at dette er redusert med 39 milliarder i regjeringas langtidsplan (LTP), til 635 milliarder. Jeg ble da kontant avbrutt av forsvarsministeren med følgende: «Dette er jo ikke riktig, det er jo bare tull».

Jeg må innrømme at jeg kom litt bakpå da hovedargumentet mitt så kontant ble trumfet ut som tull. At jeg dermed ble en avvisende, arrogant statsråd totalt underlegen får så være. En statsråd med flere perioder på Stortinget spiller i en annen divisjon enn en ordfører uten rikspolitisk erfaring. Med Troms-dokumentet og andre konkrete spørsmål og innvendinger har vi i Troms selvsagt erta på oss makta, og statsrådens frustrasjon er åpenbart stor. Så stor, at en ellers dyktig politiker så seg nødt til å ta i bruk den simpleste hersketeknikk, ved stadig å spørre meg – i stedet for å svare på mine spørsmål: ”Har du lest langtidsplanen?” Selvsagt har jeg det. Men har statsråden svart på mitt spørsmål? Nei.

Derfor gjentar jeg det: Er tallene riktige, eller er det bare tull, som statsråden uttalte i Dagsnytt 18? Tallene stammer fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og er lagt fram av Dagbladet. Dagen etter debatten fikk jeg tallene bekreftet av Dagbladet, som sitter på det aktuelle dokumentet fra FFI. Forsvarsministeren avviste tallene som tull, men har fortsatt ikke dementert dem, slik hun hevdet i debatten. Selv en dreven debattant som Søreide kan selvsagt ordlegge seg uheldig i en oppheta debatt. Jeg håper det er forklaringa, og at vi ikke har en forsvarsminister som i mangel på faglige argumenter tyr til usannheter.

På toppen av dette har regjeringen prioritert nye P-8 overvåkingsfly, til erstatning for dagens P–3 Orion. Det er ei løsning Forsvarssjefen ikke ville prioritere og som trolig er ca. 20 milliarder dyrere. Regjeringa har altså lagt inn nye ekstrakostnader i en ramme som fra før var redusert med 39 mrd. Totalt ligger det an til driftsreduksjoner på 59 mrd før Landmakten skal utredes. Hvem tror at Hær og Heimevern kommer styrket ut av dette?

Før Dagsnytt 18-debatten var jeg forberedt på en saklig diskusjon om økonomirammer, retningsvalg og prioriteringer. Det jeg ikke var forberedt på var «takling i knehøyde» og et sinne og en aggresjon som jeg ikke har opplevd tidligere. Jeg ble dessverre helt satt ut.

Urealistisk interneffektivisering er regjeringas måte å få ei uløselig ligning til å gå opp. Reduksjoner i Hæren er måten regjeringa skal saldere forsvarsbudsjettet på, allerede på kort sikt. Moderniseringsprogrammet Stortinget har vedtatt skal skyves på. Det er dramatisk for Hærens operative evne. Da er det dramatisk også for landets forsvarsevne. For hele landet.

Regjeringa foreslår en faglig sett helt unødvendig ny utredning av Hæren. Som om den ikke ble utreda som del av FMR, eller i en rekke runder før det. En ny utredning er ikke nødvendig, med mindre den enten skal dekke over at det ikke finnes politisk vilje til å investere i nytt, nødvendig materiell til Hæren i 2017-budsjettet, eller at det er del av en større plan for å kvitte seg med dagens hærstruktur. Den ene utelukker ikke det andre.

Vi skal altså utrede landmakten med følgende utgangspunkt: Landstyrkene skal løse sine utfordringer for rundt 59 milliarder mindre enn det Forsvarssjefen så på som et absolutt minimum. Rammene er så trange at landmakten ikke lenger vil kunne utgjøre kjernen i det norske forsvaret. Det er her jeg trekker konklusjonen om at Hæren vil avvikles, noe statsråden også avviste som tull. Selvsagt gjorde hun det. Ingen vil ta ansvar for å legge ned Hæren, og ingen vil vedgå at de gjør det. Men er det ikke nettopp det som skjer? Jeg er ikke den eneste som har sagt det. Andre, med tung fagmilitær kompetanse, mener det samme.

Det er lett å se hvor den nye retninga kommer fra. Som en av landets mest tillitsvekkende forsvarseksperter, flaggkommandør Jacob Børresen, skriver i siste utgave av Norsk Militært Tidsskrift, etter å ha analysert dokumentet på oppdrag for publikasjonen: Langtidsplanen er selvsagt regjeringas forslag til Stortinget, men i virkeligheten er den Sverre Diesens plan, fastslår han. Den tidligere forsvarssjef lar nemlig aldri en sjanse gå fra seg til å angripe den Hæren han selv, som forsvarssjef, var med på å anbefale. Han vil ha bort den mekaniserte brigaden, og få inn offensive, såkalte strategiske våpen. Dette synet deles av generalens samboer, kontreadmiral Elisabeth Natvig, som ledet arbeidet med FMR. Da gjorde hun flere framstøt for å skyte ned den Hæren Stortinget gjennom flere tiår ha besluttet at nasjonen skal ha. Så fikk hun en ny sjanse med LTP. Dermed ble også Forsvarssjefen overkjørt. Jeg kan umulig være den eneste som mener det er betenkelig at samme dama har ansvaret både for FMR og LTP.

Samboerne har ifølge Diesen aldri diskutert innholdet i disse prosessene på privaten. Vi får uttrykke glede på deres vegne: Det må være et personlig lykketreff å finne en partner som også deler et så sjeldent fagmilitært syn dette. Det er ikke mange, verken i Forsvaret eller NATO, som tenker som dem.

Det alvorligste er ikke at statsråden har latt seg forlede av Diesens farlige tankegods, men at hun har fått sin regjering – danna av Høyre og Fremskrittspartiet, som sjøl regner seg som solide forsvarspartier – med på galskapen. Nå er det mye som tyder på at gangsynet på grasrota er bedre enn i regjeringskontorene, for det murres kraftig i begge partier. Vi får håpe på at Stortinget viser fornuft og tar ansvar. For landmakten har alltid utgjort og vil for all framtid utgjøre kjernen i det norske Forsvaret.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse